Karolines storslåtte påskekrim for 2010

Jeg hadde egentlig mål om å få skrevet en hel masse denne ferien, men jeg har skrevet lite og egentlig har jeg brukt mesteparten av ferien på å spille Pokemon SoulSilver, det er sykt hvor fengende det spillet er. Men jeg har også lyttet i vei til musikalsanger på Spotify og nå har jeg et påskeegg som gjør at jeg småspiser godteri i ett sett så livet er topp allikevel. Jeg har med andre ord ikke så høye krav til verden nå, små ting er nok til å gjøre meg happy. Det fine er at de siste timene har jeg vært flink og nå er årets påskekrim klar. Jeg gidder ikke en gang å prøve å bedømme kvaliteten på den, jeg bare poster den her, jeg. God fornøyelse:

PÅSKEKRIM 

Det forsvunne påskeegget 

Det var en regntung ettermiddag i begynnelsen av april da Agent 160 slo døren sin igjen og slang seg ned på stolen foran skrivebordet sitt, et skrivebord fylt til randen av papirer og bøker og ymse annet. Agent 160 hadde egentlig likt regnet da det var morgen for hun var lei snøen, lei vinteren, ville at påskeferien skulle snu vinter til vår. Etter at det siden hadde regna hele dagen var hun derimot litt lei og hun fikk litt vondt av regndråpene på vindusruta si som kom dit og så ble borte. Deres liv var så nådeløse, så kortfattede, så fort forbi og hun håpet i så måte at hun var noe helt annet enn en regndråpe. Men nok om det, nå satt Agent 160 i stolen sin og tenkte på alt og ingenting mens dråpespillet lekte videre og tankene var endeløse brønner av begjær, sånn uten begjærdelen altså. Det var nemlig fredag og langfredag og Agent 160 gledet seg dypt og inderlig til å spise godteri i massevis neste dag, ikke minst fordi godteri rent selvfølgelig var en av verdens syv underverker. Og med tanken på godteri romsterende i vei inne i hodet sitt og med vann i munn satt Agent 160 bare og drømte seg bort, uvitende om at livet hennes ville bli forandret for alltid eller i alle fall for resten av påsken. Og alt dette på grunn av litt banking på døra.

Plutselig, sånn uten videre, hørte Agent 160 nemlig melodien til 'Napoleon med sin hær over alpene dro' formidlet via banking på døra inn til Agent 160s kontor og hun satte seg opp i stolen og sa med rolig og behersket stemme de tre mest storslåtte ord der og da, nemlig; 'døren er åpen!' Inn hastet en ganske lav og rund dame som liknet mest på et egg, sånn om et egg hadde hatt hår og klær og ansiktstrekk for øvrig altså.
'Jeg trenger din hjelp,' sa damen med en ganske pipete stemme som fikk Agent 160 til og umiddelbart trekke en konklusjon om at dette var en person som ALDRI måtte delta på Idol siden det da ville vært en overhengende fare for at tv-skjermen hadde blitt knust og det samme med alle kameraene.
'Vel, du vet at det er en liten forskjell på agent og detektiv?' sa Agent 160 som heller så for seg at hun snek seg rundt om gatehjørner mens Mission Impossible-musikken spilte en at hun drev med forstørrelsesglass på ekte detektiv-vis.  'Jeg driter, unnskyld språket, i forskjellen,' sa damen og Agent måtte fnise siden damens stemme var minst like pipete som stemmen til smurfene og tanken på en smurf som bannet mildt sagt slo henne som humoristisk. For ikke å snakke om surrealistisk. Så tok Agent 160 seg sammen og lyttet til damen som fortsatte i vei, uberørt av Agent 160s fnising.
'Men jeg har, hadde et påskeegg og noen har stjålet det, i alle fall har det forsvunnet og jeg tenkte at du kanskje kunne hjelpe meg,' forklarte damen. Agent 160 satte seg øyeblikkelig enda lenger opp i stolen og ansiktet hennes ble fullstendig alvorlig, stjålne påskeegg var tross alt en meget seriøs sak og noe som absolutt fortjente å bli tatt på alvor.
'Jeg skal hjelpe deg, hva må jeg gjøre?' sa Agent 160 momentant og damen smilte lettet. 'Takk, takk! Jeg er Priscilla Pipstad forresten,' sa damen og igjen fniste Agent 160.Etter at de hadde bablet litt detaljer og slike kjedsommelige greier som det ikke er noe poeng å gå inn på så ble de enige om at Agent 160 skulle komme til Priscillas hus neste dag og sove der en helg mens hun løste mysteriet. Denne ideen likte de begge og Agent 160 syntes særlig at ideen var utmerket, dessuten tok det en t-banetur på minst tre kvarter for å nå Priscilla og det ga masse dyrebar tid til å lese. Og hva var vel bedre enn det?
***
Med en gang Agent 160 hadde kommet inn i Priscillas ringe bolig, et passe stort og rosa hus som minnet mest om sukkerspinn, introduserte Priscilla Agent 160 for de fire andre som hadde vært i huset da det skjedde og som også tilfeldigvis var de andre som bodde der. Disse fire var for det første Priscillas butler Rex, en ganske høy og tynn mann med en nese som pekte mer oppover enn noen annen nese Agent 160 hadde sett før og en sans for kapper som ville imponert 'Kappenes hemmelige samfunn' ekstremt mye om det hadde vært noe sånt samfunn altså. For det andre var det Priscillas kokk André, en mann som var like rund som Priscilla og som hadde lyse krøller under kokkeluen sin og en like lys bart som brakte assosiasjoner til Super Marios bart. For det tredje var det Priscillas søster Matilda, en dame som var verken var tykk eller tynn, men noe i midten og som ellers var den typen som har veldig langt og tykt hår og noe trollaktig over seg, men likevel er pen. Og for det fjerde var det Matildas datter Emma, en jente på rundt ti år som var sin mor opp av dage, sånn utenom at hun hadde ganske kort hår gjemt under en caps og insisterte på at hun var gutt og skulle omtales som Emmeth (som hun derfor vil betegnes som resten av denne historien). I tillegg til disse fire var det Priscillas tykke hvite katt som Priscilla introduserte som Cumulus, et navn som var ganske logisk siden det var noe litt skyaktig ved den hvite lille katten. Og med persongalleriet klart fortalte Priscilla om hvordan hun sist hadde sett påskeegget klokken halv tre to dager tidligere på nattbordet sitt. Så hadde Priscilla sovet en ettermiddagslur på to timers lengde og da hun hadde våknet hadde ikke egget vært å spore. Følgelig kunne Agent 160 dedusere at egget hadde forsvunnet i løpet av de to timene og rett etter middag begynte hun prosessen med å utspørre alle i huset etter tur. Hun begynte å prate med butleren Rex, men før hun begynte samtalen så hun Cumulus spankulere forbi og smilte over hvor søte dyr kunne være. Så gikk hun og pratet med Rex og samtalen deres gikk som følger:

Agent 160 – For to dager siden tok Priscilla en ettermiddagslur på to timer. Hun la påskeegget sitt på nattbordet og når hun våkna var påskeegget borte. Spørsmålet mitt er da dette, hvor var du mellom halv tre og halv fem i forigårs?
Rex – Det er egentlig ikke noe poeng i å svare for meg.
Agent 160 – Hvorfor ikke?
Rex – Fordi jeg er butleren. Butleren får alltid skylden i krimgåter.
Agent 160 – Jeg kan love deg at jeg skal høre alles forklaring før jeg gir noen skylden.
Rex – Ok da. Jeg var i ferd med å vaske Priscillas bad. Noen må gjøre sånne drittjobber også.
Agent 160 – Da så. Nå skal jeg prate med de andre, takk for samtalen.
Rex – Ja vel og jeg er uskyldig altså, selv om jeg er butler.

Agent 160 gikk straks og fant sitt neste intervjuobjekt, nemlig kokken André i en samtale som gikk sånn her:

Agent 160 – Priscilla hadde altså et påskeegg i forigårs, et påskeegg som altså forsvant i forigårs mellom klokka halv tre og halv fem. Hvor var du da?
André – Jeg var på kjøkkenet og var allerede godt i gang med å lage middag for den dagen. En storslått middag om jeg får si det selv.
Agent 160 – Så bra. Du er altså veldig glad i mat.
André – Det er jo jobben min å lage det og jeg elsker mat og godteri og alt spiselig og dette minner meg på at jeg ikke kan prate lenger, jeg har en avtale med et kinderegg.
Agent 160 – Ok, takk for samtalen.

Nå hadde Agent 160 pratet med to stykker og hun skulle til å prate med Priscillas søster, Matilda, men først måtte hun bare innom toalettet en tur. Det fant hun ganske lett, godt hjulpet av skiltet på døra der det sto 'Toalett' og det var et veldig stort og eksklusivt toalett. Like fullt følte ikke Agent 160 for å være der særlig lenge for toaletter er ikke spesielt spennende sånn i lengden. Da Agent 160 skulle vaske hender oppdaget hun plutselig en flue i vinduet til badet som summet rundt. Det var en veldig liten flue, men den ga et stort inntrykk. Noe skurret følte Agent 160 og hun var ikke helt sikker på hva, men det gnaget på tankene hennes mens hun omsider forlot badet, fant frem til Matilda og begynte å utspørre den tredje mistenkte, et intervju som gikk som følger:

Agent 160 – Som du sikkert er klar over hadde Priscilla et påskeegg klokka halv tre i forigårs. Det sto på nattbordet hennes og da hun våknet to timer senere var det borte. Hvor var du da?
Matilda – Jeg liker jo ikke godteri en gang. Uansett, jeg var og så på leilighet siden jeg er litt lei av å bo sammen med søsteren min.
Agent 160 – Hvorfor er du lei av det?
Matilda – Hun er litt overlegen og så lager hun så stor sak ut av småting. Det er bare et påskeegg tross alt, herregud.
Agent 160 – Vel noen liker jo sånne ting da. Jeg elsker godteri for eksempel.
Matilda – Ja men likevel da. Kaller inn en detektiv bare på grunn av et påskeegg. Det er jo idiotisk.
Agent 160 – Skjønner, du syns altså det. Takk for samtalen.
Matilda – Takk selv.

Agent 160 følte ikke at hun hadde blitt stort smartere av de tre samtalene og håpet virkelig at samtalen med Emma, unnskyld Emmeth ville være mer behjelpelig. Og samtalen med tiåringen gikk som følger:

Agent 160 – For to dager siden hadde Priscilla altså et påskeegg og det la hun på nattbordet sitt mens hun sov en ettermiddagslur fra halv tre til halv fem. Når hun våknet var påskeegget borte. Hvor var du de to timene?
Emmeth – Hvordan skal jeg holde styr på det, jeg er ti? Jeg gjør så mye rart at jeg ikke har peiling på sånt da.
Agent 160 – Så du har ikke noe alibi.
Emmeth – Egentlig ikke, men jeg gjorde det ikke. Sverger altså. Hvem gidder å stjele et påskeegg?
Agent 160 – Det er jo det jeg prøver å finne ut. Har du noen tips da?
Emmeth – Vel, ja, det henger virkelig ikke på greip at Priscilla ville sovne med påskeegget liggende på nattbordet der alle kan se det. Hun elsker godteri, man skulle jo tro hun ville gjemt det bedre.
Agent 160 – Takk for tipset og intervjuet.
Emmeth – Ikke no stress.

Agent 160 hadde pratet med alle de fire og syntes det var lite åpenbart hvem som sto bak tyveriet. Like fullt syntes hun det var noe i Emmeths ord for Priscilla hadde virket veldig deppa over påskeegget og da skulle man jo tro hun ville ha gjemt det så godt hun kunne. Om ikke hun stolte veldig på de andre som bodde der da. Men likevel? Agent 160 gned seg i hodet av usikkerhet og la ikke merke til katten Cumulus som igjen spankulerte forbi, denne gang med en mer sakte gange som om den nettopp hadde spist et stort måltid. Og etter å ha tenkt litt til over saken så slo det Agent 160 at det teknisk sett kunne være hvilken som helst som sto bak tyveriet av påskeegget. Men du, kjære leser, vet kanskje hvem som er påskeeggtyven?
***

2 kommentarer
    1. Det var pusekatten? Fordi den gikk sakte fordi den nettopp hadde spist masse godteri? Og fordi det er logisk fordi den er den minst sannsynlige? xD

    2. En god teori og jeg kan sende deg beskjed på Facebook i morgen der jeg røper om du har rett eller ikke for da leves det litt i spenning og sånt også =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg