Beslutninger og fornuftighet i et sedvanlig virrvarr av babbel og tankespill for et metaforisk piano som ikke er stemt =D

(Hi hi, tittelen min er ganske lang og meningsløs egentlig, det er gøy <3)
(Hi hi del 2, dette innlegget er fullt av digresjoner og er særdeles bablete, det er mer gøy <3 <3)
Hi hi del 3, denne parantesen her er bare med fordi jeg liker tallet 3 bedre enn tallet 2, det er mest gøy <3 <3 <3)

Men til poenget nå (tror jeg).
Siden sist har det vel egentlig ikke skjedd så mye, men det er bare to dager siden sist jeg blogga så dét er kanskje ikke så rart. Men jeg har tatt noen meget viktige beslutninger da og nummer 1 er dette. Jeg skal IKKE se Harald Zwarts versjon av "The Karate Kid" uansett hvor sjarmerende sønnen til Will Smith er. Det er ikke det at jeg har noe som helst i mot Harald Zwart (utenom at det er litt patetisk hvordan filmene hans alltid får litt ekstra omtale i norske medier bare fordi han er norsk), jeg syntes jo for eksempel den første Cody Banks-filmen var helt grei underholdning, men jeg har tatt et standpunkt og det er at jeg syns det å lage nye versjoner av gamle filmer er teit. I tillegg syns jeg det er litt sånn korrupt for i mine øyne utstråler det tanken "jeg vil tjene PENGER!!!" i mye større grad enn "jeg vil lage en fin film" eller "jeg vil prøve å fortelle noe dypsindig om menneskeheten via film-mediet" og sånt og jeg er ikke så naiv som jeg en gang var lenger, jeg innser jo at ting handler om penger for de fleste (jeg er jo egentlig veldig glad i penger selv egentlig), men jeg syns det blir så teit når det er så pinlig åpenbart at det er det som er motivasjonen for ting man gjør. Og jeg syns det er bedre å lage nye filmer, i stedet for nye versjoner av en eldre film og greit nok, jeg så nyversjonen av "Fame" i fjor høst (hallo, musikk og dans og sånt, Karoline-magnet med andre ord), men likevel er originalen best i de aller fleste tilfeller. Nå skal jeg innrømme at jeg personlig ikke var den største tilhengeren av "Karate Kid"-filmene fra 80-tallet (jeg hadde ingenting i mot dem, bevares, men jeg var mer interessert i musikaler og animasjonsfilmer allerede da jeg var yngre, med andre ord har jeg ikke forandret meg noe særlig sånn sett), men broren min som er fem år yngre enn meg elska dem. De og "Free Willy" og "Balto" blant annet så han en hel massevis på hytta gjennom oppveksten min og følgelig har jeg blitt litt glad i "Karate Kid" bare av innflytelse liksom. Og det desidert mest episke med dem var Pat Morita (som jeg syntes var kulhet deluxe) og der har vi en annen grunn til at jeg ikke skal se nyversjonen av "Karate Kid" uansett hva. Pat Morita er ikke med. Nå kan en selvsagt innvende at det er ganske naturlig siden han døde i 2005, men allikevel. Det blir liksom ikke det samme uten en gammel japansk fyr med skjegg og sans for bonsai-trær som er som en slags levende lykkekake med dypsindighet og gjennomklokhet og hele pakka. Så, nei, jeg skal ikke se "The Karate Kid" 2010-versjonen, det har jeg bestemt meg for!

Beslutning nummer 2 er dette: Jeg skal IKKE kjøpe Donald Duck kryssordblad igjen på veeeldig lenge, muligens aldri. Jeg kjøper det nemlig av og til og da av en eneste grunn og det er at man kan vinne premier. Men så glemmer jeg alltid, med kanskje to unntak ever, å sende inn og da er hele bladet verdiløst i mine øyne. For jeg syns de fleste oppgavene er så utrolig enkle at jeg går direkte inn for å løse dem på en måte som gjør at det blir litt vanskligere (via for eksempel å prøve å klare alt sammen inne i hodet og bare skrive inn løsningssetningen på en måte) og selv om jeg elsker ordspill og liknende syns jeg egentlig at kryssord er ganske kjedelig (med et lite unntak når det gjelder selvbyggerkryssord som jeg syns er kjempegøy og jeg liker også letekryssord og kodekryssord ganske godt). Og i mine øyne blir det når alt kommer til alt litt sånn at den eneste grunnen jeg ser til å løse kryssord er om man kan sende inn svaret og kanskje vinne noe og når man ikke en gang har et snev av risiko for å vinne noe så forsvinner moroa med det helt. Noe som igjen viser forskjellen mellom kryssord og for eksempel sudoku som jeg liker mye bedre, der har jeg ikke det spor av seiersønsker eller særlig med konkurranseinstinkt, der er gleden over å ha løst en oppgave seier nok. Dessuten syns jeg det er uendelig mye mer som er mye smartere å bruke penger på enn Donal Duck Kryssord uansett.

Jeg har i det hele tatt begynt å tenke skremmende fornuftig når det gjelder penger, før kjøpte jeg mye mer blader og ting, men nå tenker jeg liksom over ting som hvor lyst jeg egentlig har på ting. Jeg kjøper ganske sjelden Nemi-blader for eksempel for jeg gir når sannheten skal frem blaffen i nesten alt som ikke er "Nemi" i de bladene og jeg leser ut et Nemi-blad på under ti minutter uansett. Jeg pleide å kjøpe Det Nye hver måned, men fant ut i februar at de av en eller annen hjernedød grunn har tenkt å satse mer på mote (som er det temaet jeg leser desidert minst nøye i alle blader egentlig) og nå består av kanskje 10 % annet stoff og 90 % mote og utseende-fiksering, en utvikling som også gjør meg litt bekymret for "Det Nye" sin fremtid, så vidt jeg husker tok jo Inside også og fokuserte mer og mer på mote og er det i butikkene nå? Niks! Jeg tror Det Nye er i ferd med å grave sin egen grav, merk mine ord. Og så hadde jeg en kort periode der jeg hadde dilla på et engelsk Nintendo-blad før det plutselig slo meg at det egentlig var veldig mye i de bladene jeg ikke interesserte meg for og at det uansett er alt for dyrt å betale 100 kroner for et blad, ikke minst fordi det finnes maaange sider på nettet med Nintendo-tematikk og da kan jeg jo få dosen min der og spare de 100 kronene. Og ved å følge denne irriterende groende fornuftigheten er det nå et eneste blad jeg kjøper fast hver måned og det er [Mag] og det har hatt noen numre som har interessert meg veldig lite det og, så det kjøper jeg mest på grunn av potensiale siden det av og til dukker opp utgaver av det som er virkelig interessante. Dessuten er det kanskje det eneste jentebladet for tiden som ikke enten er for mote-fiksert, for barnslig, for fragmentert (i denne gruppen kommer Topp og Woman som jeg ser på som fragmentert fordi jeg opplever dem som mer og mer Se og hør-aktig i og med at de tar for seg saker, men behandler ting på en litt for overfladisk måte der jeg syns det hadde vært bedre med mer grundig tilnærming liksom) eller for dyrt. Unntaket er jo kjendisbryllup der Se og Hør er veeeldig grundige, for grundige nesten egentlig, jeg gir i hvert fall f i bryllupsvalsen til Petter Stordalen eller hvem som spilte. Dog, det må være moro å være så rik! Men [Mag] blir jo bare dyrere og dyrere det og da så jeg vet ikke… I alle fall har jeg nå nektet meg selv å gå innom bokhandler før etter bursdagen min siden jeg ikke klarer å gå innom de uten å kjøpe noe og strengt tatt har veldig mye jeg må få lest nå (noe som gjorde det desto mer fornuftig at jeg lånte bøker igjen på biblioteket på lørdag, noe jeg nesten angrer på siden jeg ikke skjønner hvordan jeg skal få tid til alt). Hvis man kan utvikler bok-overdose så tror jeg kanskje jeg er litt i faresonen. Men med det sagt så varer fornuftigheten bare så langt, den stopper meg ikke fra å kjøpe is etter jobb fordi det er så varmt eller å kjøpe en bolle på kafeteria eller liknende. Og sjokolader har det med å rope på meg fra hyllene på Mix eller Narvesen så det er grenser liksom. Men jeg har blitt veldig flink til å ikke spise noe usunt de dagene jeg trener siden jeg føler at det hadde vært litt mot sin hensikt å trene og deretter kose seg med en sjokoladebolle eller en is eller noe sånt. Og jeg koser meg riktignok med snackerjacks i badekaret etter trening, men det er sukkerfritt så det gjelder ikke.

Og nå skulle jeg jo egentlig prate om ett eller annet ordentlig liksom, ta for meg et tema eller analysere en sang eller noe liknende, men så babler jeg i vei og nå føler jeg egentlig at dette innlegget er langt nok. Så av hensyn til alle som har lest helt hit og tenker med et sukk at "å, hvor mye lenger er det jeg skal holde ut da, godt at jeg syns Karoline er så genial ass, for ellers hadde jeg gitt opp for lengst" skal jeg sette punktum straks. Og så skal jeg blogge igjen snart tenker jeg og dere får ha det finfint i mellomtiden.

Karolinsk hilsen fra meg!

4 kommentarer
    1. 1) HOLY SHIT JEG KIKKA OPP DEN ORIGINALE KARATE KID-FILMEN PÅ IMDB FOR RESEARCH PURPOSES OG FANT UT AT DANIEL LARUSSO ER HAN SOM SPILLER ARCHIE PÅ UGLY BETTY. Jeg skal slutte med caps lock nå, men seriøst!
      Mind. blown.
      Jeg visste jeg hadde sett ham før!
      … jeg er fortsatt i sjokk. Hahaha.
      2) Jeg ELSKER seriøst den første Karate Kid-filmen, bare fordi den er så ikonisk og latterlig og søt, men jeg gjetter på at den nye kommer til å suge. Jeg har fremdeles ikke sett den nye Fame-filmen, for jeg hørte at den var kvinnediskriminerende og idiotisk, men ja. Remakes. Det går aldri bra. Trist, men sant. Og ja, Pat Morita var AWESOME.
      3) Jeg pleide å kjøpe (mag) fordi det bare kosta 29 kroner… det var tider, det! Sukk.
      4) DU ER KUL. Og jeg er ttly imponert over hvor flink du er, selv har jeg ingen selvkontroll whatsoever, hvilket forklarer hvorfor jeg har kjøleskapet fullt av marsipanfigurer formet som Batman, Robin og The Joker. På den andre sida så lagde jeg dem jo sjøl, og det er jo sånn passe produktivt og kreativt.
      5) ANYWAY. Nå gir jeg deg nok en fragmentert kommentar med lav betydningstetthet. Jess. Ha en fin dag?

    2. Ja, jeg husker da (Mag) kosta 29 kr, det var fint og det er helt greit med fragmentert kommentar siden det i bunn og grunn var et ganske så fragmentert innlegg også, det passet liksom. Og remakes er teit, jeg syns det er bra at du syns jeg er kult og jeg syns marsipanfigurer formet som Batman og co. var veldig kreativt og en god ide. Og jeg har ikke såå god selvkontroll da, ikke egentlig. Jeg klarer kanskje å være forholdsvis sunn noen dager, men så tar jeg det igjen med å kjøpe gedigne smågodtposer i helgene 🙂
      Takker for kommentaren forøvrig!

    3. Jeg bare roter bort bladene mine og/eller tråkker på dem og sklir på dem fordi de ligger på gulvet så sidene detter ut, så… jeg har slutta helt å kjøpe blader. Etter at de slutta å ha FilmMagasinet gratis på Drammen-kinoen, har jeg faktisk vurdert å betale for et abonnoment på det, men jeg får se om de har det på Bø-kinoen når jeg kommer meg dit.
      Karate Kid (eller Kung Fu Kid)… nja. Jeg veit ikke. Jeg kommer nok ikke til å gjøre noen innsats for å se den, men skjer det, så skjer det, liksom.

    4. Har de sluttet å ha filmmagasinet gratis på Drammen Kino, det er jo teit. Ikke at jeg er noe særlig på Drammen Kino (utenom at jeg var innom der en hel massevis da jeg gikk på Danvik Folkehøgskole siden jeg syns det var så godt smågodt der), men det bladet jo burde jo være en rein selvfølgelighet på kinoer sånn jeg ser det. Og takk for kommentar 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg