Karoline har lest en nydelig bok og fortsetter kommentering av sanger fra Eurovision Song Contest i år

"En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så begynte jeg å nøle. Det ringte på noen ganger til, så sluttet det. Jeg rørte meg ikke. Først etter en halvtime åpnet jeg døren, og da var det ingen der.

– utdrag fra boka "Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig" av Kim Hiorthøy
*
Jeg har lest en veldig fin bok ved navn "Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig" og jeg startet dette innlegget med et utdrag fra den som falt veldig i smak. Like fullt kunne jeg egentlig sitert hele boka for det var en sånn nydelig, underfundig bok som er fryktelig tynn, men som gir deg en hel masse og man får så lyst til å kunne skrive på den måten. Skrive kort, men dypsindig, la det ligge akkurat så mye usagt mellom linjene at man leser den samme teksten flere ganger for å merke seg alle nyansene. Og jeg var bittelitt usikker først siden jeg har hørt så mye positivt om "Du kan ikke svikte din beste venn…" (forkorter tittelen for enkelhets skyld) at jeg lurte på om den kanskje ville være en ørliten skuffelse, men den er virkelig veldig fin og har nydelige korte tekster og fine illustrasjoner som har noe melankolsk ved seg som pirrer nysgjerrigheten og jeg skal ikke skrive en lang anmeldelse her siden jeg egentlig har andre planer for dette innlegget, bare måtte nevne litt om den og så håpe at det er nok. Jeg tar med et kort utdrag til og det er veldig kort, men innmari fint skrevet:

Om natten, hvis det er sent nok, kan du høre en lyd i trærne som minner om radio.
***
Og nå har jeg egentlig ikke tenkt å skrive om så veldig mye rart, men bare poste mine formeninger om sangene i den andre semifinalen Grand Prix-messig sett og grunnet en blanding av latskap, at det tar så lang tid å finne frem 17 linker til youtube og det faktum at det er veldig lett for lesere å søke opp sangene selv så bare poster jeg kommentarer uten linking til sangene og håper det går greit:

Eurovision 2010 (mine tanker om sangene som skal være med i andre semifinalen) 

Litauen – InCulto med Eastern European Funk

Merkelig, men faktisk ganske fengende sang fra landet som en gang ga oss Grand Prix-klassikeren 'We are the winners (of Eurovision)'. Det starter med rare lyder og en mildt surrealistisk stil og fortsetter med å være umusikalsk og teit, men likevel virkelig underholdende. Og for en gangs skyld gjør det meg ikke noe at sangerne ikke kan synge, saken er at jeg kommer til å få refrenget 'Get up and dance to a eastern european kind of funk' på hjernen. Terningkast 4.

Armenia – Eva Rivas med Apricot Stone  

Her begynner det med en skikkelse som ser ut til å ha planer om å spille 'ånden av fremtidens jul' i 'Et Juleeventyr' som spiller fløyte og så er fokuset på en gitarist før sangerinnen setter i gang med en sang som teknisk sett ikke er så ille. Hun har en helt grei stemme, sangen har noe sydlandsk og mystisk ved seg, i tillegg til en fin melodi og det er aldri dårlig. Det er heller ikke særlig interessant i lengden. Og egentlig kjedet jeg meg litt ganske fort. Men det er en god stemning i sangen og den har det lille løftet vårt norske bidrag mangler. Terningkast 4.

Israel – Harel Skaat med Milim

En kjekk mannlig sanger som synger på israelsk og en fin melodi er mitt første inntrykk. Etter hvert som sangen fortsetter så tenker jeg 'hm' og det er egentlig positivt ment. For dette er et ganske bra bidrag og melodien er ikke bare fin, men forholdsvis nydelig med et snev av melankoli som er litt forførende. Her har vi en sang som så smått minner meg litt om 'My heart is yours' siden det også her er en ballade og en ung mannlig sanger, men her er det løftet som 'My heart is yours' mangler og det blir til og med et magisk øyeblikk av crescendo og en stemning en musikal verdig. Terningkast 5.

Danmark – Chanée & N'evergreen med In a moment like this

Dette er en veldig kul sang, god rytme, en melodi som fester seg fort og får deg til å svinge hodet i takt med musikken. Problemet er at jeg har en følelse av å ha hørt noe veldig likt før, men utenom det er jo dette ganske flott egentlig. Sangerne har god kjemi og synger fint sammen, det er en god helhet i alt sammen og ikke minst er det ekstremt radiovennlig. Terningkast 5.

Sveits – Michael von der Heide med Il Pleut de L'or

Her har vi en skikkelig beat hele veien og den er egentlig litt irriterende og ellers syns jeg personlig vokalisten Michael har noe feminint ved seg, skjønt det ikke har noe med saken å gjøre. Uansett så er det jo en melodi her og det i seg selv er jo en kunst når det er snakk om Grand Prix. Men i mine øyne faller sangen likevel ikke helt i smak, den er for eksempel totalt uinteressant, ikke særlig original og jeg skulle i dette tilfellet gjerne skjønt teksten, men jeg kan bare si jeg elsker deg og to, tre ord på fransk og det fører en ikke så langt på vei. Jeg syns heller ikke at Michaels stemme er noe å rope 'hurra' for og gir terningkast 2.

Sverige – Anna Bergendahl med This is my life

Anna kan faktisk synge (selv om stemmen hennes ikke helt er min stil) og har en god tilstedeværelse på scenen, likevel syns jeg dette er et ganske kjedelig bidrag. Sangen har fin melodi, særlig i begynnelsen, og jeg liker at Anna tydeligvis kan traktere en gitar, men teksten er fryktelig banal og det er ikke akkurat spennende å se på. Likevel trekker det opp hvor tydelig det er at Anna virkelig elsker å stå på scenen og det er forholdsvis bar. Terningkast 4.

Azerbaijan – Safura med Drip Drop

Det første jeg må si er at danserne er patetiske, det er liksom mer overdrevet og dramatisk enn i ?Twilight? og det sier alt. Videre er refrenget og teksten på sangen totalt idiotisk, ?You smell like lipstick again? er faktisk noe av teksten for eksempel. Det fine er at Safura synger bra og at melodien er ålreit, men hovedsakelig syns jeg dette er et uinteressant bidrag. Terningkast 2 siden det rett og slett er for pompøst.

Ukraina – Alyosha med Sweet People

Alyosha kan synge og melodien er kul og interessant og derfor er jeg i utgangspunktet positiv i begynnelsen. Og etter hvert som sangen beveger seg videre syns jeg det slett ikke er dårlig, men det er ikke nok for meg uansett. Jeg mister interessen ganske fort og teksten er alt annet enn fascinerende. Terningkast 3.

Nederland – Sieneke med Ik Ben Verliefd (Sha-la-lie)

Melodien er dansevennlig, gir tivolistemning og minner om grand prix-sanger sånn de var for en del år tilbake og i det hele tatt er det noe litt surrealistisk ved det hele som gir meg en følelse av å være inne i en tørketrommel som er i gang. Og det er jo fengende refreng og ikke så ille, men det blir noe slitsomt og det er grenser for hvor spennende det er liksom. Terningkast 3.

Romania – Paula Seling & Ovi med Playing with fire

Her har vi noe jeg vil kalle et tandem-piano og en tekst som er ufattelig dårlig. Legg til en slitsom melodi og det at sangerne ikke synger så ille klarer ikke å redde dette fra å være et bidrag som ikke faller særlig i smak. Det er bare så slitsomt og masete og refrenget er håpløst. Terningkast 2.

Slovenia – Ansambel ?lindra & Kalamari med Narodnozabavni Rock

Folkemusikk møter rock i en ganske så rar sang som i det hele tatt har et oppriktig schizofrent uttrykk. Og man får liksom ikke helt taket på hva som menes med denne sangen, noe som ikke blir bedre av at det synges på romansk. Det positive er at særlig den kvinnelige sangeren har en veldig fin stemme og at det jo er ganske fengende. Og jeg ender av en eller annen grunn med å like det litt til tross for den merkelige sammensetningen som ikke helt fungerer. Terningkast 4.

Irland – Niamh Kavanaugh med It's for you

Niamh (som er et navn jeg syns er oppriktig fint for øvrig) har en god tilstedeværelse på scenen og dette er en fin sang med irsk egenart og en god melodi. Jeg syns ikke det er særlig originalt og teksten er nesten litt frustrerende siden den er en gedigen klisjé, men det er ganske bra. Likevel taper sangen seg utover etter min mening og det er jo fryktelig uengasjerende egentlig og jeg har lyst til å like den, men den er en ballade som kunne fått en til å sovne, hadde det ikke vært for hvordan Niamhs stemme til tider er reddende sterk. Terningkast 4.

Bulgaria – Miro med Angel Si Ti

Miro synger fint og melodien viser fort at den er interessant og starter veldig spennende. Etter hvert blir den mer up-tempo og da blir det litt mer kjedelig, men helhetsmessig er dette fint. Dog stopper sangen veldig brått og det mangler det lille ekstra som kunne løftet sangen fra å være fin til å være kjempefin. Dessuten er også denne sangen i kategorien kjedsommelig. Terningkast 3.

Kypros – Jon Lilygreen & The Islanders med Life looks better in spring

Jeg syns vokalisten Jon har en fin stemme og at det er tydelig at han er svært musikalsk og med harmonisk koring og en fin melodi så er jo dette en fin sang, men under refrenget får jeg litt følelsen av at noe skurrer. Og det er veldig sympatisk selv om det ikke er særlig spennende. Terningkast 4.

Kroatia – Feminnem med Lako Je Sve

Tre jenter er på scenen og kunne alle tre klesmessig sett vært hentet rett fra ?Svanesjøen? og de synger greit nok, men det er på en måte alt. Jo da, sangen har et fint sceneshow og melodien er fin, men dette er jo også lite engasjerende i lengden. Forøvrig er "Feminnem" et veldig teit bandnavn egentlig, det gjør at jeg ser for meg Eminem i kjole med blonder og jeg tror ikke det var helt det inntrykket de har ønsket å gi. Terningkast 3.

Georgia – Sofia Nizharadze med Shine

Positivt: Sofia kan synge veldig fint, melodien har et inspirerende Disney-preg og stemningen er herlig. Teksten er faktisk litt poetisk og interessant og jeg blir litt betatt. Negativt: Det er egentlig ikke noe særlig å klage over ved denne sangen. Jeg liker melodien og det meste og jeg tror til og med sangen vil vokse for hver gang jeg hører den. Terningkast 6.

Tyrkia – maNga med We could be the same

Det begynner bra og utvikler seg til en melodisk sjarmerende sang med litt rap som krydder til en sang som i det hele tatt er rocka, fengende og kul rett og slett. Det er veldig fint og jeg er fort litt fan. Terningkast 5.
***
Da er det plutselig bare snakk om fem sanger jeg ikke har kommentert enda og så langt ser det ut til at Belgia, Albania og Georgia har falt aller best i smak hos meg. Og ut i fra sangene jeg har hørt ser det ut til at dette blir et år med en hel masse ballader og i hovedsak personer som har ålreite sangstemmer (noe som i seg selv ikke er en selvfølgelighet når det gjelder Grand Prix). Faren med alle balladene er jo at det kan bli litt kjedsommelig i lengden, men på den annen side vil jo sangene som er mer up-tempo skille seg ut, en ting som gjør at jeg tror Danmark for eksempel kan klare seg veldig fint i år. Men nå skal jeg finne på noe annet og ikke minst finne ut akkurat hva jeg skal lese nå siden bøker har en sånn fæl tendens til å bli lest ut og så skal jeg blogge igjen om noen dager. I mellomtiden ønsker jeg folk fortsatt god pinse =0)

3 kommentarer
    1. Vel, jeg pleier å like balladene Malta byr på, men ellers er jeg helt enig i den deduksjonen, ballader er kjedelig på Grand Prix.
      Og ja, det utdraget er fint, den boka er i det hele tatt vakkerhet 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg