JanNoWriMo, kino-ideer og et dikt tilegnet Regine Stokke

Jeg føler meg bittelitt mislykket nå for jeg skrev jo på Nanowrimo i november, men jeg ble langt i fra ferdig med historien og nå må jeg liksom bli ferdig i løpet av de neste to dagene for at planene mine om å ha det som julegave til en som ikke har en anelse om det skal kunne bli noe av og det føles liksom som om jeg har mistet evnen til å skrive nå. Og jeg blir så frustrert over meg selv siden jeg ikke skriver nok for jeg vet jo at når jeg først kommer inn i det vil ordene flyte og særlig nå når jeg skal skrive den mest romantiske og klisjé-herlige delen der alt liksom skal ende godt til slutt og alt det der. Jeg VET hva som er planen, det er bare så sinnssykt inni hampen umulig å få det ned på papiret. Men det ordner seg vel og jeg skal slutte å dele frustrasjoner og bare meddele annen informasjon av generell og mindre generell art til alles sikkert enorme underholdningsverdi.
***
Jeg har tenkt å være med på JanNoWriMo (http://janno.ymakadomain.com/) som kort oppsummert er akkurat det samme som Nanowrimo bare at det er i januar og man kan sette andre mål enn 50 000 (mitt mål skal for eksempel være 31000, altså 1000 ord hver dag gjennom hele januar og det kan gjerne bli lenger).  En annen relevant forskjell fra Nanowrimo er at man under Nanowrimo helst skal ha et nytt og ubrukt konsept, men på JanNoWriMo kan man godt ha et konsept man har begynt på flere ganger før og sånt og derfor skal jeg kanskje velge en av de konseptene jeg har påbegynt opptil flere ganger før siden jeg vil ha et førsteutkast av noe som jeg deretter kan redigere litt og så eventuelt sende inn til et forlag siden jeg har planer om å bli forfatter i løpet av 2010 (om jeg så må skrive syv ulike romaner og en del diktsamlinger og diverse annet for å få drømmen oppfylt). Neste år er et år jeg har litt tro på siden det er året jeg fyller 25 (grøss og gru), året jeg forhåpentligvis får sett noen musikaler jeg har sykt lyst til å få sett (jippi!), året da jeg har tenkt å få lest både "Moby Dick" og "Don Quijote" og året da jeg skal satse skikkelig på forfatterdrømmen ved å sende inn ting og tang til diverse forlag og delta på masse skrivekonkurranser siden jeg jo ikke blir forfatter av å bare sitte og drømme om det. Jeg må skrive, jeg må sende inn og til slutt kan de største mirakler skje kanskje, det er da lov å håpe 😉
 Og ja, jeg er sprø som begir meg ut på sånne ting som Nanowrimo og JanNoWriMo og jeg vet ikke hva, men det gir liksom drivkraft til å faktisk skrive og ikke bare ha ideer om å skrive og sånt er viktig for forfatterspirer som meg =0)

Ellers så har kanskje noen fått med seg at James Cameron (mannen bak "Titanic") har en überambisiøs film ute snart ved navn "Avatar" og jeg har funnet ut at jeg på ett eller annet tidspunkt bør få sett den bare for å kunne ha en formening om den selv, dessuten kan det bli veldig bra. Problemet er at jeg går på kino alene i de fleste tilfeller og gjerne vil se denne sammen med noen. På samme tid har jeg en rekke personer på lenkelisten min som jeg gjerne skulle møtt i virkeligheten og funnet på noe sammen med. Derfor foreslår jeg dette; om du er på lenkelisten min (eller er en som ellers leser og av og til kommenterer, men ikke er lenket til enda), har muligheten til å dra på kino i Oslo en gang mellom den 27. desember og 4. januar og har lyst til å enten se "Avatar" eller treffe meg eller begge deler så ser jeg gjerne "Avatar" sammen med deg en dag i ferien (og jeg har også mulighet førstkommende helg). Hvis noen skulle være interessert i å bli med på noe sånt er det bare å skrive det i en eventuell kommentar til dette innlegget og så kan vi avtale nærmere på msn eller på Facebook eller mail eller noe sånt. Passer det ikke for noen er det ikke noe problem for meg å se den alene altså, men jeg kan jo foreslå ting og om ikke annet så viser dette at jeg er åpen for å finne på ting sånn hvis noen andre plutselig skulle få noen liknende ideer selv på et annet tidspunkt. For jeg syns dere på lenkelista mi virker som oppriktig ålreite personer og jeg skulle gjerne blitt bedre kjent med folk enn det jeg er. Men dette er altså bare en ide som bare kan overses blankt om så er ønskelig 😉
***
Men nå tenkte jeg å fokusere på noe helt annet. Jeg var en av de mange som ble rørt av bloggen til Regine Stokke (som døde for kort tid siden dessverre), en blogg man finner her: http://sinober.blogg.no/. Så jeg syntes følgelig at det var inderlig trist da hun døde og skulle egentlig skrevet et ordentlig innlegg tilegnet henne. Men sånt er vanskelig og jeg vet liksom ikke hva en skal si helt, dessuten takler jeg av en eller annen grunn ikke å bruke ordet "kondolerer" siden det i mine ører høres så upersonlig ut og gir meg en sånn legekorridor, tannlegeluktfølelse som jeg ikke liker i det hele tatt. Så jeg prøvde å skrive et dikt, for det gjorde jeg da Hildring på Skrivebua døde (og endte tilfeldigvis opp med et av de diktene jeg har blitt mest fornøyd med noensinne) og det føles som en ganske riktig måte å formidle tanker på. Og jeg har posta det diktet jeg endte opp med til Regine Stokke enkelte andre steder, men tenkte å også la det avslutte dette innlegget siden det uansett er fint å avslutte noe med en liten dose ettertenksomhet og jeg ellers sikkert bare har babla svada, svada, svada. Dette gir kanskje litt mer mening…

Takk likevel (til Regine Stokke)

Verden er ikke rettferdig,
ingen kan helt være trygg,
men vit at jeg nå om jeg kunne
ville skapt et rettferdighetsbrygg

om ord kunne bragt deg tilbake,
om tanker, en bønn, et smil

for jeg smiler over alt du har lært meg i bloggen dins skjøre stil

Livet er langt i fra evig,
tiden kan vandre for fort,
men vit at jeg nå om jeg kunne
ville tryllet all smerte bort

om ord kunne båret noen mening,
om drømmer, et håp, en tro

for jeg tror at ditt liv hadde mening og den troen kan bygge en bro

Og jeg vet at jeg aldri deg kjente, men det føles slik likevel
for når du skrev om kampen for livet var det helt som å se deg selv

i ord, i bilder, i alt er livet dagen som en gang blir kveld

Verden er ikke rettferdig,
men det finnes en ørliten trøst
og det er de tanker du vekket
før din tid gikk til vinter fra høst

og om ord hadde virkelig lindret,
om ønsker blant stjernespinn

for jeg vil gjerne si no fornuftig, men alt går i spinn i mitt sinn

(men takk likevel kan jeg si deg og la ordene føres av sted
og takk, bare takk for alt
og jeg håper du nå får fred)

5 kommentarer
    1. sv: Vi har satt grensen på 23, og jeg skrev grunnen til det. Her kommer den igjen:
      Det tar lang tid å skrive en bok, og vi vil at forfatterene våres skal gi ut flere bøker enn bare 1. Hvis noen er 25 år og liksom skal bli gitt ut, da blir det bare 1 bok. Forfatterene våres kan være der til de er 25 år.
      Håper du forstår 😉
      Vi liker å høre folk sine meninger, og vi synest ikke den kommentaren var negativ:) Det er veldig kjekt å lese at du har troen på oss, og at du liker konseptet.
      Tusen takk, og god jul til deg også 🙂

    2. Stå på forfatterdrømmen, sier jeg bare! Herre, du er jo uendelig mye mer viljesterk enn meg, for eksempel, som takler Nanowrimo og greier og greier. Jeg trur du kan greie det hvis du vil, jeg!
      Jeg har tilfeldigvis ekstremt lyst til å se Avatar, men jeg er litt usikker på om jeg er på østlandet i den perioden eller ikke. Skal gi beskjed når jeg veit ting sikrere ;3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg