om hevn, katter og diverse ting og tang

Jeg har liksom hatt litt idesperre bloggmessig sett de siste dagene og heller ikke nå er jeg helt sikker på fullstendig hva jeg skal blogge om. Derfor tar jeg og bare babler og så svinger det seg kanskje inn på et hovedpunkt etter hvert.

For øyeblikket er jeg og moren min helgevakt for to katter ved navn Milla og Amadeus og de er veldig fine, men litt kjedelig besøk siden de gjemmer seg hele tiden og helt åpenbart er ekstremt skeptiske overfor å være et helt nytt sted en helg, noe de dog bør venne seg til siden de om noen uker skal være på besøk i hele to uker. Og jeg er ikke noe flink med dyr, i alle fall er dyr sjelden villige til å la meg kose med dem og det er dumt for det er det jeg mest vil og så har jeg litt rart forhold til katter for jeg syns de er virkelig flotte dyr og jeg tror nok kanskje jeg var en katt i et tidligere liv (hvis det er ting som tidligere liv altså), men samtidig så er de så mystiske og egenrådige og virker mye mer lunefulle enn hunder. Og når man først er inne på temaet katter og hunder så har jeg aldri likt "Tom & Jerry" noe særlig siden Tom ble plaget hele tiden og det tross alt var Jerry som startet det i ni av ti scenarioer. Og hvorfor lar de alltid katten være bad guy i tegneserier og film og liknende, det er fryktelig urettferdig og jeg har for min del alltid likt Tom ti tusen ganger mer enn Jerry. Og når de først hadde en tegnet langfilm da Tom & Jerry for en gangs skyld samarbeidet ble det totalflopp bare fordi Tom & Jerry snakket, det var jo noe av det beste. Men vi har i hvert fall kattebesøk og det er koselig tross alt selv om Milla har flyttet inn i klesskapet mitt og Amadeus åpenbart er verdens beste til å leke gjemsel.

Ellers så har jeg nå brukt alt for mye tid på å søke opp musikalmusikk på Spotify og så klarte jeg rett og slett ikke å dy meg da de hadde "Glee" sesong 1 til salg på en dvd-butikk for noen dager siden og endte opp med å kjøpe den, noe som har medført at jeg nekter meg selv å leie film eller gå på kino resten av mars. Å bruke biblioteket har jeg dog ingen begrensninger for så jeg får jo sett nye filmer likevel. Jeg så for eksempel en film som het "Election" for noen dager siden og den fant jeg veldig underholdende og i løpet av helgen skal jeg få sett to andre filmer jeg har lånt fra hovedfilialen. Og hovedfilialen har forøvrig utrolig bra utvalg av filmer. De har film ment for barn og unge, dansefilmer, musikaler og masse filmer om alt mulig rart i andre etasje og der har de en fin mengde filmer som jeg i utgangspunktet aldri hadde hørt om før også. Så det er spennende å være på filmjakt der.

Og så lånte jeg en hel masse bøker på Stovner Biblioteket på tirsdag og nå leser jeg på en av dem, men den er så rar at jeg ikke helt klarer å konsentrere meg om den og ender opp med å ta aldeles for mange pauser. Samtidig er den noenlunde genial og oppriktig original og beviser at Tor Åge Bringsværd nok er et usedvanlig interessant menneske. Jeg håper folk tenker det samme om jeg noen gang blir forfatter og at noen leser bøkene mine og tenker at jeg må ha være et interessant menneske selv. Og boka jeg leser nå heter "Den som har begge beina på jorda" (det er derifra sitatet kommer) hvis det skulle være av interesse.

Men nå skal jeg anbefale alle å søke opp "It's a bird… it's a plane…it's Superman" på Spotify for da finner man en musikal om nettopp Superman. Og denne musikalen er alt annet enn kvalitet altså, med sanger, handling og tekster som vinner en slags ny rekord i banalitet, men oppi alt dette har skurken (en fyr som har vært nominert, men tapt Nobelprisen i fysikk ti ganger og dermed vil ha hevn) en sang som heter nettopp "Revenge" og den er genial siden den er så ekstremt etter boka når det gjelder superskurker, det er liksom alle klisjeer på en gang. Hele sangen (hvis man kan kalle det en sang siden han mer snakker til bakgrunnsmelodi mesteparten av sangen) består av at denne skurken forteller om hvorfor han må ta hevn. og nå fant jeg en desto mer episk versjon av sangen på youtube der den melodimessig ikke likner noe særlig på Spotify-versjonen i det hele tatt, men der teksten er det samme og det blir enda mer herlig teit siden han ikke en gang forteller om hevnønsket sitt til helten, men bare sånn helt uten videre forteller i vei om at han må drepe Superman for å ta over verden for å destruktere Sverige siden de ikke har gitt ham nobelprisen og han så forteller hele historien før han egentlig forteller hele historien om igjen med melodiakkompagnement. Genialt på den derre "dette er så elendig at det blir fantastisk"-måten og når musikalen senere byr på en sang ved navn "Pow! Bam! Zonk!" er underholdningen komplett. Og jeg er så glad jeg kom over denne veldig underholdende musikalen siden jeg i morges satt og søkte opp musikaler på Spotify via musikal-lister på Amazon og fant særdeles rørende musikaler som heller deprimerer enn underholder. Da opprettholdes den gyldne balansen med andre ord.

Og nå skal jeg avslutte dette særdeles lite interessante innlegget og så skal jeg blogge igjen ganske snart. Vi bables 🙂

4 kommentarer
    1. Jeg har aldri hatt katt før, jeg, men nå savner jeg de to som var på besøk skikkelig og det er liksom så jeg hører malingen som et ekko etter dem fortsatt. Katter er fine dyr, ja 🙂

    2. ja katter er artige dyr. Jeg savner Pussur veldig. Elles var det faktisk et ganske intresnagt innelegg. Komenter gjener mine inlegg som bare blir lenger og lenger(g en innrømmeles jeg leste hele innlegget denne gangen)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg