The Producers =D

For noen dager siden skrev jeg en kommentar på veggen her: http://www.facebook.com/#!/byens.eget.teater der jeg spurte om de kunne ha noe førpremierearrangement i forbindelse med at de setter opp “The Producers” siden de hadde et sånt arrangement i forbindelse med “Spring Awakening” i fjor, noe jeg var på og ELSKET!!! De svarte meg på kommentaren med å si at de ikke hadde noen sånne planer, men var ikke mindre snaue enn at de INVITERTE(!) meg til premieren og sånn gikk det til at jeg var på teater i går kveld =D Og det var herlig og en artig ting ellers var i pausen da en kul fyr gikk opp til meg og spurte meg om det var jeg som hadde sendt det spørsmålet om førpremieredingser på Faceboook (noe det jo var) og han huska meg fra i fjor (da jeg så “Spring Awakening”-førpremiere blant annet og annen generell “Spring Awakening”-awesomehet) og sa at det var han som hadde svart meg på Facebook (om førpremierespørsmålet mitt denne gangen) og at han var glad det var meg. Dvs. har jeg rukket å gjøre et visst inntrykk på folk på Oslo Nye Teater som musikalelsker og det er jo tøft 😉

Ellers har det ikke skjedd så mye spennende, men jeg skal sannsynligvis bestille en billett til å se “Black Swan” i morgen ved 13:00-tida nå snart og jeg leser på en tykk murstein av en bok som jeg egentlig tror vil være ganske bra etter hvert. Og så har jeg fått en ny IDE til bokprosjekt og er sånn helt i skyene på grunn av det (planlegging, planlegging, planlegging til den store gullmedaljen). Og det eneste jeg har tenkt å røpe nå er at Damian Evil og Muser er sentrale 😉

Men jeg skal ikke bable særlig mye om ymse tingester nu, nehei, jeg skal skrive anmeldelse av “The Producers” til deres store fornøyelse. Så da setter vi i gang!

THE PRODUCERS

Min erfaring med “The Producers” var da jeg så den i London i 2005 og ikke ble hundre prosent overbevist (sikkert fordi jeg hadde sett “We will rock you” to dager før og den gjør noe med deg) og senere filmversjonen av musikalen (som jeg likte veldig godt). Uansett har det hele tiden vært en sånn musikal jeg liker, men ikke noe mer. Nå er alt det forandret, jeg er kjempefan og grunnen er Oslo Nye Teater som her har skapt en genuint fengende og fantastisk musikalopplevelse som er mye bedre enn både filmen og London-versjonen. Det er rett og slett klinkende klart at du må dra til Oslo Nye Teater for å få den desidert herligste “The Producers”-opplevelsen!

“The Producers” handler om musikalprodusenten Max Bialystock som var veldig suksessfull, men nå har uflaks på uflaks og nettopp har opplevd nok en fiasko med musikalen sin “Funny Boy” (en musikal om Hamlet, koselig nok). Han er forståelig nok ganske nedstemt. Så dukker den nervøse revisoren Leo Bloom (som jeg plutselig fant ut at deler navn med hovedpersonen i James Joyce sin “Ulysses”, noe som jeg syns er artig) opp og har et nervøst anfall som involverer en koseklut før han helt tilfeldig uttrykker en tanke om at man kan tjene mer på en fiasko enn en suksess. Max får blod på tann selvfølgelig og etter litt om og men er de to kompanjonger og godt i gang med å skape verdens dårligste musikal. Og dette innebærer å ha Roger Elizabeth Debris (som er veeeeeldig GAY) som regissør, Franz Liebkind (som var heeeelt uskyldig og ikke medlem av Nazxi-partiet i det hele tatt, han sverger fra bunnen av sine lederhosen) som manusforfatter, blonde og svenske og brystfagre Ulla Inga Hanson Janson Svanson Kaisa-Lotta-Stina Svinsen-Svansen Svenson (bare kalt Ulla) som skuespiller og sekretær/resepsjonist og et stykke ved navn “Det våres for Hitler” 😉 Det må jo bli katastrofe…

Handlingen som jeg i korte (og likevel alt for lange) drag har tatt litt for meg over røper vel til dels at dette er en musikal som er ganske morsom. Og det er den, bare bytt ut ordet “ganske” med “enormt” og legg til at du vil le forholdsvis uavbrutt hele veien og du har et show som kanskje ikke vil lære deg noe dypt og insiktsfullt om verden, men som definitivt vil være en fenomenal måte å bruke kvelden om du vil ha det moro og det vil man vel.

Og Oslo Nye Teaters oppsetting er fantastisk. For det første vil jeg trekke frem skuespillerne. Anders Hatlo (som en del av meg alltid vil forbinde med Zazu og Philoktetes) og Jan Martin Johnsen briljerer for eksempel som henholdsvis Max og Leo og skaper to produsenthovedpersoner som man får sympati for og den deilige følelsen av at de er skapt for disse rollene. Og denne følelsen er der med de aller fleste skuespillerne, de føles så perfekte som karakterene de fremstiller og det er jo en flott ting 🙂 Andre som jeg vil trekke frem er Bartek Karminski som skaper en karakter som gir noen av de største latterkrampene med sin GAY deluxe-karakter Carmen Ghia og generelt kunne jeg vel trukket frem de fleste, men jeg tror jeg avslutter med å skryte av ensemblet som i alle sine ymse roller byr på flott sang og dans over hele linja.

Oslo Nye Teater har ikke en like stor scene som på teatre i for eksempel London, men de er forbausende flinke til å bruke det de har av plass for alt den er verdt. Scenen går opp og rundt og kulissene er forseggjorte og flotte og dette viser scenografisk kreativitet og bidrar til å gjøre forestillingen såpass fin som den er. Ellers er orkesteret praktfullt og jeg har veldig lyst til å være Ivar Tindberg siden han har oversatt og gjort en storslagen jobb (og musikaloversetter jo må være en av de herligste tingene man kan drive med i hele verden). Tekstene er utmerkede på norsk og sangene er generelt sett veldig fine, de graver seg ikke dypt ned i sjela di for å ta bolig der for alltid sånn som med sangene i “Spring Awakening”, men de er flott formidlet og sunget og bare flott kort oppummert.

Og jeg elsket særlig “I mine innerste drømmer” (Jan Martin Johnsens store nummer), “Forrådt” (Anders Hatlo som er helt konge), “Ditt blikk” (søt musikk og delte blikk) og “Det våres for Hitler”-nummeret selvfølgelig. <3

Det er i det hele tatt lite å kritisere her og skulle man kritisere noe ville det bare vært superpirking av et slag som man like greit kan holde seg unna. Likevel er dette bare en terningkast 5-musikal for meg for den har ikke hjertet og intensiteten som man finner i for eksempel “Spring Awakening” og “Next to normal” og det er litt for lett til at det virkelig blir noe du tenker over i timesvis etterpå. Men det er veldig bra og hvis du liker musikaler i utgangspunktet vil du kose deg, hvis du ikke liker musikaler vil du kose deg (dette er så gøy og medrivende at all syngingen og dansingen føles helt naturlig), egentlig er det bare et spørsmål å spørre seg selv og det er “vil jeg bli kraftig underholdt, få vondt i hendene av å klappe ekstremt mye og le en hel masse?”

Hvis svaret på dette spørsmålet er “ja!” så vet du hvor du bør dra 😉
***

Og da har jeg på en måte anmeldt “The Producers”, håper det vekket interessen din, kjære leser. Men nå skal jeg spille Nintendo eller se film og la blogg være blogg. Men jeg vil antakelig blogge igjen på søndag og i mellomtiden håper jeg alle har det supert!

8 kommentarer
    1. Så gøy! Min kjære så den på onsdag, og syntes den var kjempebra, så vi skal dra å se den i nærmeste framtid. Gleder meg 😀

    2. Jeg er enig i veldig mye, men ikke i rosen av kulissene. Synes blant annet kontoret, i sine ulike utforminger, var en vaklende og lite pen affære. Klart, det skal være et shabby kontor, men det så jo mest ut som amatørteater med de hengslete veggene på siden. De beveget seg jo bare noen tok i døren. Synes heller ikke baksiden(e) av kontoret var noe å rope hurra for – da tenker jeg på det som fremsto som teaterfasader. De kunne enten rendyrket tegneseriepreget, eller gjort dem mer troverdige. Mellomtingen var litt snål.
      Synes også det var overraskende gammeldags scenografi, som ga alt for mye rom til sceneskifter. “Tralala, nå står vi foran teppet og synger mens de løper som olja lyn bak der for å ordne neste scene, tralalala”. So 70s, som man sier på nynorsk.
      Når det er sagt, så var det en del fantastisk kreative innslag også, som Leo Blooms kontorlandskap, skyskraperhorisonten og scenebilder i “Det våres for Hitler”. Telefonen hos deBris & co var også ubetalelig. Det var mye jeg likte, spesielt overnevtne scener, men jeg mislikte sterkt kontorkonseptet – og det var såpass mye til stede.
      Jeg var heller ikke så begeistret for at Ulla var 100% svensk i språket. Det hadde vært så mye morsommere om hun pratet norske ord med svensk aksent, som de hadde tilløp til med i “Ulla friske hopp kontoret”. Den danske produksjonen på Det Ny Teater dro Ulla-rollen mye lengre, også språklig. Jeg synes dette gjorde Ulla til en reell hovedrolle og ikke et søtt sidekick, som i Oslo. Sjekk denne videoen, så skjønner du kanskje hva jeg mener:
      http://www.youtube.com/watch?v=LG-kZemxbcs
      Nå høres jeg fryktelig negativ ut. Skammer meg litt for det. For saken var at jeg synes det er en fantastisk oppsetning og en enda mer fantastisk musikal. De har gjort masse riktig på Oslo Nye Teater, og jeg kan ta med meg hvem som helst av venner og familie og vite at de kommer til å få en kveld helt utenom det vanlige. Jeg gliste meg gjennom de to timene forestillingen varte. Det er svinbra teater. Men at den er bedre enn London og Broadway er jeg ikke helt enig i. Til det er det for mye ihvertfall jeg har å trekke på små og store detaljer.
      Npr det er sagt, så synes jeg dru skrev en særdeles bra anmeldelse!

    3. Det at de sang foran teppet var jeg litt skeptisk til selv når sant skal sies, men ellers likte jeg hvordan de hadde gjort ting og jeg vil presisere at det jeg likte mest med det var at de gjorde mye ut av lite, det viser liksom at de har skjønt at det enkle ofte er det beste. Ellers, Anéa, syns jeg du har et godt poeng når det gjelder Ulla, det hadde jeg ikke tenkt over en gang. Jeg er forøvrig veldig glad for en lang og interessant kommentar og takker for at du syntes anmeldelsen var særdeles bra, det var koselig å høre <3
      Gled deg, Elise =D

    4. Nå som du begynner å bli Oslo Nye-kjenning, kan det kanskje være en idé å sende inn sine egne musikalmanus til dem? ;3 Bare nevner det. Du er den jeg kjenner i hele verden som jeg lettest ser for meg ende opp som en musikalmanusforfatter.
      Jeg hadde nok gått mer på teater hvis det ikke hadde vært så. forbanna. dyrt :/

    5. Jeg må bare skrive ferdig noen musikalmanus, når jeg har noe ferdigskrevet kan du banne på at det vil sendes av gårde 😉 Og takk for tiltroen <3
      Ja, teater er dyrt, men gøy og nå har jeg kanskje funnet en måte å se masse teater og møte nye folk samtidig, hvis alt går som jeg ønsker. Vil komme tilbake til det...
      Og jeg liker å være Oslo Nye-kjenning!

    6. Det går bra at du ikke kunne, mamma hadde det kjempegøy og var veldig glad for å bli med. Og ja, jeg blir husket av noen på teateret, det er stilig 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg