“Love, Stargirl” <3

“Live today. Not yesterday. Not tomorrow. Just today. Inhabit your moments. Don?t rent them out to tomorrow. Do you know what you?re doing when you spend a moment wondering how things are going to turn out with Perry?

You?re cheating yourself out of today. Today is calling to you, trying to get your attention, but you?re stuck on tomorrow, and today trickles away like water down a drain. You wake up the next morning and that today you wasted is gone forever. It?s now yesterday. Some of those moments may have had wonderful things in store for you , but now you?ll never know.”

– Utdrag fra boka “Love, Stargirl” av Jerry Spinelli
***
Jeg elsker det når man møter en karakter i en bok eller en film eller en musikal som man bare blir så inderlig glad i, en som ikke bare er der på papiret, men setter igjen fotspor i sjelen og som man ender opp med å se på som sitt største forbilde. Sånn er det med Stargirl Caraway. Jeg traff Stargirl første gang da hun var hovedpersonen i boka “Stargirl” av Jerry Spinelli, en bok jeg har lest flere ganger og som er en av mine yndlingsbøker noensinne. Hun sa smilende “hallo” fra landet sitt mellom linjene, vinket til meg fra forsiden der hun sto i lyset fra en enslig stjerne, lot meg følge hennes historie (som også var Leo Borlocks historie, men aller mest handlet om Stargirl) og fylte meg med inspirasjon. Jeg prøver bevisst å være som Stargirl, hun som lever så mye sterkere enn andre, som feirer de små øyeblikkene, som alle syns er merkelig og jeg bare syns er magisk. Og så kom det en oppfølger til boka “Stargirl” og jeg var veldig bekymret for i “Stargirl” var hun et enigma, nesten for god til å være sann og i følge anmeldelsene jeg leste var Stargirl veldig annerledes i oppfølgeren “Love, Stargirl”, mindre fortryllende, mer realistisk og jeg var redd for at oppfølgeren ville bryte trolldommen, ødelegge Stargirl som hun eksisterte i tankespillet mitt. Og det stemmer, hun er mer realistisk og mindre eventyrlig i “Love, Stargirl”, men hun er fortsatt den Stargirl den første boka lærte meg å elske og så elsket jeg også oppfølgeren.

Jerry Spinelli skriver sånn jeg drømmer om å skrive, språket hans er enkelt og samtidig dypsindig, setningene er slike kloke setninger som man kan grunne over, det blir så lett og fortryllende, åpent og med en sjelden evne til å observere, skildre ting så man glir inn i det hele lik farger som glir inn i hverandre på et akvarellmaleri.Og noen eksempler på dette i “Love, Stargirl” er:

“Do not follow me! Let’s just be fabulously where we are and who we are. You be you and I’ll be me, today and today and today, and let’s trust the future to tommorrow. Let the stars keep track of us. Let us ride our own orbits and trust that they will meet. May our reunion be not a finding but a sweet collision of destinies!”

og

“I began to feel again something that I had been only dimly aware of before. It was a small, surprising sense of disappointment even as he was kissing me, but the violins were so loud at the time I could hear nothing else. Now the disappointment was returning and with it the realization that the magic had come only from the moment, not from him. It was different with you. In the eyes and ears of my heart, you and the magic are one and the same. The setting never mattered. On the sidewalk in front of my house, at the enchanted place in the desert, walking the halls at school- where I was with you, I heard violins.”

og

“A mockingbird has moved into our neighborhood. It perches atop a telephone pole behind our backyard. Every morning it is the first thing I hear. It is impossible to be unhappy when listening to a mockingbird. So stuffed with songs it is, it can’t seem to make up it’s mind which to sing first, so it sings them all, a dozen different songs at once, in a dozen different voices. On and on it sings without a pause, so peppy, even frantic, as if its voice alone is keeping the world awake.”

Det er tryllestøv og stjernestøv og bringebærkyss og bamseklemmer de formuleringene, de er så vakre, så bedårende, fyller meg opp og ut og alt jeg kan er å ta det inn, inspireres. Og er det ikke fint med bøker som inspirerer deg? Som fyller deg opp og ut, som gjør deg 100 % tilfreds. Som får deg til å sveve =D

“Love, Stargirl” er en sånn bok. Det forteller om Stargirl som skriver verdens lengste brev til Leo Borlock, hennes første og største kjærlighet, gutten som også er han som en gang knuste hjertet hennes utilsiktet. I boka “Stargirl”, som forøvrig aller helst bør leses før “Love, Stargirl”, er Stargirl en man ønsker å være. I “Love, Stargirl” er hun fortsatt en man ønsker å være, men også en man i enda større grad kan se seg selv i siden hun her blir til noe mer enn et enigma, hun blir mer realistisk. Man tenker seg liksom at det finnes en hel masse stjernemennesker, at man bare ikke har møtt dem enda eller at man har møtt dem, men ikke visst at de er stjernestøvbeduggede. Stargirl er jenta som går rundt med en rotte ved navn Cinnamon på skulderen, som spiller sanger hun finner på selv på ukulele, som legger småsteiner i en skål når hun er lykkelig og tar steiner ut av skålen når hun er trist og på det meste har tjue av tjue steiner i skålen sin, som er oppriktig interessert i mennesker og nesten aldri tenker på seg selv. Og i “Love, Stargirl” fortelles det i dagbokform fra hennes perspektiv om et år i livet hennes, et år der hun blir kjent med mange nye mennesker og det er herlig å følge hennes historie. Det er ikke det at det skjer så mye, men det er det med hvordan de små hverdagsmiraklene blir mye større liksom og hvordan alt fortelles på en måte som gjør at man ser magien i de små tingene selv. Og der hadde jo jeg en fordel i og med at jeg egentlig er ganske flink til å se magien i de små ting selv, men selv det mest kritiske og negative menneske hadde nok fått litt av hvert å tenke på av og følge Stargirl et stykke på veien. Jerry Spinelli skaper en karakter man føler med, føler for, en man vil følge videre etter siste side og han gjør dette med ordene i sin makt og hjertet helt på det rette stedet og man blir hele veien mer og mer betatt. Av historien, av de engasjerende karakterene som males frem for en og av Stargirl ikke minst. Og sånt er magisk <3

Og dette ble ikke helt anmeldelseaktig, heller litt rart og fullt av tankespinn, men det kler jo boka utmerket og da er det jo greit. Ellers gir jeg terningkast 5 til boka, men det er en veldig sterk femmer og jeg håper alle leser “Stargirl” og “Love, Stargirl” så fort som mulig =D
***
Da har jeg ikke noe annet på hjertet i grunnen, men jeg skal blogge igjen om noen dager og i mellomtiden håper jeg alle har det herlig og magisk og kommer så nær sin indre stjerneperson som de bare kan. Karolinsk hilsen fra meg <3

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg