Et slags oppsummeringsinnlegg som handler om året 2009 og litt annen generell babling

I det store og det hele så er jeg fornøyd med 2009. Det var ikke spesielt begivenhetsrikt på noen som helst måte, men det har skjedd en del fine ting og jeg skal gjøre en liten oppsummering av det nå med en gang.

2009

– året da jeg begynte å trene

Hadde noen sagt til meg på nyttårsaften i 2008 at 2009 ville bli året da jeg begynte å trene hadde jeg sett rart på dem og himlet med øynene og forklart hvordan jeg er så langt unna treningstypen man kan komme, ukordinert og lat som jeg er. Men i mai skjedde mirakelet som fikk min bestevenninne til å tenke at nå sto ikke verda til påske, jeg begynte å trene på Condis og det holder jeg på med fortsatt. I juleferien har det blitt litt mindre trening og mer usunn moro riktignok, men ellers så trener jeg nå to ganger i uka og det har jeg gjort i over et halvt år nå og det skal jeg fortsette med i 2010. Og jeg er fortsatt ikke treningstypen, jeg er fortsatt ukordinert, usportslig, elendig i bortimot alt som krever fysisk intelligens og aldri spesielt fristet av å gå opp til treningsstudioet for en time med spinning eller linedance, men jeg gjør det og ser at det er lurt. For det første har jeg gått ned noen kilo visstnok (jeg veier meg aldri lenger, men jeg har fått kommentarer om at jeg har blitt tynnere) og det er ikke noe jeg bryr meg spesielt mye om, men det er jo en fin bonus, særlig for en person som har former, som er liten og rund med bollekinn og ikke velsignet med høy forbrenning (noe jeg til en viss grad misunner de som har, selv om det å være naturlig tynn sikkert har sine svake sider det og). Dessuten ser jeg hvordan jeg faktisk blir mer kordinert for hver linedancetime jeg tar og hvordan jeg i økende grad greier å holde følge med rytme og takt og musikk og slikt. En annen ting med å trene er at jeg tidligere ikke trente i det hele tatt, da jeg gikk på videregående hadde jeg i alle fall gymtimer, men etter det så var det ingenting som gjorde at jeg trengte å gjøre noe fysisk aktivitet, jeg gikk til t-banen og på shopping i sentrum av og til og ellers satt jeg nitti prosent av tiden, i tillegg til at jeg elsker godteri, kjeks og andre usunne ting. Nå gjør jeg noe fysisk i hvert fall og jeg klarer til og med og like det litt, linedance syns jeg for eksempel er oppriktig morsomt. Også føler jeg meg flink og den følelsen er en god følelse, så absolutt.

– året da forfatterdrømmen i enda større grad enn før var i fokus

I 2009 var det hele to personer jeg kind of kjenner som ga ut bok, Christian Valeur og Kristine Oseth Gustavsen. Disse to ga ut helt forskjellige bøker som begge likevel delte et fokus på miljøet og hvor viktig det er å ta hensyn til det, sånn i tillegg til all handlingen ellers. Begge disse nye forfatterne har jeg tatt meg i å misunne litt, men hovedsaklig mest se opp til og være imponert av og jeg unner dem begge det virkelig siden begge disse to er personer som skriver utrolig bra. Og de har videre inspirert meg for de viser at det er mulig, drømmer kan bli oppfylt og gitt meg en slik tanke om at når andre jeg kjenner kan oppnå drømmen så kan også jeg klare det. Ellers så har jeg hatt mer usikkerhet når det gjelder skriving i år enn før for det er vanskelig, fryktelig vanskelig og samtidig det morsomste i verden når man først er inspirert og i gang med noe, ingenting er så magisk som når man skriver og ordene kommer lett til deg og du bare ser hvordan du skaper noe. Men jeg tenker så mange tanker som "tenk om jeg ikke skriver bra nok til at noen forlegger vil like det" og lurer av og til på om jeg er for lite lidenskapelig interessert i det til at det vil gå. For jeg leser folk som skriver at det å skrive er noe de må og det er ikke helt sånn for meg, jeg kan la være å skrive i flere dager uten problemer, jeg er i stor grad avhengig av inspirasjon og dårlig til å tvinge inspirasjonen frem og når jeg skriver på ting som Nanowrimo og sånt så prokrastinerer jeg så mye at det er et under at jeg likevel når de 50 000 ordene man skal nå. Men samtidig så vet jeg jo at skrivingen er viktig for meg, det er en av de få tingene jeg føler at jeg virkelig får til og jeg har faktisk klart og skrive Nanowrimo også i 2009 og endte da opp med den lengste historien jeg har skrevet noensinne, en historie som med sine 72 000 ord også er en av de beste historiene jeg har skrevet under Nanowrimo. I 2006 skrev jeg den Nanowrimo-fortellingen som føles mest komplett og som jeg i løpet av 2010 har et lite mål om å redigere for så å kanskje sende til et forlag, men som samtidig har en god del digresjoner og som nesten er for fantasifull om mulig. I 2007 ga jeg opp, men endte opp med en fantasyhistorie på 30 000 ord som jeg på ett eller annet tidspunkt har håp om å skrive videre på. I 2008 skrev jeg en historie som jeg likte veldig godt da, men som jeg nå er veldig skeptisk til siden den ikke bare var full av digresjoner som 700 ord om dørers historie, men også bugnet av sangtekster med ekstremt liten relevans til historien. Men historien jeg skrev i 2009 hadde et konsept om vennskap og usynlige venner som jeg virkelig likte og ble kanskje ikke noe litterært mesterverk, men det ble en historie jeg hadde lest selv og antakelig likt veldig godt. Og her ble jeg ganske lei alt sammen etter hvert som jeg skrev, men det var en rød tråd hele veien, det var vennskap og kjærlighet i fokus og det var mye mindre sangtekster og digresjoner enn før, i stedet hang alt mer sammen og det gjør at jeg tross alt er ganske så fornøyd med resultatet. Videre var dette året da jeg sendte en diktsamling til et forlag og den ble refusert, men det går bra for de fleste blir refusert både en og to ganger før de blir publisert og det var en veldig interessant erfaring å ta med seg. Og det viste meg at jeg tør å prøve og sende inn ting, noe jeg skal prøve mange flere ganger etter hvert som årene går for jeg SKAL bli forfatter. Jeg skal, og det om jeg så må bli refusert 999 ganger før min tid kommer, og jeg skal aldri gi opp skrivingen for det er så gøy å leke med ord, og skape karakterer, å bruke fantasien i en fortelling, å skape noe eget og det er med andre ord ikke det minste rart at jeg har tenkt å skrive flere romaner i løpet av 2010 (altså ikke kun skrive bøker under Nanowrimo, men i andre måneder og).

– året da jeg ble mer realistisk

Jeg har tidligere tenkt at jeg kan studere det og det og drive med en hel masse samtidig og i det hele tatt hatt en god del ambisjoner, men i 2009 ble jeg brakt mer ned på jorda og innså at jeg ikke kan gjøre alt. For eksempel ser jeg nå at jeg egentlig ikke er studietypen og at det er bedre om jeg først får meg en jobb, jobber noen år og så eventuelt tar noe deltidsstudier eller studerer igjen når jeg nærmer meg 30, men ikke tenker på sånt nå. Dessuten har jeg egentlig mest lyst til å drive med noe som jeg bare kan tenke på når jeg er når jeg er på jobb og så overse når jeg kommer hjem, med studier følger det med lekser og eksamener og slike ting som jeg ikke er spesielt glad i, men om jeg får jobb på bokhandel eller en annen type butikk eller noe sånt kan jeg tenke på jobb når jeg er på jobb og så kose meg hjemme når jeg er hjemme. Videre har jeg begynt å innse at jeg kanskje har litt for høye eller lave forventninger til ting, enten har jeg gjerne veldig tro på noe (som en film eller en musikal eller noe liknende) og er positiv til noe eller så er jeg skeptisk og mer pessimistisk overfor noe (som å gjøre ting som jeg ikke har gjort før og slikt). Og egentlig er det sånn at jeg oppriktig misliker bare tanken på å være realistisk, som om det byr meg fysisk i mot siden det er så lite karolinsk, men jeg ser at det egentlig nok er det lureste og skal prøve å la vær å tenke "oi, dette blir så sinnsykt fantastisk at det er helt magisk" når jeg ser den nye animasjonsfilmen til Disney i februar. Samtidig skal jeg prøve å la være å tenke "dette går til helvete" hver gang jeg må gjøre i stand salater eller prøver en ny treningstype eller støvsuger hos faren min. Og å være realistisk og mer objektiv vil bli utrolig vanskelig, men jeg skal prøve og hvis jeg først skal være noe skal jeg velge optimismen fremfor pessimismen selv når det gjelder kjedelige ting.

– året da jeg ellers

leste over 100 bøker bekymrende nok (jeg har ikke noe liv), irriterte meg over småting siden jeg ikke fant noen store ting å irritere meg over, spilte masse Nintendo og så en del nye filmer, oppdaget og falt pladask for musikken i musikalen "Spring Awakening" (<3 deluxe, I'm just telling you), fikk tak i haipennen min (som er kongen av genialitet), ble enda mer glad i grafiske romaner og tegneserier generelt, innså i større grad at jeg tror jeg er den typen som gjerne kan være singel hele livet uten å føle at noe mangler, gjorde storslåtte kulturelle ting som å lese "Bildet av Dorian Gray" og "Flowers for Algernon" og fant ut at jeg egentlig er ganske flink til å lage plakater og sånt i Photoshop 🙂

Med andre ord har 2009 vært et interessant år og jeg er helt klar for 2010 (som er året da jeg vil få sett "Spring Awakening" på Oslo Nye Teater (jeg har billett og alt, jippi!!!) og allerede har bestemt meg for hvilke premier jeg skal kjøpe til meg selv om jeg klarer Nanowrimo i november 2010 også ("Skjønnheten og Udyret" på dvd, jeg har ikke VHS-utgaven min lenger tydeligvis dessverre, og "Epic Mickey", som er et spill jeg også må vie et innlegg til snart kjenner jeg).
***
Og ellers skal jeg meddele en interessant plan jeg har for bloggen min i år (sånn utenom å sørge for å ha en mengde kule selvdesignede headere i løpet av året) og det er og ha et innlegg på slutten av hver måned der jeg skriver om filmer, bøker og liknende jeg har lest, sett og ellers opplevd den måneden. Noe sånt vil nemlig gjøre at jeg selv har mer oversikt og føre til at jeg vil ha en mening om enda mer. Dessuten vil det gjøre lister over alle bøker jeg har lest i løpet av et år fullstendig overflødige siden alle lesere vil ha oversikt uansett. Det er med andre ord en ide jeg har veldig tro på. I tillegg har jeg tenkt å ha mer musikalkindereggintervjuer (noe jeg drev med en stund våren 2009), men med andre temaer og sånt og jeg skal fortsette å la denne bloggen være så karolinsk som overhodet mulig, noe som i hvert fall ikke vil bli noe problem. Så 2010 blir nok også et finfint bloggeår og da sier jeg takk for meg og avslutter dette (allerede alt for lange) innlegget med et smil og et ønske om en herlig måned for alle som en =0)

3 kommentarer
    1. Dæven for et innlegg. Ja du overasket meg jeg følte meg skikelig usunn. � jeg vurderer å begynne å trene for jeg skal kansje på idrett på Lillehammer. Jeg komer inn på Hil.

    2. Yeah, jeg liker å overraske folk, det føles særlig gøy siden jeg ellers er så forutsigbar 🙂 Og dæven-et tolker jeg som at jeg faktisk hadde noe litt intelligent å komme med i dette innlegget, noe som jo er fint 🙂 Og takk for kommentar og jeg skal kommentere på bloggen din igjen snart og vi prates nok!

    3. Kansje jeg skulle slenge meg på din treningsbølge. Jeg må opp i trening vis jeg skal på idrett på Hil.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg