Ett X-Factor-fiksert innlegg faktisk ;)

Heisann, akkurat nå slo det meg at jeg faktisk var nødt til å blogge igjen selv om en liten del av meg liker det forrige blogginnlegget mitt så mye at det nesten er synd å gjøre det til det nest siste, det føles som blogginnleggsdegradering liksom, men likevel. Bloggetid! Og jeg merker at jeg har veldig lite fornuftig å si. Jeg er litt forkjøla, men har samtidig masse energi, jeg er antakelig snart ferdig med den EPISKE boka jeg leser på dessverre, men jeg har seks andre biblioteksbøker jeg liksom i teorien har tenkt å få lest ganske snart og jeg kjøpte en bok som så supernydelig ut på lørdag så jeg skal nok klare meg post lesing på EPISKE boka også. Jeg har i det siste lyttet så mye til en og samme sang at jeg kan den så godt som utenat og går og nynner på den stadig vekk, jeg har kommet frem til at hvis livet mitt ble en film så skulle Alan Menken lage musikken (jeg skulle personlig gjerne stått for tekstene) og jeg savner Nanowrimo dypt og inderlig og har skikkelig lyst til å skrive på et eller annet storslagent prosjekt igjen. Samtidig føler jeg at jeg kanskje ikke burde skrive nå fordi jeg mistenker at omtrent alt jeg ville skrevet for tiden ville vært inspirert av “En brøkdel av helheten” i bekymrende høy grad 😉 Og så føles det som om jeg plutselig har tømt hodet mitt for alt som smaker av inspirasjon, i stedet er det et tomrom oppe i skallen og det må fylles opp merker jeg og jeg vet ikke hvordan, men det ordner seg sikkert.

Og dette innlegget er bare bla bla bla så langt og sånn kan det jo slettes ikke fortsette for jeg har en storslått plan for hele greia! Jeg skal nemlig ta for meg det dypt intellektuelle og stimulerende temaet X-Factor, nærmere bestemt bable litt om finalistene og hva jeg syns er deres fordeler og bakdeler, deres beste opptredner og litt annen synsing reint generelt siden jeg tenker så grundig over sånne ting at det i grunnen er mest skremmende. Så da setter jeg i gang, god fornøyelse:

OM FINALISTENE I X-FACTOR, SYNSING PÅ ET KAROLINSK NIVÅ

Om Atle

Atle er en av de finalistene jeg ikke begynte å legge ordentlig merke til før for tre, fire uker siden. Jeg vet ikke helt hvorfor det tok så lang tid, men jeg fulgte ikke så mye med de første finalerundene og i utgangspunktet ble jeg ikke blown away av Atles audition fordi han musikalsk sett var fra et annet landskap enn jeg pleier å lytte til og mer rocka enn musikken jeg pleier å like. Men så har han vokst enormt for meg de siste tre, fire ukene først og fremst fordi jeg syns han virker så enormt sympatisk. Han er så lett å like og jeg kan så lett se for meg at han i grunnen er en utrolig hyggelig fyr å henge med. Videre er han jo ganske kjekk og det faktum at han har valgt sanger i helt forskjellige stiler fra gang til gang viser at han har et stort repertoar å spille på. Og så er det jo sangen, som tross alt er det viktigste, der står Atle støtt som fjell med en fin, litt upolert stemme og en sterk musikalitet, han kan jo spille piano og sånt også.

Det som kan felle Atle er at han likevel safer litt sånn jeg ser det i og med at han i mine øyne gjør en del ganske uoriginale låtvalg og ikke alltid i like stor grad gjør låta til sin egen. I tillegg rører han meg ikke, jeg vet ikke hvorfor, men opptrednene hans engasjerer meg, ja, men de får meg ikke til å tenke over dem etterpå eller søke dem opp på youtube med en gang jeg har muligheten til det eller noe sånt. Opptrednene blir bare fine opptredner liksom, de gir meg ikke noe mer enn det.

Tross disse kritikkene er det mest positivt å si og jeg tror Atle lett kan vinne faktisk for jeg tror han er den finalisten som appellerer til flest og i tillegg er han så stødig og sympatisk og det er nok også en stor fordel.

Beste opptredner:
– Velvet (http://www.youtube.com/watch?v=07vYR2JlaRw)
Fordi han spiller piano fint og viser at han greier å synge falsett, i tillegg til at man ser hvor trygg han virker på scenen.
– Hun er forelska i læreren (http://www.youtube.com/watch?v=CJmySdPLzgs&feature=related)
Dette er egentlig en ganske fin sang og den viser at Atle faktisk kler svært godt å synge på norsk, dessuten viser den sjarmen hans og det er koselig å se på.
– Nå tennes tusen julelys (http://www.youtube.com/watch?v=eB9P2rdtHEQ)
Ok, en del av meg syns dette nesten blir for søtt, men samtidig så er det jo utrolig fint. Han synger så rolig og harmonisk her og det gjør at man får skikkelig stemning av å lytte, dessuten kler sangen stemmen hans godt.
*
Om Ann-Sofi

Ann-Sofi trollbandt meg på auditionen da hun gjorde en fantastisk versjon av sangen “At last” som gjorde at man med en gang så at her har vi noen med enormt potensiale. Så var det dette med å leve opp til potensialet da og det skjedde ikke før en god del uker inn i finalesendingene. Likevel ventet jeg på at det skulle komme og de siste ukene syns jeg Ann-Sofi har levert en hel del magiske øyeblikk. Greia er at hun har en helt fantastisk stemme, den er ikke helt utviklet enda og det er noen sure toner her og der, men potensiale er det massevis av og i tillegg føler jeg at hun har en veldig sterk tilstedeværelse på scenen, nettopp det at hun er litt usikker av og til gjør henne så menneskelig og derfor lett å like. Videre er hun sympatisk og sjarmerende og når hun først treffer så treffer hun skikkelig.

Litt av problemet er at jeg har en sånn følelse av at Ann-Sofi fortsatt er overrasket over stemmen sin, som om hun har fått et storslått potensiale i presang og ikke helt vet hvordan hun skal bruke den og det gjør at prestasjonene hennes varierer en hel del. Dessuten tror jeg ikke hun er helt klar for rampelyset enda og at hun må lære å kjenne seg selv og stemmen sin bedre. Jeg føler også at sangvalgene hennes ikke er så ektefølte som for eksempel hos Hans og er litt usikker på om hun vil skape musikk hun står for om hun vinner og det gjør meg litt bekymret. En annen greie er at jeg føler hun kanskje har litt for sterk stemme faktisk, men det kan hun jo ikke noe for.

Like fullt er hun den med desidert høyest potensiale til storhet av finalistene føler jeg og hun har greid kunsten å røre meg flere ganger og det trekker veldig opp. Og potensialet i henne kan hjelpe henne i finalen, hvis hun virkelig slår til i finalen kan det gå veien.

Beste opptredner:
– Speechless (http://www.youtube.com/watch?v=cxIwOeffku0)
Jeg har ikke noe spesielt forhold til Lady Gaga, men denne sangen er veldig fin og man merker at Ann-Sofi elsker den og det gjør at det blir en rørende og fin opptreden selv med litt surr. Dessuten kler den stemmen hennes veldig godt.
– My lullaby (http://www.youtube.com/watch?v=vXpxWNCfPQ4)
Ann-Sofi synger denne nydelige sangen utrolig fint og med god innlevelse og alt som behøves. Dessuten tar hun det rolig og jeg tror det er litt feilen hun gjør noen andre ganger med at hun vil så mye mens det enkleste ofte er det beste.
– At last (http://www.youtube.com/watch?v=ZwJtZpb3bRk)
Her blir det utrolig bra fordi man virkelig ser at dette er en sang som Ann-Sofi er veldig glad i for her flørter hun, ler, leker seg gjennom sangen og gir absolutt alt og man blir så inspirert av sånt. Og det er en veldig fin sang i tillegg.
*
Om Hans

De første ukene tenkte jeg ikke så veldig over Hans, jeg syntes han var flink, men det var det liksom, men så kom tredje finalerunden da jeg plutselig la godt merke til ham og uka etter da jeg begynte å tenke at “oi, Hans er jo rå” og uka etter det igjen var jeg bestemt på at han var min favoritt. Og når jeg skal beskrive hva jeg liker med Hans merker jeg at jeg nesten begynner med sånne uttrykk som “musikalsk integritet” og sånt som høres veldig pompøst ut, men det er faktisk slik. Jeg føler virkelig at Hans er komplett som artist allerede for han har allerede en musikalsk retning og jeg syns han er den som i høyest grad av alle finalistene velger sanger etter sitt eget hjerte og ikke noe taktisk tenkning. Videre synger han fint og er rå på gitar og han vet hvem han er og det tror jeg vil gjøre at han vil lage en plate som er helt fabelaktig om han vinner. Jeg liker også hvordan Hans egentlig virker ganske beskjeden, han er ikke den som gjør mest ut av seg, men på scenen kan han lage en herlig opptreden med sjarm, glimt i øyet og høy musikalsk kvalitet og han virker rett og slett som en oppriktig hyggelig fyr som fortjener alt godt.

Problemet er kanskje at han kan bli for anonym og i tillegg er det noen av låtvalgene hans der jeg har følt at han kanskje faktisk burde ha tenkt litt mer taktisk.

Men jeg merker at jeg har problemer med å finne noe å kritisere ved Hans for jeg liker ham i grunnen veldig godt og hovedgrunnen er kanskje innlevelsen hans, i enda større grad enn noen av de andre finalistene er han i sangene han synger og denne sterke sceniske tilstedeværelsen tror jeg lett vil hjelpe ham. Han har også en fordel i at han, i og med at han skiller seg ut blant årets finalister musikkstilmessigsett og sånt, er en man ikke går ut i fra at sitter trygt og derfor stemmer man og det gjør at han faktisk kan ha en god sjans til å vinne under finalen sånn jeg ser det.

Beste opptredner:
– Footloose (http://www.youtube.com/watch?v=XcAC1CfM99s)
Ser vi bort i fra at stemmen hans blir litt for skarp på enkelte av tonene så er dette en herlig opptreden, alt fra rockefoten til gitarspillinga er flott og her er det sjarm og engasjement så det holder, i tillegg til at det er skikkelig show og rett og slett utmerket underholdning.
– Moments (http://www.youtube.com/watch?v=bHtfXsYbWms&feature=related)
Her er innlevelsen og følelsen i sangen hundre prosent tilstede og det er en sånn nerve i det som synges at det blir ufattelig fint og magisk og se på, videre så kommer det igjen frem hvor inderlig musikalsk Hans er og hvordan han føler det han gjør hundre prosent, noe som videre fører til at den som ser på føler det.
– Santa Clause is back in town (http://www.youtube.com/watch?v=XWVc2YcYN_M)
Dette er superstilig med kordamer og kul synging, glimt i øyet igjen og en Hans som tar scenen fra første tone og eier den helt. Herlig!
*
Og jeg liker alle tre finalistene fordi de hver har sine ting de bringer med seg til konkurransen og jeg gleder meg til finaletitting. Men nå må jeg nesten legge meg altså, men forvent dere et storslagent innlegg om boka jeg leser på om noen dager, det er bare å begynne å glede seg.

Vi bables!!!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg