Den røde sofaen og kvasi-fascinerende babbel

Jeg er så inderlig grusomt ubesluttsom. For bare noen dager siden skiftet jeg design og nå gjør jeg det igjen og bytter tilbake til en veldig vårlig header jeg hadde en periode i fjor vår som jeg følte at var like aktuell nå, særlig siden dette jo er en vårmåned, kong Vinter har bare ikke skjønt det enda. Og jeg er klar som et egg for vår nå og kanskje en veldig vårlig header får våren på gli. Lov å håpe 🙂 Og jeg har sett "Alice in Wonderland" nå og anmeldelsen min finner dere på filmfront og der er jeg rett og slett Karoline og lett og finne egentlig så jeg gidder ikke lete frem link til det nå. Men kort oppsummert var det verdt billetten i alle fall. Forøvrig har jeg klippet håret mitt og det skal jeg få visst bilde av snart, men kameraet vårt måtte lades og derfor kommer ikke bilde før om noen dager. Men dere skal få bilder altså selv om jeg har like kjedelig hår som før, det er bare kortere. Ellers har det skjedd lite spennende i det siste, men nå gleder jeg meg fryktferdelig mye til 19 mars da et spill som heter "Fragile Dreams" og høres helt vidunderlig ut kommet til Nintendo Wii, noe jeg da skal feire med å levere noen dvder jeg ikke ser på lenger og noen spill jeg er ferdig med til nærmeste Game Stop og bruke pengene det eventuelt gir meg + det jeg må legge ut selv til å kjøpe det for så å le ondskapsfullt og juble over at det er mitt, bare mitt. Deretter skal jeg kjøpe "500 days of summer" på dvd og så bare være happy over nye innkjøp. Så nittende mars blir en fin dag =0) Men nå skal jeg slutte å bare bable og komme til poenget.
***
Så hadde jeg egentlig en genial plan for dette innlegget, men den ville innebære å ha med bilder og blogg.no visste liten villighet til å la meg gjøre de tingene jeg ville så jeg tar det innlegget til uka. I stedet slår jeg til med et kreativt innslag siden jeg skrev en liten novelle i januar og den novellen tenkte jeg å avslutte dette innlegget med. God fornøyelse:

Den røde sofaen 

Hedvig satt i en rød sofa med fire, fem puter og et komfortnivå som måtte være på minst 86 %. Den var rett og slett uhyre behagelig og Hedvig måtte bare konkludere med at det var utrolig mye mer behagelig å sitte i sofaer enn å være ute i kulden. Hun hadde sett ut av vinduet tidligere på dagen og sett snøen fyke omkring mellom lyktestolper og alt annet, frostkysse kinn, være ekstremt tydelig til stede og hun var for sin egen del glad for at hun var innendørs. Der frøs man ikke nemlig, der var det varme mellom alle veggene og Hedvig ville gjerne forbli innendørs en god stund til av den grunn. Dessuten likte hun seg i den røde, stilige sofaen i et behagelig stoff og med nok puter til at man kunne hvile hodet mot to av dem, hvile føttene på to og ha en på fanget hvis man lå i sofaen. Den var følgelig perfekt hvis man ville drive med veldig bedagelig lesning. Sofaen Hedvig nå satt i var i et forholdsvis lite rom, der det likevel var plass til en stor bokhylle full av bøker. Disse bøkene minnet nesten mistenkelig mye om katalogene til 'Bokklubbens bøker' siden alle bøkene var på norsk og stadig hadde figurert på lister over norske bestselgere. Hedvig betraktet hyllen fra sin plass i den røde sofaen og noterte seg detaljer som at den var veldig ryddig i dag og samtidig veldig upersonlig, den var så alt for fin og ordentlig til å være i et hjem føltes det som. Men den kledde rommet, passet til sofaens rødfarge, var i det hele tatt veldig passende hvis en så objektivt på det. Hedvig lot fokuset gli fra bokhyllen og tilbake til sofaens behagelighet, et tema hun hadde på følelsen at hun alltid ville vende tilbake til etter hvert. Det var en veldig fin sofa, konkluderte hun, ikke bare på grunn av farge og komfort, men også fordi den var i en utmerket størrelse, stor nok for tre, fire personer samtidig og lang nok til at hun kunne ligge i den. Hedvig smilte over sofaer, over det koselige rommet hun nå var en del av og bare fordi hun følte for å smile sånn rent generelt sett. Det var en svært god måte å tilbringe kvelden, bare henne og sofaen og det fine rommet de begge nå var del av, som så mange andre ganger før. Hedvig trakk en konklusjon der og da om at her ville hun bli, resten av livet eller noe sånt.
***
Sikkerhetsvakten gikk gjennom hele IKEA for å sjekke at alle hadde dratt og at alt var som det skulle. Han kunne riktignok ikke huske en eneste gang der noe hadde vært det minste problematisk, men å sjekke hørte like fullt til jobben hans og dessuten ga det ham en sjanse til å titte litt uten mylderet av mennesker rundt omkring ham og det sedvanlige handlevognkaoset. Det var litt mer rolig her nå for å si det sånn. Mens han kontrollerte de fleste av IKEAs arealer tenkte han på hvor kaldt og brutalt det ville være å komme ut igjen. Det var begynnelsen av januar og ikke en spesielt varm januar heller og han var forholdsvis lettet over å befinne seg innendørs nå. Han smilte, her var temperaturen bortimot perfekt og omgivelsene var egentlig forholdsvis inspirerende, selv om han aldri ville innrømme det for kjæresten sin noen gang, hun skulle bare få leve i den tro at han, lik en mange andre gutter, fant interiør intenst kjedelig. Etter en stund hadde han kontrollert nitti prosent av lokalet og bestemte seg for å dra, klar for å komme hjem og ha fri. Så han låste og lukket og dro. Det han ikke sjekket var om noen satt i den fine røde sofaen i hjørnet i husholdningsavdelingen.
***

4 kommentarer
    1. HAHA!! EN genial novelle! Absolutt, for det første fikk jeg helt ufattelig lyst til å slenge med nedpå Hedvigs sofa. Men jeg får vel ta til takke med min egen. Som forsåvidt er deilig den og, og fra IKEA vel å merke 8D
      Igjen, herlig skrevet og morsom tvist på slutten. Lurer på hvordan det hadde vært å blitt stengt inn på IKEA. Hmmmmm…
      Så må jeg si at du har en sånn blogg jeg har oppe hele tiden, når du skriver et innlegg ligger det oppe i firefox browseren min helt til jeg føler meg avslappet nok til å kunne sette meg ned å lese. Å det mener jeg som et stort kompliment fra min side, for du har en av de bloggene jeg virkelig vil sette meg inn i teksten. Teksten fortjener på en måte min fulle oppmerksomhet føler jeg 😀
      Og gleder meg til å se ditt nye hår, your new hairfit!

    2. Takk (for komplimenter angående så vel novelle som blogg og i det hele tatt) =D Så koselig og nå er jeg inderlig fornøyd og takknemlig altså 😉 Og håret skal du få sett i løpet av neste uke i alle fall og takk for kommentar og ha en fortsatt fin dag og nå har jeg fylt opp denne kommentaren i stor nok grad kanskje 😉

    3. Sv: Helt enig. Jeg kjempefornøyd med å være annerledes på innsiden, det er ihvertfall sånn jeg føler meg. Og jeg tror det skal mye til for å få meg til å vokse opp, selv om jeg ikke lengre har blått hår eller piercing.
      Det eneste i meg som har blitt voksen, tror jeg er evnen til å være den jeg er, og ikke hva verden vil at jeg skal være. “Frida. Du e rar. ” får jeg høre hele tiden. And I don’t mind it at all. In fact I love it 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg