Black Swan

I går så jeg “Black Swan” på kino og i dag har jeg rett og slett ikke tenkt å bable om så mye annet, men gå rett på og bable i vei om en lidenskapelig, sensuell, ubehagelig, ekkel, skummel og ekstremt vakker film som jeg altså nå har sett:

BLACK SWAN

«Last night I had the strangest dream…» Med disse ordene ytret av Natalie Portmans karakter Nina starter filmen «Black Swan», en film som er det mest intense jeg har sett på lenge, men samtidig noe av det vakreste. Her møter vi Nina som er i slutten av tjueårene, fortsatt bor hjemme hos sin, mildt sagt, overbeskyttende mor og danser ballett med det klare målet om perfeksjon. Og så skal «Svanesjøen» settes opp og Nina er fast bestemt på å få rollen, men får vite at hun er perfekt som den hvite svanen, den gode og perfekte, men mangler lidenskapen og evnen til å rive seg løs som trengs for å gestalte den svarte svanen, den onde og forførende. Hun trenger begge sidene for å virkelig kunne skape karakteren som Svanedronningen.

 

Så det er en film om dans, men dansen er underordnet temaet psykologi, temaet dr. Jekyll & Mr. Hyde på balletten, temaet å finne sin onde side og kanskje lykkes litt for godt mens man mister seg selv i forsøket. Og man sitter på kanten av kinostolen og gisper mens man følger dette med et blikk som er festet rett på skjermen hele veien, intenst berørt av det dype dramaet som filmen lar deg være vitne til…

 

Det første jeg fant ut med «Black Swan» var at det ikke er noen popcornfilm. Eller du kan for så vidt godt spise popcorn, men du ender opp med å søle mesteparten utover gulvet fordi du skvetter så mye. Det andre jeg fant ut var at jeg må ha vært en enormt irriterende person å ha ved siden av seg i salen grunnet denne skvettingen og hvordan jeg gispet og satt en hel del med hendene ved ansiktet for å gjemme øynene i ekstra ekle scener eller holde for ørene når lyden var ekstra høy. For dette er en ekstrem film på mange måter, man føler det helt inn til margen og syns det er oppriktig vemmelig med scener der hud rives i, tær har grodd sammen, alt dette, samtidig som alt som er ekkelt og ubehagelig bare er med på å gjøre filmen så vakker som den er. For det er vakker, skjønnheten i det grusomme, i det skjøre, i den psykologiske kampen i Ninas indre som dypest sett er drivkraften i «Black Swan» og som viser Natalie Portmans fantastiske kaliber som skuespiller i en rolle hun virkelig fortjener Oscar for.

 

Blant annet har vi dansen, jeg har hørt filmen få kritikk for at den viser et klisjéfylt syn på ballettdansere som underbygger ideen om dem som kontrollfriker og perfeksjonister blant annet, men jeg føler at disse klisjéene også er viktige for historien filmen forteller. Dessuten er det viktig å huske at dette ikke er en dansefilm, men en film i thriller/skrekk/psykologisk drama-segmentet som tilfeldigvis foregår i dansemiljøet. Det utgjør hele forskjellen. Med det sagt vil jeg understreke at dansingen er flott og man kan virkelig se godene av all treningen Portman gjennomgikk før denne filmen for hun danser fantastisk (det skal her sies at jeg leste på IMDB at det var en annen som tok seg av de vanskeligste piruettene da, men hun gjør etter alt jeg har lest mye av dansingen selv altså, uansett er det hvert fall flott). Og det gjør for så vidt de andre i filmen også. I tillegg har vi jo musikken, Clint Mansell skaper ekstremt flott musikk inspirert av Tsjaikovskis «Svanesjøen»-musikk og dette er virkelig en sånn film der musikken løfter filmen og bidrar til den gjennomgående gufne, men akk så nydelige stemningen i «Black Swan».

 

Ellers er skuespillerne gode som sagt. Jeg nevnte jo Natalie Portman, men Vincent Cassell gjør en fantastisk prestasjon for eksempel og viser en fantastisk arroganse, Mila Kunis gjør en meget god rolle som Ninas motpart Lily og viser at hun er mye mer enn «The 70s show» og Winona Ryder har en forholdsvis liten rolle, men bruker den for alt den er verdt. Man kan ellers trekke frem filmingen og klippingen som fantastisk, kostymer, sminke og alt det der er eksemplarisk, bevismateriale på dette er hvordan Ninas forvandling til den svarte svanen gjennomføres og scenene foran speilet der de forskjellige sidene av Nina utforskes, ellers så har vi scenen på klubben, scenen i badekaret og sex-scenen mellom Mila Kunis og Natalie Portman for eksempel.

 

Og jeg tror rett og slett ikke jeg vil orke å se denne filmen flere ganger for den var så intens og ubehagelig og nå vil jeg helst se koselige Disney-filmer og ikke skremmes. Men samtidig er det som med «Mysterious Skin», grusomt, men samtidig så enormt nydelig og gjennomført og det gjør alt verdt det. Ja, du vil skvette popcorn utover kinosalen og vemmes, men herregud som det berører. Og er det ikke dypest sett det som er hele poenget med film, at det skal gi deg noe? Videre så er det noe ekstremt storslått ved en sånn film som dette da musikken er høy og sterk, dramaet er høyst tilstedeværende og man under alt det andre også kan spore en frigjøringsfortelling som er høyst sensuell på den beste måten, det blir aldri overdrevent i noen som helst retning, alt er kontrollert. Som Nina, som Ninas mor og som balletten. Og det er aller mest en vakker film, skummel og ikke spesielt koselig, men vakker.

 

Terningkast 6!

6 kommentarer
    1. Ååå, høres ut som en fantastisk film! Har hatt lyst til å se den lenge, så nå må jeg snart se å få gjort alvor ut av alt pratet, hehe 🙂
      Likte anmeldelsen din også, den gjorde at jeg fikk enda mer lyst til å gå på kino for å se den. Helst nå. Med en gang.

    2. Helt enig med Vibeke! Jeg fikk også lyst til å se den snart, helst NÅ! 😀 Har sett traileren, og selv om jeg er ganske blasert og tungskremt, tror jeg kanskje at jeg kan bli litt småskvetten av denne filmen. Gode greier! 🙂

    3. Noen ting holder det å oppleve en gang. Og det er noe med at det er noen filmer som er veldig sterke på en sånn måte at de er for ubehagelige til å se mange ganger samtidig som de er så flotte at man ikke ville vært filmopplevelsen foruten 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg