jeg er heldig og regnbuer er inspirerende og dette innlegget har egentlig ikke noe poeng =D

Heisann, livet er fint, kjedelig, men fint. Ok, så skjer det i grunnen veldig lite spennende “in the epic world of Karoline”, men bladene på trærne er så fine og det er bare tre uker til november og Nanowrimo og jeg har vunnet en konkurranse og det er episk. Jeg fant nemlig denne konkurransen: http://www.as-king.info/2010/10/can-i-take-your-order.html og da skulle man gjette på hvilken pizza-kombinasjon hun hadde valgt og jeg tippet nærmest og vil følgelig få A. S. Kings nyeste bok (som kom ut i dag(!) i USA) i posten en eller annen dag ganske snart. Og det er kult for jeg er superfan av A. S. King som jeg følger på twitter (via twitter har vi småbabla littegrann faktisk) og som altså er forfatteren bak boka “Dust of 100 dogs” som er en bok jeg leste to ganger i fjor og snart nok må lese på nytt kjenner jeg og som er en av mine absolutte favorittbøker. Og A. S. Kings nyeste bok høres i grunnen minst like episk ut og jeg hadde allerede planlagt at det skulle være en av premiene mine etter Nanowrimo (om jeg vinner, men det skal jeg jo selvfølgelig), men nå får jeg tak i den enda tidligere uten at det vil koste meg et øre og det er jo herlig da. Så jeg er happy!!! (Nevnte jeg at boka jeg har vunnet også vil være signert?) <3

Og jeg leser “Catcher in the rye” for tida og den er fin og jeg liker fortellerstemmen utrolig godt, det er så åpenbart at det er en hovedperson som er veldig smart, men bare gir f… og det appellerer i grunnen en del til meg og jeg innser at jeg burde lest denne boka for lengst, det bare tok sin tid. Nå er jeg bare på kapittel 3 da og jeg har ikke brukt særlig mye tid på lesning de siste dagene siden tusenvis av ideer til Nanowrimo-plott kjemper om oppmerksomheten min og jeg, så snart jeg har begynt å detaljplanlegge en historie, stadig får nye ideer. Uansett ender jeg opp med å sitte og tegne figurer og skrive synopsiser og liknende stadig vekk for tida…

Ellers så har jeg tenkt å la blogg være blogg nå og poste en kort merksnodig tekstdings før jeg deretter lager meg en tekopp og finner på noe annet, men jeg følte at jeg trengte å gi dere en oppdatering og i tillegg får jeg sannsynligvis ikke blogget igjen før tidligst fredag så da kommer jeg på besøk nå. Og jeg satser på at det neste blogginnlegget mitt blir mye mer spennende og poster herved den lille teksten som på mystifistisk vis dreier seg om regnbuen og er en av de tekstene der man bare skriver i vei og det slettes ikke gir mening, men så gjør ikke det noe som helst og dessuten er stream-of-conscious herlig 😉

Om regnbuen

En gang fant jeg regnbuen under dyna mi der den lå, helt stille, og nynnet ordet
“roggbif” til en slags finurlig melodi jeg tror den fant på der og da. Jeg skjønte
at jeg måtte være stille, at det var et slags hellig øyeblikk og derfor bare lyttet
jeg, lyttet mens jeg holdt dyna så langt oppe at jeg kunne se at regnbuen var under
den, men likevel så lavt at den ikke merket at jeg var der. Og så lyttet jeg da og
tenkte på hvor magisk og merkelig det var at regnbuen bare kunne ligge der under
dyna mi sånn helt uten videre. Det eneste jeg syntes var litt trist var at den
ikke fikk uttrykt hele seg selv der den var for skyggene slukte fargeglansen i
stor grad og nå virket den mest grå og bokstavelig talt som en skygge av seg selv.
Og jeg lurte på om den i det hele tatt tenkte på det for jeg tenker jo så mye rart,
men hvor rare tanker regnbuer har aner jeg ikke en gang. Men de tenker nok for de har
så mange sider at de umulig kan være tankeløse og om ikke fargene viser seg utenpå så
er de jo fortsatt der, inspirerende og drømmende som bare regnbuefarger kan være. Og
jeg tenkte at regnbuen var rød og oransje og alle de andre fargene og det sikkert
også i hjertet og jeg tenkte at et hjerte i så mange valører virkelig måtte være
bankende og så smilte jeg. Så forlot jeg rommet og en fortsatt nynnende og tydelig
helt tilfreds regnbue og to timer senere så jeg den da jeg satt utendørs på en
benk og da nynna den ikke lenger, men var bare en regnbue, men det var fugler på
alle grener og jeg tør vedde på at de nynna samme melodi som regnbuen hadde hatt og
det beviste liksom alt. Og om natten er alle regnbuer grå, men de er alltid den samme,
selv når de ligger under dyna mi…

3 kommentarer
    1. … Oi, jeg kjenner sånn fire stykker som har lest på Catcher in the Rye i det siste o.0
      Men det er ei nydelig bok, glad du liker den! Og gratulerer og alt mulig og nå er jeg skikkelig trøtt og distrahert så jeg tror jeg gir deg en ny kommentar en annen gang?

    2. Det er en epidemi! En “Catcher in the rye”-epidemi, hjelp! Vi kommer til å bli helt Caulfieldske hele gjengen!!! 😉
      Og takk for gratuleringer og kommentar og sånn =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg