Med eller uten føtter av glass <3

Heisann! Jeg har hatt en sånn dag i dag der jeg er litt merkfundig og absolutt ikke henger helt på greip. I stad for eksempel holdt jeg på med noe pakking av noe brød fra Pågen av alle mulige ting og på de brødene var det merkelapper der det stod Trekorn og plutselig kunne jeg ikke unngå og tenke at det hadde vært inderlig arrtig om man bare satte inn noen bindestreker. Så i stedet for trekorn kunne det stått tr-ekorn og da ville konteksten være noe helt annet og hvis man gjorde det samme med Pågen kunne det blitt På-gen og så lo jeg masse inni meg fordi det ikke var noe Av-gen å spore og da kunne man følgelig ikke slå brødene av. Og jeg vet ikke om det er andre som tenker sånne ekstremt rare ting sånn helt uten videre og det minner meg litt om hvordan jeg tenker på grunnloven hver gang jeg ser klokkeslettet 18:14 og hvordan jeg helt plutselig kan sitte en morgen og bare føle at det vil bli en sånn dag der magien ligger mellom linjene så vel som under overflaten og egentlig ha fullstendig rett. I dag har jeg i alle fall følt bevisst at jeg har vært vidunderlig merkfundig, men også i veldig godt humør, godt hjulpet av at det betente øret mitt er mye bedre og at det tross alt er fredag. Og så fant jeg en bok som jeg bare måtte låne da jeg skulle låne filmer på hovedfilialen i går siden den het "Jeg er et ubeskrivelig ondt geni og jeg vil bli elevrådsleder" og den begynte jeg på i morges mens jeg tenkte på hvordan jeg må være et ekstremt heldig menneske som finner bøker med såpass vakre titler. Og når vi snakker om bøker tenkte jeg å anmelde en bok her nå som jeg ble ferdig med i morges, rett før jeg begynte på den boka jeg altså leser nå. Så god fornøyelse, nå skal jeg anmelde i vei:

The girl with Glass Feet av Ali Shaw


Noen bøker blir man betatt av før man en gang har begynt å lese. Dette var en sånn bok. Kombinasjonen av en fascinerende tittel, en nydelig forside og et utrolig originalt konsept fikk meg til å føle meg svært heldig da jeg så denne boka i en bokhandel i Gøteborg og bare måtte kjøpe den for pengene jeg hadde fått til shoppingbruk av faren min. Og nå har jeg lest den og jeg er fortsatt litt betatt.

Dette er en bok om Ida MacLaird som sakte, men sikkert er i ferd med å bli forvandlet til glass (derav tittelen), Midas Crook som hun møter når hun drar tilbake til øya der hun tror metamorfosen begynte og deres kjærlighet. I tillegg dreier det seg om en typpe bille med vinger som jeg ikke aner hva man skal kalle på norsk, maneter, menneskeskjebner og å gjøre det beste ut av det livet man har.

Og det er kanskje merkelig, men jeg var nesten bekymret for å begynne å lese på denne boka siden den føltes som porselen, noe skjørt og en sånn opplevelse som krever varsomhet, tålmodighet og drømmende modus. Heldigvis så er jeg i drømmende modus bortimot bestandig uansett så det gikk jo fint. Uansett så vil jeg ikke oppsummere så mye av handlingen, men jeg kan i hvert fall si at jeg syntes konseptet var noe av det mest geniale jeg har kommet over på lenge og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at alt annet ved boka var vel så fascinerende.

For det første har Ali Shaw (som jeg via google fant ut at er en mann født i 1982 som er litt søt) en veldig god evne til å skape interessante karakterer. Særlig Midas fascinerte meg med sin sky og unnvikende personlighet. Her har vi en person som gjemmer seg bak kameraet sitt og som under overflaten har et varmt og godt hjerte, men grunnet traumer og sjenanse ikke tør å åpne seg for andre og må lære seg å tørre og elske før det er for sent. Og så har vi Ida, en mer åpen og nysgjerrig person som kjemper mot en stille metamorfose, men som tør å satse på livet og kjærligheten uansett hvor usikker varigheten er. Og alle de andre mindre karakterene er i seg selv interessante og levende og blir svært reelle for leseren. Dette er en av de fine tingene med denne boka.

For det andre er "The girl with Glass Feet" svært vakkert skrevet. Det er ikke det at den er så fengende egentlig, den tok meg en stund å lese og den er skrevet på en måte som krever at man er litt i den rette stemningen siden ting går sakte, det er mange detaljer og grensen mellom det virkelighetsnære og det magiske er ganske så tynn, men den er så stemningsfull. Selv om det slett ikke er noen perfekt bok så har den likevel noe ved seg som man ikke ser så ofte, en slags virkelig underfundig stemning. Handlingen tar plass på en øy som på baksiden av boka blir beskrevet som fortryllet og det er vel nettopp det denne historien er; fortryllende. Og Ali Shaw formidler ting på en måte som gjør at man tror på alt sammen og lever seg helt inn i historien og selvfølgelig stadig må smile over at man er så heldig at man leser noe så unikt og fascinerende.

For det tredje liker jeg lengden på kapitlene, beskrivelsene og sist, men ikke minst så elsker jeg slutten. Det er en sånn slutt den romantiske delen av meg elsker selv om det på mange måter er en ganske vemodig slutt, uten at jeg skal forklare hvorfor. Det er liksom en sånn bok der du syns hvordan ting ender til slutt er helt riktig selv om noen
ting kanskje er litt triste og det er en sånn bok du føler at du nok ikke kan lese så mange ganger, men som du samtidig aldri kan kvitte deg med, snarere tvert i mot, dette er en sånn bok du vil at folk skal legge merket til i bokhylla di siden den har dette tryllestøvet sprinklet mellom linjene og denne duften av magi som gjennomborer alt.

Og jeg syntes det var en utrolig fin bok. Ikke like engasjerende hele tiden, men vakker og med nok eventyrlig stemning til at jeg sitter fornøyd igjen og gir terningkast 5. Jeg er nok fortsatt litt betatt av "The girl with Glass Feet" =D
***
Ellers er jeg for øyeblikket litt trøtt, men jeg kommer nok ikke til å legge meg med det første likevel og jeg er også utrolig fornøyd på grunn av en ganske liten og uviktig ting som likevel i mine øyne var en veldig artig oppdagelse. Det er en side som heter Minreaktor.no der man kan registrere seg og legge ut tekster eller bilder eller andre kreative ting og der kaller jeg meg Akima og har lastet opp noen tekster. Og nå står en tekst jeg lasta opp der i går øverst på listen over "Best likt" her: http://www.minreaktor.no/no/tekst. Det er ikke sånt at det spiller noen rolle i den store sammenheng, men jeg syns det er veldig kult at noe jeg har skrevet tydeligvis har falt i smak hos noen andre sånn helt tilfeldig. Litt kult er det jo…

Og nå skal jeg ikke blogge noe mer i dag, men vi bables og jeg ønsker alle en utmerket helg =0)

6 kommentarer
    1. Oi, den boken hørtes nydelig ut! Tror du den er å finne på norsk kanskje? Må sjekke capris. Men det får i såfall bli neste gang haha xD
      Noen dager er ikke helt gode nei. Men da er det vel bare å nyte de som er litt magiske ^o^. Gleder meg til en sånn dag dukker opp igjen.

    2. Det var jo en herlig dag i går, bare litt merkelig og magisk på en kul måte og jeg håper alle dagene i neste uke er like underfundige 🙂 Og ja, det er en virkelig nydelig bok. Jeg tror ikke den finnes på norsk da, men…

    3. Ja, den var veldig fin og jeg skal så absolutt anmelde “Jeg er et ubeskrivelig ondt geni og jeg vil bli elevrådsleder” så snart jeg har lest den ut, noe som nok dessverre ikke vil ta så lang tid siden den er minst like genial som tittelen og kjempefengende lesning =D Og takk for kommentar!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg