Karoline har sett “Avatar” og anmelder i vei

Livet mitt er egentlig toppers når alt kommer til alt, selv om enkelte blogginnlegg jeg skriver får ALT for få kommentarer irriterende nok og virkeligheten i dag innhentet meg. Og grunnen til at livet er toppers er at jeg har finfine ting som lesestoff, herlige nintendo ds-spill og en ny ide om å låne filmer på biblioteket oftere og da gjerne en del dansefilmer siden jeg jo elsker "So you think you can dance" og følgelig sikkert vil like dans på film også og da ikke bare i musikaler. Ellers så har jeg nå oppdaget enda en film jeg nok må få sett og det er filmen "Amelia" som har premiere 15 januar. Den har ikke fått så veldig gode kritikker på IMDB egentlig, men den handler om Amelia Earhart og det er en person som fascinerer meg en del siden hun var den første kvinnen som flyr over atlanterhavet og en biografi jeg leste om henne fortryllet meg skikkelig da jeg var barn. Derfor må jeg få sett filmen føler jeg og jeg håper den tross alt er fin uansett, om ikke annet så fordi den forteller om en ganske så interessant kvinneskikkelse.

Men nå kunne jeg bablet i vei, men jeg har sett "Avatar" nå og endeligvis fått skrevet en laaang og veldig grundig og gjennomtenkt anmeldelse av den som jeg nå skal fylle dette innlegget med. God fornøyelse!

Avatar-anmeldelse (kan hende det er noen spoilere her, bare advarer)

James Cameron er mannen bak storfilmer som "Titanic" og har nå laget en ny episk kjærlighetshistorie, men denne gang skjer det i rommet. Og "Avatar" er på mange måter en veldig bra film, landskap og alt mulig er ekstremt flott og vakkert, det er teknisk sett ypperlig håndverk med stilsikker filming og fotografi og det er karakterer man virkelig bryr seg om og da sikter jeg aller mest til Jake Sully, Neytiri og Grace. Skuespill og dubbing og sånt er også toppers og jeg verdsetter virkelig James Camerons innsats med denne filmen for her har han skapt en hel verden på finfint tolkiensk vis med historie og tradisjoner og mye vi kan lære av. Dessuten kan man finne en hel del samfunnskritikk som ikke spesielt gagner USA, bad guyen har for eksempel en kommentar om å angripe terror med terror som gir assosiasjoner til George Bush og hele moralen i filmen er noe vi i vår tid med miljøendringer og massevis av problemer ellers bør lytte til, moralen om å ta hensyn til naturen, vise respekt overfor andre skapninger, slike ting. Det er med andre ord en veldig fin tanke bak filmen og det er en svært god film.

I denne filmen er handlingen som følger:
Pocahontas heter Neytiri og er en Na'vi på planeten Pandora (og der finner jeg med en gang en sikkert tilfeldig referanse til "Legend of Zelda: Ocarina of times" siden feen som irriterer vettet av Link der heter Navi). John Smith heter Jake Sully (som igjen får meg til å tenke på Pixar-filmen "Monsterbedriften" der en av hovedpersonene heter Mike Sullivan og kalles Mike Sully, to så like navn som Mike Sully og Jake Sully kan umulig være tilfeldig) og er en eks-soldat i rullestol. Og så kan menneskene være i skikkelse av Navi-liknende avatarer hvis de legger seg i noen glassrektangelgreier som jeg ikke husker navnet på, noe som fører til at Jake kan utforske Pandora som avatar. Så ender det til slutt opp med at Neytiri skal lære Jake Sully om planeten sin og om å verdsette naturen riktig og mens dette skjer oppstår selvfølgelig ekte kjærleik (noe som nesten ikke er for spoiler å regne i det hele tatt siden det åpenbarer seg inderlig fort). Men så er menneskene, utenom Jake Sully, Grace og noen få andre, noen ufølsomme idioter selvsagt og i den tro at de kan ta alt de vil og ødelegge i vei og da må situasjonen reddes om den kan…

Plottet er altså egentlig Disneys "Pocahontas" opp av dage, men i rommet og med noen få forskjeller og det er litt her kritikken min ligger. Og når jeg nå skal komme med kritikk skal det i førsteomgang innrømmes at jeg vurderer filmer på litt forskjellig grunnlag. Hadde dette vært en tegnefilm signert Disney eller Don Bluth hadde jeg for eksempel aldri i verden klaget over forutsigbarhet. Men her gjør jeg det likevel og det handler bare om at filmen er så ekstremt klassisk. Visst er den engasjerende og god, men under scenene der Neytiri lærer Jake Sully om sin verden og de sakte, men sikkert forelsker seg i hverandre så ventet jeg nærmest på å høre "Colors of the wind" spille.  Det er bare veldig forutsigbart og strømlinjeformet og det skuffer meg litt siden James Cameron her hadde potensiale til å lage noe virkelig overveldende og det vi får heller er noe som er flott, så absolutt, men som blir litt som en julegave der selve innpakningen har blitt viet mer tanke enn selve innholdet. Videre er filmens bad guy litt vel typisk bad guy og vi får liksom ingen forklaring på hvorfor han er som han er og går fullstendig bananas på slutten for eksempel. Og hadde dette vært "Joker" i "The Dark Knight" hadde ikke det gjort noen ting, men her føler jeg at det er litt synd. Ellers så er de fleste karakterene forseggjort nok og jeg likte særlig karakteren Grace siden hun virket som en skikkelig bitch rett og slett på begynnelsen, men man oppriktig likte henne etter hvert som filmen fortsatte.

"Avatar" er også engasjerende og passer for de fleste, de actionfrelste får sin dose action, de som elsker romantikk får mer enn nok av det og de som liker filmer som har litt av alt får absolutt glede avdenne storslåtte filmen. Og det er bare så vakkert, det er ikke å komme bort i fra at denne filmen estetisk sett er en diger godtepose fylt med bare de beste tingene. Dessuten elsket jeg scenen der Jake er avatar for første gang og oppdager at han som avatar kan gå og bare løper av gårde i ren ekstase siden han ellers sitter i rullestol og nå føler den friheten det å kunne løpe fritt kan gi en. Akkurat det øyeblikket formidles så nydelig og er alene en god grunn til å se filmen. Og begynnelsen på
denne filmen likte jeg særdeles godt og jeg liker også veldig godt hvordan filmen slutter, det er en på mange måter veldig tilfredsstillende slutt. Og samtidig som jeg ovenfor kritiserte hvordan "Avatar" er veldig rett frem, så er det på en måte noe jeg liker litt og siden det viser at James Cameron tør å fortelle en klassisk og forholdsvis enkel og grei historie og derfor velger en helt annen rute enn Terry Gilliam som står bak filmen "The Imaginarium of Dr. Parnassus" (som jeg også nylig så og som jeg ikke tar sjansen på å anmelde siden jeg fortsatt er litt for forvirret). Filmen til Gilliam, som visstnok er hans mest tilgjengelige på mange år, er likevel så inni hampen kreativ og merksnodig at jeg enda ikke forstår hva som egentlig skjedde der og sånn sett er det litt behagelig med en historie
som "Avatar", en film som kanskje har en del klisjeer og er litt vel klassisk, men som man tross alt skjønner bæret av hele veien. All film trenger jo ikke å være dypsindig og intellektuell og dette er først og fremst en svært underholdende og storslått historie. Med det sagt så likte jeg også "The Imaginarium of Dr. Parnassus" innmari godt og anbefaler den på det sterkeste. Jeg klarer bare ikke å skrive en anmeldelse av den 😉

Men tilbake til "Avatar"…

Jeg syns altså at "Avatar" var en god film på veldig mange måter, med et godt budskap og mange gode kvaliteter og tross litt kritikk er det likevel en film som er velverdt å se og som jeg håper folk drar og ser uansett for den er verdt det og den er nok aller best på et stort lerret. Dessuten er det jo litt godt gjort hvordan denne filmen varer hele 2 timer og 40 minutter, men ikke på noen måte kjentes lang (eller den føltes litt lang for min del, men det er bare fordi jeg satt og var tissetrengt den siste timen av den) =D

Så jeg ender opp med å vippe mellom en firer og en femmer og ender til slutt opp med å gi en femmer basert på hvor vakker den er. For den er virkelig fortryllende vakker <3

4 kommentarer
    1. den er EKSTREMT rett frem, og det var mange, mange ting som plagde meg med den (kanskje jeg burde skrive et blogginnlegg om det..?).
      MEN samtidig er den uten tvil DET NYDELIGSTE JEG NOENGANG HAR SETT. På et tidspunkt begynte jeg faktisk å grine fordi alt var så vakkert og magisk og OMG FARGER! og den bare generelt lagde dagen min og sannsynligvis uka mi.
      så det jeg prøver å si er at jeg er enig med deg, I guess. fine filmen sin <3

    2. Veit du hva? Avatar er en sånn film som jeg syns at for én gangs skyld kler å være litt klassisk. Med andre ord syns jeg historien fortjener mer enn en firer. Men jæh, forskjellige smaker og meninger og alt det der…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg