Girl meets boy

Siden sist har jeg lest litt bøker, spilt litt Nintendo og generelt sett hatt det hyggelig og hverdagslig og livet er en fin ting for tiden. Jeg er i en sånn periode da jeg føler meg veldig tilfreds med det meste i grunnen og de siste dagene har jeg begynt å komme inn i musikalmodus igjen etter en liten pause fra sånt. Merkelig hvordan slike pauser aldri varer lenge for meg 😉 Og nå har jeg ikke så mye spennende å melde så jeg tenkte bare å anbefale en bok jeg har lest som jeg likte veldig godt. Så da kommer anmeldelsesmodusen og så avsluttes hele innlegget sånn plutselig etter det før jeg blogger igjen til helgen (mest sannsynlig på lørdag). God fornøyelse =D

Girl meets boy av Ali Smith

 

«She had the swagger of a girl. She blushed like a boy. She had a girl’s toughness. She had a boy’s gentleness. She was as meaty as a girl. She was as graceful as a boy. She was as brave and handsome and rough as a girl. She was as pretty and dainty and delicate as a boy. She turned boys heads like a girl. She turned girl’s heads like a boy. She made love like a boy. She made love like a girl. She was so boyish it was girly, so girly it was boyish, she made me want to rove the world writing our names in every tree.»

 

Jente møter gutt. Det er den samme gamle historien eller er det egentlig det.

 

«He was the most beautiful boy I had ever seen in my life. But he looked really like a girl. She was the most beautiful boy I had ever seen in my life.»

 

Dette er historien om Anthea, søsteren hennes Imogen (det er så vakre navn i denne boka) og Robin som slettes ikke er en gutt slik Anthea først tror, men en jente, uten at det spiller noen som helst rolle. Så det er en bok om homofil kjærlighet og en av de vakreste bøkene med det temaet jeg har lest. En sånn bok med nydelige setninger som smyger seg beskjedent inn i hjertet ditt og blir der. En sånn bok som gjør at du får lyst til å bli lesbisk etterpå eller i hvert fall tenker på heterofile forhold som mye mindre inspirerende. En sånn bok som man elsker, ikke på grunn av handlingen nødvendigvis, men på grunn av språket som er nydelig og fantasifullt og intenst på den mest stillferdige måten tenkelig.

 

Og jeg er så glad jeg ikke la den fra meg for i begynnelsen var jeg veldig nære å gjøre det. Ikke fordi boka var dårlig sånn sett, men språket tar litt tid å komme inn i og forfatteren Ali Smith har en ganske kreativ tilnærming til tegnsetting der det ikke skrives «» eller ? foran eller i mellom hva folk sier og der paranteser kommer litt sånn plutselig på en. Og jeg er dårlig på å forklare, men oppsett og slikt føltes litt uvant og rart og det hang jeg meg opp i litt i begynnelsen. Men så begynte det å flyte. For det er en sånn bok som er veldig berusende, etter hvert er det som om alt flyter sammen, blir en helhet malt med akvarellfarger, alt blir vakkert og malerisk og ordene er tryllestøv og eventyr, alt på samme tid. Og aller mest er det bare herlig.

 

«Girl meets boy» er boka Ali Smith skrev til et prosjekt der man skulle ta utgangspunktet i en myte og dikte ut fra det og hun har tatt utgangspunktet i en myte om noen som het Iphis (som jeg ikke har tenkt å gjenfortelle her, men som er ganske så interessant) fra Ovids «Metamorfoser» og så gitt det sin moderne vri og resultatet har blitt veldig inspirerende. Og det handler om Anthea og Robin og deres kjærlighet og har blant annet den fineste sexscenen jeg tror jeg har lest noensinne (ikke at jeg har lest så mange sexscener for den saks skyld, men likevel). Samtidig handler det like mye om Antheas søster Imogen som først sjokkeres av det homofile forholdet, men så lærer å se skjønnheten i det og akseptere søsteren sin sitt valg fullt og helt og hun er på mange måter den karakteren det er lettest å kjenne seg igjen i. Og grunnen til det er at hun, Imogen, er personen som opplever den store utviklingen i boka sånn jeg ser det, hun som forandrer seg og sitt syn på ting, hun som skifter retning. Vi er alle i en evig metamorfose og det er der vi kan se oss selv i Imogen. Og det er en stund Imogen ikke er sikker på hva som er det rette ordet for hva Robin er (om det er «gay» eller «homosexual» eller hva) og dette kulminerer i en fantastisk scene, nemlig denne:

 

«Tell me what it is, I say.
It’s water, Robin Goodman says.
No, I say. I mean, what’s the correct word for it, I mean, for you? I need to know it. I need to know the proper word.
She looks at me for a long time. I can feel her looking right through my drunkness. Then, when she speaks, it is as if the whole look of her speaks.
The proper word for me, Robin Goodman says, is me.»

 

Jeg elsker det, det er så sant. Det bare viser så inderlig godt hvordan seksualitet bare er en del av deg, ikke noe som definerer deg og jeg elsker at en bok kan vise dette så klart i en scene som setter fotspor i hjertet så vel som i sjela og får deg til å smile med tårer i øynene fordi det er så nydelig formulert.

 

Ellers har boka masse popkulturelle referanser til ting som for eksempel Spice Girls, Buffy og Pirates of the Caribbean, den er bare 160 sider lang og lett å lese (hvis formatet virker rart i begynnelsen så fortsett, du kommer inn i det og denne boka er så til de grader verdt det) og den har karakterer man blir virkelig godt kjent med og glad i og et språk som gjør at jeg så definitivt må få lest mye av Ali Smith fremover.

 

Så ja, dette er en fantastisk bok som fortjener terningkast 6 og som jeg anbefaler på det sterkeste. Og nå skal jeg avslutte med et siste lite utdrag:

 

«The second-hand bookshop used to be a church. Now it was a church for books. But there were only so many copies of other people’s given-away books that you could thumb through without getting a bit nauseous. Like that poem I knew, about how you sit and read your way through a book then close the book and put it on the shelf, and maybe, life being so short, you’ll die before you ever open that book again and its pages, the single pages, shut in the book on the shelf, will maybe never see light again, which is why I had to leave the shop, because the man who owned it was looking at me oddly, because I was doing the thing I find myself doing in all bookshops because of that maddening poem, taking a book off a shelf and fanning it open so that each page sees some light, then putting it back on, then taking the next one along off and doing the same, which is very time-consuming, though they don’t seem to mind as much in second-hand shops as they do in Borders and Waterstones etc, where they tend not to like it if you bend or break the spines on new books.»


2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg