Egne tanker om Märtha-saken i media og sånt

Denne helgen har jeg vært på en del arrangementer i regi av Oslo Bokfestival og mens noen ting skuffet meg så var noen ting igjen mer episk enn forventet og uansett så var det i alle fall hyggelig å titte rundt i boktelt og liknende og i går fikk jeg kjøpt meg en ny notatbok og en skikkelig kul ting som liksom skal holde boka åpen for deg mens du leser på en måte. Ellers så har moren min bursdag i dag, det er bare fire dager til jeg skal se “Next to normal” på Det Norske Teatret og jeg drikker brus og spiser ballerina-kjeks akkurat nå. Livet er finfint!

Men jeg tenkte nå å bable litt grunnet utspillet til Märtha-Louise om å snakke med de døde og sånt fordi jeg har en hel del tanker om denne saken. Kort oppsummert har Märtha-Louise gått ut i et intervju og sagt at hun kan snakke med de døde. Etterpå har media gått bananas, noe for eksempel denne artikkelen viser: http://www.tv2underholdning.no/gkn/martha-refses-av-biskoper-og-eksperter-3287780.html, men en del har også vist sin støtte. Selv er mitt syn på saken litt delt. Og mine tanker om saken skal jeg dele opp i litt underoverskrifter for å gjøre det litt oversiktlig.

Tro

Tro er subjektivt og kan ikke bevises. Selv tror jeg på astrologi og liknende og en liten del av meg har veldig lyst til å tro på feer, magiske verdener som Narnia og Julenissen, men jeg tror ikke på engler eller at man kan ta kontakt med de døde og jeg er dessuten en kombinasjon av agnostiker, ateist og humanist (har ikke helt bestemt meg for hvem av de tre kategoriene jeg hører til). Generelt sett er jeg uansett ikke en person som tror på så mye rart, men heller er mer realist når det gjelder slikt noe (til gjengjeld er det omtrent det eneste punktet der jeg er realistisk, jeg er dagdrømmer deluxe ellers). Og min første reaksjon når jeg hørte om saken var at Märtha var sprø. Siden har jeg gått litt bort fra denne tanken for jeg kan ikke motbevise noe av det som påstås, jeg kan velge å ikke tro på det, men jeg tenker at tro kan ikke bevises, men heller ikke motbevises. For i mange tilfeller når det gjelder tro tenker jeg at en kan komme med de sakligste argumenter en kan tenke seg, men hvis man har en sånn følelse av at noe er der (som en Gud eller noe annet) så vil denne følelsen bare forsvinne om den troende selv slår den fra seg. Og for alt jeg vet så kan de merkeligste ting eksistere, hvem vet tross alt.

Placebo

Samtidig så tenker jeg at mye er følelse også. Og her tenker jeg på Joralf Gjerstad som et eksempel. De siste årene har han vært i vinden en hel del fordi han visstnok har helbredet folk via varme hender. Og vel og bra om folk har blitt bedre, men hvor mye er hendene og hvor mye er placebo-effekt? For eksempel er det dette fenomenet ved at om noen prater om sykdom så føler en seg plutselig syk selv og jeg tror mye av Gjerstad-effekten handler om dette, det at man tror så sterkt at det vil virke at det virker. Og problemet da er jo at få eller ingen tenker at noe er placebo-effekt når det tar til, det er det samme med horoskopet; hvis det stemmer så tolker man det som et bevis på at horoskop stemmer, ikke at det er rent tilfeldig. Jeg tror det er det samme med Märthas engleskole, at hvis man drar på en skole og skal få kontakt med engler og kursdriverne er veldig overbevisende så vil man kanskje nettopp få en følelse av at det stemmer når det kan være fri fantasi og bare en følelse.

Det Märtha gjør feil

Og det er der Märtha-Louise gjør noe feil. Det å skape skoler for å ta kontakt med engler eller gå ut i media og si at det er enkelt og greit å få kontakt med de døde tiltrekker seg mennesker som virkelig ønsker å tro. Sårbare mennesker som slettes ikke er dumme, men som kanskje har mistet noen og ser et håp i Märthas budskap “du kan få kontakt med de døde, du kan møte englene”. Og det disse menneskene trenger er ikke et fåfengt håp, men trøst. For nedturen psykisk kan kanskje bli enda tøffere hvis du kjøper budskapet om engler og å snakke med de døde og så blir brakt tilbake ned på jorda etterpå. Sånn sett blir det på en måte utnytting det som foregår, det å starte engleskoler og ta betalt for folks overtro. Det virker på en måte litt kynisk.

Om kritikken

Jeg tenker også at det er rart at Märtha virker så overrasket over kritikken. Særlig fordi hun er kongelig så tenker jeg at det ikke burde komme som en bombe når det kommer kommentarer. Man kan ikke gå ut i media å si at man kan prate med de døde eller engler eller liknende og så bare forvente at det ikke vil bli rabalder. Ikke minst fordi Norge er et land der det egentlig skjer veldig lite spennende og media kaster seg over det med en gang det er det minste tegn til noe å kommentere. Samtidig syns jeg medias håndtering av saken har vært helt teit. For nå har gud og hvermann uttalt seg og egentlig skulle det bare ha gått stille for seg og ikke skapt noe babbel. Som tidligere nevnt så er jo tro subjektivt og sånn jeg ser det så er ikke problemet at Märtha tror på å snakke med de døde eller engler. Det er det at hun bruker det til å tjene penger og at hun prater om det som er problemet, men selv det er en ting som kunne ha gått under radaren. Men det som skjer når media lager en stor sak ut av det er jo at alle blir opptatt av det. De sårbare menneskene jeg nevnte tidligere blir dratt til tanken om døde og engler som ildfluer mot en utelykt og alle som tror de er noen uttaler seg med en selvsagt ekspertise og bare bidrar til at det blir en større sak enn det som det er. Og det virker bare teit når prester og andre uttaler seg om faren ved det Märtha gjør (prester fordi de selv tror på noe større enn seg selv og en kan spørre seg hvorfor en tro plutselig er mer verdifull enn en annen, hva gjør at troen på Gud er mer verdt og mer realistisk enn troen på engler og døde?) (andre fordi jeg rett og slett ikke ser faren i å tro på noe, jeg ser faren ved å bruke det kommersielt, ja, men tro i seg selv er ikke noe problem i mine øyne). Da blir det nærliggende å tenke på barnelærdommen om å ikke bry seg med ting som ikke angår deg (der det er en hel del unntak fra regelen selvsagt, men det likevel er en sannhet i at det er enkelte ting en ikke trenger å uttale seg om eller bry seg med, deriblant Märthas tro).

Mobbing

På samme tid er jeg helt uenig med Märthas uttalelser om at det er noe mobbing i mediakjøret. Jo da, det har blitt vel mye oppmerksomhet overfor noe som enkelt og greit kunne blitt oversett, men kritikken dreier seg hovedsaklig om sak og ikke prinsessen selv. Et heller dårlig eksempel kanskje er dette blogginnlegget der jeg ikke mener å kritisere prinsessen hovedsaklig, mer komme med en kommentar til det hun gjør og det er det media har drevet med hele veien og. Sånn jeg ser det hadde det først gått over grensen til å bli mobbing om media hadde drevet personkritikk av prinsessen á “å, prinsessen er så dum altså som tror på engler, for et nek”, for da hadde kritikken gått på Märtha som person. Men selve prinsessen dreier det meste av kritikken seg ikke om, heller bekymring for hva hun driver med og da blir det noe annet. Noe av kritikken syns jeg dog grenser til erting og da sikter jeg til de som mener prinsessen bør si fra seg tittelen sin på grunn av det hun driver med for det er jeg uenig i. Märtha har aldri valgt å være prinsesse og bør etter min mening ha den samme muligheten til å drive med hva hun vil som alle andre. Jeg syns samtidig det er litt suspekt at hun er veldig villig til å være prinsesse når hun skal gi ut bøker, men ikke ellers, men det er en helt annen greie dog og generelt sett syns jeg ikke det at hun er prinsesse er noe problem i saken.

Kongelighet

Og angående dette med at hun er prinsesse så spør jeg meg selv “hva betyr prinsesse” i vår samtid? Nå har ikke monarkiet noen reell makt og det er bare fine titler, andre oppgaver enn de fleste og slottsbeboelighet som egentlig skiller kongefamilien fra alle andre. Personlig er den eneste grunnen til at jeg vil stemple meg selv som monarkist at jeg syns kongefamilien fra eventyrene høres så fint ut og at jeg har en sånn skrekktanke om at vi hadde endt opp med Siv Jensen som president kanskje om vi hadde republikk i stedet og sånn sett syns jeg det er helt greit at kongelige driver med det de ønsker for det mest kongelige med de kongelige ligger vel egentlig i navnet “kongelig”, jeg syns de er som alle andre ellers.

Konklusjon

Så min konklusjon er vel tre ting. A) Prinsessen bør få drive med og tro på hva hun vil, men ikke bruke det kommersielt fordi det er mange sårbare mennesker som kan brytes ned av å tro på noe som aller mest sannsynlig er umulig og hun burde heller ikke bli overrasket over oppmerksomheten og burde heller ikke omtale oppmerksomheten som mobbing fordi det er å utvanne begrepet og mobbing er mye verre enn det Märtha opplever i media. B) Media bør la være å lage en stor sak ut av noe så lite og folk trenger ikke å uttale seg om alt mulig, noen ganger er det like greit å holde kjeft. C) Folk kan for min del tro på hva de vil (helst bør de ikke tro på scientologi siden det er ordentlig skummelt tenker jeg dog, men det blir jo noe annet igjen da), men det er like greit å holde det for seg selv for ingen vil ta deg alvorlig (og de som gjør det er igjen de som trenger trøst, fremfor et nytt håp som antakelig ikke fører frem til noe og bare gjør nedturen ekstra ille etterpå) og uansett er tro noe som er så personlig at det ikke trenger å bli offentliggjort.

Og det var mine tanker om saken…
***
Ja, jeg trenger et liv i stedet for å skrive slike laaange analytiske innlegg som dette, men det er kanskje interessant, hva vet vel jeg. Og neste uke skal jeg mest sannsynlig blogge på onsdag og lørdag og ellers finne på litt episke ting og livet er kult og nå skal jeg gjøre andre ting så vi bables =D

9 kommentarer
    1. Okay.. jeg vil også se Next To Normal!! ÅÅh du aner ikke hvor misunnelig jeg er nå:P Please skriv om den etterpå!
      Helt enig i at Märtha Louise må få gjøre det hun vil.. egentlig så burde media mer fokusere på Mette-Marit som besøker fattige barn og kjemper for fattige barn osv.. mens hun selv kun går i dyre merkeklær.. tragisk.

    2. Jeg skal så desidert skrive om “Next to normal” når jeg har sett den, ta det med ro 😉 Og takk for kommentaren og ja det er for mye mediafokus…

    3. Jeg sier som Kristine, jeg: ja enig.
      forresten syns jeg headeren din er nydelig, den minner meg litt om grafikken til de nyeste pokémonspillene, det er kanskje derfor? pen uanz.

    4. Tihi 🙂 Du skriver nå om mye rart.
      – Og jeg leser det 😛
      Jeg syns Next to normal minner meg om Max Normal, men bare navnet. For forestillingen til Max heter jo for øvrig The art of seduction, og er i grunn noe ganske annet. Assosiasjoner wtf.

    5. Selvsagt skriver jeg om mye rart, Marta 🙂 Og det er interessant med assosiasjoner.
      Forøvrig kult at du er enig, Imma og takk for fine ord om headeren =D
      Takker alle for kommentarer forresten 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg