SPRING AWAKENING (laaang anmeldelse skrevet av den heldige, lykkelige og generelt veldig oppstemte Karoline) =D

Tenk deg at du har en film du har gledet deg sykt til å få sett. Eller en bok du har ventet på eller et teaterstykke. I min sammenheng er det snakk om en musikal, nemlig "Spring Awakening". Tenk deg så at du får billetter til den i julegave fra din übergreie mor, men likevel deltar i konkurranser der man kan vinne billetter sånn for moro skyld. Det er det jeg gjorde og nå har jeg altså følt meg som fetter Anton denne uka siden jeg var blant 85 heldige bloggere som fikk sjansen til å se "Spring Awakening" på førpremieren på onsdag, noe som kan bevises ytterligere i eksempelvis disse bildene her:

               
Scenen er rett og slett en stor trapp tøft nok!

                  
Meg ved siden av Adil!!!

Og det er flere bilder inne på facebookprofilen min 🙂 Uansett følte jeg meg allerede etter det veldig heldig siden jeg både fikk sett en musikal før mange andre og man også fikk møte skuespillerne etterpå med det resultat at jeg har et knippe bilder og en hel masse autografer =0)

Så oppdaget jeg på torsdag ettermiddag at jeg hadde vunnet ENDA en konkurranse og denne gang var premien to billetter til premieren på "Spring Awakening" og dermed har jeg nå faktisk sett denne musikalen to ganger utrolig nok OG jeg skal se den en tredje gang lørdag sjette februar. Med andre ord, jeg er i himmelen og skal nå prøve å formulere mine ekstatiske tanker om til en slags anmeldelse av denne musikalen, i hvert fall skal jeg prøve

Anmeldelse av "Spring Awakening"

Musikalen "Spring Awakening" er altså basert på Frank Wedekinds teaterstykke med samme navn, et stykke som ble skrevet i 1891 av alle kule ting liksom. Selve teaterstykket ble forbudt i veldig mange år siden det dristet seg til å ta opp temaer som sex, masturbasjon, homofili, pubertet og andre sånne temaer som da var tabu deluxe selvfølgelig. Men på 70-tallet ble det endelig satt opp i helhet og i 2006 kom musikalversjonen til Duncan Sheik og Steven Sater på Broadway og nå, nå er den her i Norge og en musikal som jeg altså har sett og som jeg digger enda mer enn før!

"Spring Awakening" forteller om et stykke ungdommer i 1890-årenes Tyskland som vokser opp i et strengt og regulerende samfunn der nye tanker heller ses ned på enn å bli akseptert og der fjortenåringer fortsatt får vite at barn kommer med storken og ikke blir informert om noen detaljer. I dette samfunnet har vi Wendla som er en av hovedpersonene og som er en fjorten år gammel jente som opplever den første kjærligheten, en kjærlighet som handler om den godeste Melchior Gabor. De har etter hvert sex med det resultat at Wendla oppdager at nei da, storken er absolutt ikke involvert 😉 Melchior på sin side er en av de andre hovedrollene og er en ung opprørsk gutt som vet alt de andre ungdommene ikke vet og som er mer radikal, frisinnet og ateistisk enn lærerne hans for eksempel hadde foretrukket. Den tredje karakteren som jeg ser på som en hovedperson er Moritz som er en nervøs og usikker ung person som skremmes av de nye tankene og følelsene som puberteten bringer med seg. Videre er Ilse en veldig viktig karakter sånn jeg ser det, men alle ungdommene i historien har på mange måter sin egen historie og derfor er det flere historier parallelt samtidig som det er en rød tråd i hvordan hele stykket i bunn og grunn handler om ungdomstiden og viser at vi har mer felles med ungdommene fra 1890-tallets Tyskland enn vi i første omgang kanskje ville trodd.

Personlig har jeg alltid elsket musikaler og favorittene mine har gått fra å være "Annie" til å være "Les Miserables" og videre til å være "Wicked" (selv om jeg i sistnevntes tilfelle bare har hørt musikken). Nå er "Spring Awakening" favoritten min og det skyldes at jeg føler at den har noe helt eget å by på i forhold til de andre musikalene jeg har sett eller lyttet til før. For eksempel har vi historien. Selv om man ikke skulle være særlig interessert i sex og slike greier så har man vært ungdom, det har vi alle og det er ungdommen denne musikalen forteller om, ja hyller kan man vel nesten si. Man vil uansett finne seg en eller annen karakter å kjenne seg igjen i, være seg Melchior som søker etter svar på alle sine spørsmål og som er rotløs, åpen for nye inntrykk og nysgjerrig overfor alt han ikke blir fortalt. Eller Wendla som når alt kommer til alt er en veldig naiv ung jente som opplever helt nye følelser og sin store ungdomskjærlighet. Eller Moritz og hans nervøsitet og usikkerhet. Man kan så lett kjenne seg igjen i spekteret av følelser som i denne musikalen blir formidlet og blir mint på sin egen ungdom. Samtidig så gjør dette at denne musikalen nok vil treffe best hos ungdom eller unge voksne eller folk som er unge av sinn for ellers kan man se stykket for bare sex og orgasmer og ikke se hvordan det er en dypere historie under alt dette, historien om å vokse opp, en historie om kjærlighet, vennskap, liv og død og at verden egentlig er veldig merkelig. Dessuten er dette en sånn musikal som er veldig symbolsk, det er liksom sånn at det ikke egentlig er selve historien som er det viktigste, men alle følelsene i bunnen av den, noe som også kommer frem i hvordan det visstnok ikke er meningen at karakterene bare skal bryte ut i sang, men at sangene heller skal formidle tankene til karakterene, noe som jeg personlig tror vil gjøre at denne musikalen virkelig vil passe perfekt også for de som i utgangspunktet ikke er så into musikaler. Hvis du enten er ung eller har vært det og husker det så er "Spring Awakening" midt i blinken altså =0)

Oslo Nye Teaters versjon av "Spring Awakening" har gjort ting som kulisser og rekvisitter og slikt veldig enkelt og greit. Hele scenen er rett og slett en diger trapp (som jeg personlig ble litt nervøs av siden hvert trinn var så høyt og det hadde vært fryktferdelig kjipt om en av skuespillerne falt i den eller noe sånt, men alt gikk helt bra heldigvis) og det er heller liten bruk av rekvisitter ellers. Dette syns jeg er veldig positivt for ikke bare er det økonomisk sett gunstig sikkert med hensyn til utgifter og slikt, men det gjør også at man får skuespillerne helt oppi trynet på en god måte. De føles så nær deg der de bare er noen trappetrinn unna og du føler liksom at du nesten blir en del av musikalen du og, særlig under sangen "Føkka" (som er dritkul, bare se: http://www.youtube.com/watch?v=j-p3MllxiKM) da skuespillerne rett og slett steller seg over stolsetene og synger i vei, noe som er skikkelig rått! Videre er det to skuespillere som tar seg av voksenrollene og da har vi Helle Haugen som er alle de voksne kvinnerollene og Geir Sundberg Kvarme som er alle de voksne mannerollene. Disse to sistnevnte trenger bare å skifte rekvisitter og så er de hver forskjellig karakter. Eksempelvis er Helle Haugen moren til Melchior med en gang hun tar på seg briller og har håret i flette nedover ryggen og det trenger ingen å si noe om heller, vi bare skjønner hele tiden at nå skal hun være denne karakteren og nå, når hun lager en sånn rar gispende lyd så er hun en av lærerne og så videre. Med andre ord er dette en veldig smart oppsetning sånn sett og det passer veldig godt til en musikal som er veldig naken og mer down to earth enn musikalene til for eksempel Andrew Lloyd Webber som i enkelte tilfeller nesten blir for mye av det gode. Og jeg må berømme lys og lyd for det var utmerket utført og man hørte veldig godt hva folk sa og fikk med seg teksten på sangene og alt det der. Jeg så forestillingen sammen med bestevenninnen min i går for eksempel og hun kom så godt inn i sangene at det var hakket før hun sang med under hvert musikalnummer og hun hadde ikke på noen måte min ekspertise 😉

Og noe av det som gjør "Spring Awakening" så bra er musikken som er noe av det kuleste jeg har kommet over. I utgangspunktet har jeg jo vært obsessed med cden siden juli i fjor, men det er noe annet å se en sang fremføres live, det gir en ekstra edge til det og i tillegg var jo noen av sangene enda bedre på norsk enn på engelsk tøft nok. Og det er et stort spennvidde når det gjelder sangene for vi har sanger som "Mitt dop er deg" ("My junk" på engelsk) som melodi og tekstmessig sett bare kunne vært en koselig popsang på radio (på scenen er den litt mer eksplisitt da for å si det sånn) og så har vi veldig rolige sanger som "Rør meg" ("Touch me") og "Jeg vil bli såret" ("The word of your body"). Samtidig har vi også sanger som "Dritten i livet" ("The B**** of living"), "Ingenting igjen" (And then there were none") og "Føkka" ("Totally F*****") og de tre sistnevnte er så tøffe og rå at de hadde hørt like godt hjemme på en rockekonsert og er en av hovedgrunnene til at man virkelig ikke MÅ være musikalfan for å like "Spring Awakening" for sangene er veldig lite typisk musikalmusikk, i stedet er det noe helt annet og så inni hampen fengende at jeg for øyeblikket har hatt "Føkka" på hjernen i over en uke til min store fornøyelse 😉 Og vær så snill, kjære leser og søk opp "Spring Awakening" på youtube og se alle klipp dere kommer over. Eller enda bedre, kjøp cden for dere kommer ikke til å angre, dette er nemlig blant det mest fantastiske man kan komme over sånn uansett liksom!

Jeg må jo nevne skuespillerne og da føles det nærliggende å starte med Adil som spilte Moritz. Han var nemlig PERFEKT og gjorde ene og alene at Moritz er den nye favorittkarakteren min i "Spring Awakening", med Melchior på en klar andreplass. Adil er jo for meg mest kjent fra Dansefeber, men jeg har vært fan av ham en stund og han var en av de jeg gledet meg mest til å se i "Spring Awakening". Og han er perfekt, helt perfekt, han gestalter rollen som Moritz på en så god måte at man har bøttevis med sympati på lager og virkelig nyter Moritz sine sanger. Dessuten synger han bra også og man kan riktignok høre at for eksempel Heidi Ruud Ellingsen og Sofie Bjerketvedt teknisk sett er mer skolerte sangere, men Adil har liksom denne råheten og upolertheten som Moritz trenger, noe naturlig, noe ekte er der og det gjør at det blir vidunderlig. Og ellers må jeg trekke frem Jens Petter Olsen som Melchior for Melchior er i utgangspunktet en karakter jeg liker veldig godt (så mye at jeg oppkalte den ene hovedpersonen i Nanowrimo-historien min etter ham faktisk) og Jens Petter Olsen er vel så bra som Melchior på cden min og har den uslåelige kombinasjonen av at han er pen å se på, synger utmerket og har all den karismaen man trenger for å gestalte en så tøff karakter som Melchior. Ellers tenkte jeg etter førpremieren at Lena Kristin Ellingsen teknisk sett er litt bedre på skuespilldelen enn sangen, men etter i går gikk det opp for meg at hun faktisk er fantastisk på sangen også. Riktignok er hun ikke den med mest særpreg i stemmen, men hun synger så pent og så klart og stemmen hennes formidler så utrolig godt Wendlas naivitet og sterke følelser. Jepp, hun er perfekt! Jeg likte ellers Trude Øines som Ilse veldig godt, syns Helle Haugen og Geir Sundberg Kvarme var geniale som de forskjellige voksenkarakterene, digget Espen Bråten Kristoffersens Georg og syns Heidi Ruud Ellingsen og Sofie Bjerketvedt synger så bra at de kunne synget navnene i telefonkatalogen og jeg ville kjøpt cden =0) Og etter førpremieren tenkte jeg at gay love-greia til Hanschen og Ernst var litt brå i oppsetningen til Oslo Nye, men etter i går har jeg kommet frem til at dette er en bra ting selv om jeg ikke kan sette ord på hvorfor. Og angående det så sang de replikkene sine i sangen "Dritten i livet" helt fenomenalt, det var nesten som å høre de som synger bortimot det samme på cden fra den amerikanske versjonen. Ja, generelt så var alle sangene utrolig godt oversatt til norsk for det er vanskelig å oversette musikalsanger og beholde den samme meningen i teksten og her har det blitt gjort ekstremt godt! Og nå tenker jeg at det hadde vært fullstendig perfekt for øvrig om det hadde kommet cd med den norske versjonen, den ville jeg i så fall kjøpt med en gang 😉

Så, jeg har egentlig ingenting konkret å sette fingeren på for jeg nøt virkelig "Spring Awakening" begge gangene jeg så den og kunne med glede sett den 100 ganger til, bare sett den igjen og igjen og igjen for det ER verdens mest OMFG-vidunderlige musikal ever. Ja, den er helt <3 og hjertelig tusen takk til Kjersti Horn for å ha satt opp nettopp denne musikalen, tusen takk fru Fortuna for at jeg får sett den flere ganger og tusen takk til alle skuespillere for en av mitt livs desidert beste opplevelser =0)

11 kommentarer
    1. Nå hakke jeg lest hele anmellelsen men jeg gjetter meg til hva som står der. Selv er jeg superentuiatisk å i skyene. MUSIKALEN ER GENIALT BRA. Anbefales.

    2. Skikkelig frelst du 🙂 Jeg synes det var veldig bra, så skjønner at du likte stykket. Kunne sikkert ha sett den en gang til selv… Men tror jeg velger å heller se noe annet neste gang 😉 Er så mye bra teater og stykker der ute.

    3. Ja, Anne-Mari, glad du likte den også 🙂
      Og takk for kommentar, loose threads og du har jo rett i at det er mange bra stykker der ute. Like fullt er det noe helt spesielt med “Spring Awakening”, jeg er fullstendig betatt rett og slett =0)

    4. Så bra anmeldelse! Kult å lese og spesielt siden du allerede har sett forestillingen 2 ganger!
      Gi beskjed dersom du ønsker flere bilder fra forestillingen eller back stage. Jeg har det. Noen av bildene ligger på vår blogg, men jeg har også noen som ikke er publisert.
      Hilsen Magnus i Oslo Nye teater

    5. Takk, Magnus og jeg kontakter i vei om bilder skulle være ønskelig =0) Veldig kult med kommentar og linking til bloggen min fra twitter og at dere likte anmeldelsen og alt egentlig 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg