om blogging, diktkonkurranser, Røros-tur og diverse

Det å blogge er bittelitt kjedelig for tiden siden jeg jo må innrømme at en del av grunnen til at jeg blogger jo er at jeg er glad i kommentarer og jeg for tiden ender opp med ikke mer enn en eller to kommentarer, knapt det og jeg personlig syns innleggene mine fortjener mer oppmerksomhet. Og når jeg poster et nytt innlegg så er det jo straks som om alle innlegg jeg har postet tidligere ikke eksisterer lenger for da får de bortimot aldri noen flere kommentarer sånn på etterskudd og det irriterer meg og det er teit av meg å bry meg med det, men likevel. Er virkelig de tingene jeg skriver om så lite interessante?
***
Anyway så var det faktisk ikke det der jeg skulle skrive om nå, i stedet så skal jeg poste et dikt og bable litt generelt om hva som har skjedd siden sist. http://pantheralife.blogg.no/1266410013_diktkonkurranse.html har for øyeblikket en diktkonkurranse som har frist i morgen og jeg må innrømme at jeg jublet litt da jeg leste det for jeg tok meg i å sukke litt noen ganger i høst siden Panthera hørtes ut som et så fantastisk forlag og de har aldersgrense på 23 år når det gjelder å sende inn manus, noe som jeg forstår, men som jeg først syntes var litt synd siden jeg er 24 (og blir 25, o skrekk og gru, til sommeren). Men det står ingen verdens ting om noen aldersgrense når det gjelder diktkonkurransen og derfor skal jeg da så absolutt være med. Jeg har jo til og med massevis av dikt jeg kan la være med på den. Men det jeg tenkte var at bidraget mitt skulle være et dikt jeg postet på dikt.no i høst og som jeg syns er litt interessant siden det er på rim (det er liksom riming som er meg når det gjelder dikt, det blir liksom ikke ordentlig karolinsk uten rim) og på mange måter handler om både gresk mytologi og kjærlighet blant annet. Så jeg poster det her nå og håper det faller i smak hos lesere, deriblant Panthera-lesere:

Mytenes magiker

Hvis du snur deg elsker du meg ei,
å fly mot sola smelter dine vinger,
innunder huden, gjennomborer meg,
alt mens alle vindbjellene klinger

Spiser du mine epler må du her forbli,
løser du min gåte får du gå,
vandre forbi i en eim av poesi,
alt mens selve himmelen kles blå

Mytologisk, magisk på sitt vis,
du er den som viser at det nytter,
hvis jeg er en gåte gir du svar

hvis du er et svar er jeg en lytter

Jeg syns for øvrig at det er veldig morsomt hvis dere ser de ulike referansene til forskjellige fortellinger fra gresk mytologi, de er nøye planlagt egentlig.
***
Ellers så har det skjedd veldig lite spennende siden sist innlegg utenom at ting virkelig ikke har gått som forventet. På onsdag forlot jeg jobb med en berusende glede over friheten som ventet meg, jeg skulle nemlig en tur til Røros (noe som i seg selv er ironisk siden man ikke skulle tro jeg ville dratt dit så lei som jeg er av vinter og snø og kulde). Men dit skulle jeg og mamma og to venninner av mamma lell og ergo ventet det meg hele to dager med fri fra jobb. Og alle hjerter gleder seg, hurra! Det var egentlig ikke så "hurra", vi dro av gårde torsdag ettermiddag, kjørte tog i over fem timer, nok til at jeg rakk å lese ut den boka jeg holdt på med da (og siden det er hundre år siden så har jeg selvsagt lest ut en annen bok siden og i stad begynte jeg på en ny en, med andre ord leser jeg nesten bekymrende fort og mye) og var på Røros rundt halv åtte samme kveld der vi fortet oss av sted til hotellet der vi skulle bo. Der viste det seg at de på hotellet (hvis navn jeg ikke har tenkt å si, særlig siden det på en måte er denne historiens you-know-who) hadde dummet seg ut bittelittegrann og ikke hadde noe rom ledig til oss. Så der var vi da, fire damer og en jente (og jenta, som altså er meg, føler seg ikke damete nok til å kalle seg en dame rett og slett, gutter kan bare kalle seg menn når de er ferdig med tenåra og mann høres mye mer tidløst ut) og sto uten sted å bo i en liten by der det var fullt overalt grunnen Rørosmartnan (som var markedet også vi var i Røros for). Deretter var det litt av en kamp som ble kjempet før vi omsider, litt over ti på kvelden fikk bosted over natta på et rehabiliteringssenter, noe som for øvrig lærte meg at jeg virkelig ikke har lyst til å trenge rehabilitering noen gang. Jo da, det var fint der, frokosten var ypperlig og de hadde veldig behagelige senger, men det lukta både tannlege og sykehus på samme tid, denne stramme, tunge lukten som nesten ikke er til å bære. Dessuten var det mange ganger, lett å gå seg vill og på grunn av hvordan det så ut ved inngangen og trappene som var der de var og slikt fikk jeg ganske fort en følelse av å være på hotellet i "The Shining", noe som ikke hjalp så veldig på komfortfølelsen. Men det gikk da greit og det var altså bare snakk om en natt. Og neste dag spiste vi frokost forholdsvis tidlig før vi besøkte noen folk som noen av oss kjente og deretter gikk rundt i Røros sentrum der vi etter noen turer på ett turistkontor og trusler om å oppsøke aviser og det som var endte opp med å finne ut at jo, da, vi skulle få rom for natta på det hotellet der det i utgangspunktet var meningen at vi skulle være. Da var en byrde lettet fra våre skuldre og vi fikk endelig den feriefølelsen vi hadde ønsket oss. Bedre sent, enn aldri som de sier.

Så turen ble ikke helt som forventet, men den ble likevel fin med god mat, hyggelig samvær og både lommeboka og bankkortet mitt ble noen kilo lettere for å si det sånn for jeg kjøpte ikke så mye, men ting koster allikevel. Blant annet har jeg nå en ny notatbok og to nye blyanter, viktige ting i min karolinske verden. Jeg har også spist litt vel mye usunne ting og drukket masse brus og fått tak i en sånn pakning med fem cder, alle fylt med forskjellig musikalmusikk. Sistnevnte har dog allerede rukket å skuffe meg litt siden versjonen deres av "Defying Gravity" er oppriktig grusom, feil personer synger sangene som regel og de ikke har noen sanger fra Jason Robert Brown og massevis fra Andrew Lloyd Webber og jeg personlig liker Jason Robert Brown mye bedre. Det er også skuffende lite musikk fra Stephen Sondheims repertoar (håper det er slik det skrives), men akkurat det kan tilgis siden cd 4 har en veldig fin versjon av "Being Alive" fra musikalen "Company". Og nå ler jeg litt for meg selv siden ganske få av leserne mine vil ha peiling på hvem og hva jeg prater om her, men litt musikalnerding er gøy og jeg tror egentlig at jeg snart skal ha noen innlegg som skal være sentrert rundt en og en musikalpersonlighet med massevis av eksempler så det er bare å begynne å glede seg. Uansett har jeg i alle fall hatt en fin tur, selv om den ikke ble som forventet, jeg har et fint utvalg bøker å lese på nå og begynte altså på en samling med dikt av Pablo Neruda i stad og den er fin og gir meg en herlig følelse av å være veldig kultivert og jeg har noen store drømmer som jeg håper neste uke kan være med å oppfylle, skjønt mer detaljer om det kan jeg komme med siden. Og etterpå skal jeg sannsynligvis på kino hvis det er noen billetter igjen til dagens forestilling av "Prinsessen og frosken" (som så langt bare har blitt satt opp på norsk, men i følge oslo kinos nettsider ett sted så ser det ut som om det heldigvis kommer en utekstet originalversjon neste uke så det blir bra). Så livet er fint!

Vi bables =0)

9 kommentarer
    1. Oooh, var det ikke litt spennende å ligge på et rehabiliteringshjem og da?? Kunne jo skjedd rare ting Oooh, bare tenk på alt som har skjedd mellom byggets fire (eller flere) vegger!! Eller ikke. Men det KUNNE ha skjedd noe O:
      Er forsåvidt enig med deg når det gjelder blogging og kommentarer. Noen ganger detter jeg helt av blogging generelt. Ikke helt sikker på hvorfor, men det skjer nuh. Å faktum er at jeg beundrer bloggen din veldig, fordi den er smart, godt skrevet og med en hau gode poeng og anbefalinger.
      I forhold til sånn “dagens ævtfit-rosa blogger” som jeg… misliker. D8
      Anywhooo, jeg og vil se prinssessssssen og frosken O:

    2. Ja, det kunne ha skjedd noe, så for så vidt var det jo spennende på rehabiliteringssenteret sånn sett, jeg bare klarte ikke helt å fokusere på de tingene da vi var der. Og takk for alle koselige ord når det gjelder bloggen min, takk, takk 🙂
      Og jeg skal se “Prinsessen og frosken” etterpå, kjøpte helt spontant billetter for et kvarter siden =D

    3. Takk for at du syntes diktet var pent og at du heier på meg, det er koselig og finfint =D
      Og kino er gøy, jeg tror jeg liker film aller best på kino for det er så fin stemning der også 😉 Og takk for kommentar!

    4. Takk for kommentar 🙂 Jeg er fryktelig dårlig på å kommentere, men liker alt du skriver. Det være seg dikt, historier, anmeldelser eller bare generell babling. Heier på deg på diktkonkurransen, og regner med at vi får vite hvordan det gikk!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg