Damian Evils Inspirasjon – et utdrag og generell babbel =0]

Paloma Faith ? Stargazer (sangen jeg har dilla på for tida) <3

 

Jeg blogget for bare to dager siden, men jeg har liksom lyst til å blogge stadig vekk for tiden og det er ikke akkurat så mye annet som skjer i mitt fascinerende liv. Vel, jeg leser en bok jeg hadde veldig lyst til å elske, men som jeg nå har mest lyst til å bli fort ferdig med. Den er jo godt skrevet, herlig språk, rått og direkte og likevel intellektuelt og poetisk, men den interesserer meg bare mindre og mindre for hver side jeg leser. Men men, nå har jeg bare knapt femti sider igjen, det burde da ikke ta tusen millioner år å lese 😉 Særlig ikke når jeg tross alt leser ganske fort egentlig! Ellers så gleder jeg meg til helgen. Jeg skal være alene hjemme og ha leiligheten for meg selv og de neste tre dagene blir nok ganske flotte for i morgen er det fredag og det er “spise smågodt og drikke brus på jobb”-dagen, i tillegg til at jeg antakelig spiser herlig pizza på restaurant på Stovner Senter som middag og drar og leser aviser og koser meg på kafé og drar og leier film ikke minst. Så skal jeg på biblioteket på lørdag og levere bøker og nærmest garantert låne en del bøker også og ellers skal jeg kose meg med morgenbad, nytt kafé og lese aviser-besøk og så kan man jo alltids lese, spille Nintendo, se film eller skrive! Og søndag må jeg riktignok trene fordi jeg var lat og patetisk på mandag, men det er liksom 45 kjedelige minutter av en hel helg som nok i hovedsak blir utmerket. Og grunnen til alenetida er at moren min skal på danmarkstur fra fredag til søndag med venninner (og hun inviterte meg til å bli med, men jeg var helt ærlig mer gira på å være alene hjemme enn det uansett hvor glad jeg er i København og reising) så da blei det sånn. Og siden mamma skal ta danskebåten kan det jo hende hun faktisk får tak i “Sterke Gustav” eller “Maltesers” og den boka som jeg spurte om hun kunne se etter om hun rent tilfeldigvis plutselig var innom en bokhandel i København =D Enda bedre: lørdag skal jeg lage meg taco til middag, det blir godt og gøy! Hvis jeg blir veldig inspirert lager jeg kanskje boller eller noe sånt og selv om jeg har laget omtrent ikke noe uten noe hjelp. Ja, jeg vet, jeg er patetisk 😉

Men forøvrig så har jeg skrevet en del på et nytt konsept som jeg kaller “Damian Evils Inspirasjon” i det siste og jeg tenkte å poste begynnelsen på det sånn for moro skyld. Det er sikkert mye jeg har skrevet som er mye bedre enn dette, men jeg har faktisk virkelig troen på dette konseptet mitt som omhandler Damian Evil på 20 år som leser en artikkel om at  forfatteren Klaus Urverks femte bok er blitt utsatt og blir inspirert av Klaus sin ide om å skrive romaner basert på sitt eget liv og bestemmer seg for å skrive en fullstendig oppdiktet selvbiografi (ja, det er vel ganske åpenbart hva som inspirerte forfatterskikkelsen Klaus Urverk, hvis navn egentlig er fullstendig genialt hvis man tenker litt på synonymer og sånt). Så finner Musedepartementet om det og sender av gårde to ungjenter som får som eksamensoppgave å bruke mye av siste halvåret på Videregående til å inspirere Damian. Cue: problemer siden de to jentene er veldig ulike fra hverandre og vil inspirere Damian til forskjellige ting og sånt.

Yay! Muser, tanken på sånt har inspirert meg i årevis og figuren Damian Evil har jeg begynt på fem forskjellige historier om på bare det siste halvåret, han krever på en måte å bli skrevet om på et eller annet vis. Og jeg har også bestemt meg for å skrive en musikal basert på plottet til konseptet jeg skriver på nå etter hvert også så det blir også spennende. Jeg er egentlig ganske inspirert for tiden 😉 Og nå tenkte jeg altså å poste utdraget som altså er fra helt i begynnelsen i historien og jeg blir kjempeglad for innspill og håper det faller i smak. God fornøyelse og så blogger jeg igjen om noen dager =D

UTDRAG FRA “DAMIAN EVILS INSPIRASJON

 

«Ærede publikum, vi har den glede å presentere Karolinsk Forlags største salgssuksess hittil. Han har kommet helt fra sin flotte villa i Hurum der han visstnok skal ha et riktig fascinerende bibliotek hvis ryktene stemmer til Litteraturhuset her i Oslo og skal prate litt rent generelt før han leser fra sin nyeste bok. Denne boken har han gitt navnet «Ti minutters melankoli», en direkte poetisk navn spør de meg, og den skal handle om ung kjærlighet og kunsten å elske en annen med hele sitt hjerte uansett hvor mye ytre omstendigheter enn kjemper i mot. Ja, jeg vet, jeg har virkelig troen selv, dette blir nok en salgssuksess og det med rette, Damian Evil har det jo med å gjøre alt rett. Han kan gjøre gull av gråstein og steinstøv om til tryllestøv. Og ja, der røpet jeg det visst, men det ga seg vel selv naturlig nok, når man snakker om en fantastisk forfatter som tjener massevis av penger og rører alle som en kan det ikke være snakk om noen annen enn vår alles elskede Damian Evil, en mann som sikkert vil vinne Nobelprisen i Litteratur ganske snart. Velkommen skal de være!»

 

«Å, takk, de er alt for elskverdig,» sier den godeste Damian Evil og rister på hodet med en liten latter som bare viser at han er, gid så beskjeden. Hele publikummet klapper og smiler om hverandre og noen jenter i tenårene utbryter «åh» i kor litt som de tre jentene som digger Gaston i «Skjønnheten og Udyret». Damian på sin side bare smiler folkelig og så kremter han høytidelig noen ganger, noe som gjør at det blir øyeblikkelig ro i salen.

 

«Lederen av Karolinsk Forlag har gitt meg en strålende introduksjon, det er som om jeg skulle ha sagt det selv (til dette ler alle i salen og smiler strålende smil). Han overdriver selvfølgelig noe skrekkelig, men det er ikke meg i mot, jeg er virkelig takknemlig. Og han fortalte jo litt om den nye boka mi og den kommer ut om ikke så lenge. Jeg gleder meg, gjennom hele arbeidet med denne boka har jeg følt at den er noe helt spesielt, jeg tror kanskje at det er den boka jeg har blitt mest fornøyd med hittil av alt jeg har skrevet og det sier jo litt (mer latter i salen). Men spøk til side, det er en bok som har vært meget givende å skrive for her handler det om noe så ømt som den første kjærligheten, men dypere enn det, her har vi den klassiske historien om følelser som holder stand uansett hvor hardt andre prøver å bryte dem ned, lidenskap som altoppsluker og er verdt millioner. Og nå skal jeg lese litt fra denne boka og jeg håper det vil glede dere, det blir i hvert fall en artig ting å drive på med. Altså.

 

‘Hun hadde fortalt meg at kjærligheten var det dypeste, men jeg hadde aldri forstått hva hun mente. Kjærlighet virket for meg som en slik enkel Disney-greie og jeg klarte ikke å skjønne hvordan noe sånt skulle være så hardt og dypt og inderlig, noe sånt en kjenner helt inn til marg og ben. Og nå forsto jeg det. Der jeg før var dum og naiv kom forståelsen nå trillende som på perlemorsvinger, alt satte seg sammen som et puslespill inni hodet mitt og alle klisjéene ga mening. Nå forsto jeg alt sammen og jeg følte meg slettes ikke rede. For når er man det, klar for alt, da også kjærligheten?’

 

(Klapping lyder fra hele salen.) Å, takk, takk, dere trengte virkelig ikke. Dere er alt for snille, jeg har mål om å få skrevet autograf til hver eneste en av dere etterpå. Med personlig hilsen og alt. Det er tross alt dere jeg har å takke for at jeg kan stå her i dag og jeg er så lykkelig at hjertet mitt sikkert snart vil eksplodere i et storslått fyrverkeri. Håper ellers utdraget falt i smak og ha en fortsatt strålende lørdag.»

 

«Det var Damian Evil, kjære publikum, glad som meg for å være her i kvelden. Nå er det en liten pause i programmet vårt og den kan dere benytte til å gå bort til bordet til høyre der Damian vil sitte å skrive autografer de neste tre timene. God fornøyelse!»

 

Hele publikum klapper i vei og så setter Damian seg ved dette bordet til høyre der det med en gang danner seg en ti meter lang kø som bare vokser og vokser. Damian bare smiler i vei, fullstappet av lykke og kan konkludere med at endelig er livet komplett. Han har nådd drømmen til slutt.

 

Så våkner han…

 

Cat Stevens på radioen, men humøret på bunnen av et tjern

 

Cat Stevens «Morning has broken» og Damian Evils humør var begge på noe, men dessverre var disse to tingene noe helt forskjellig. Ikke at humør hadde hatt noe særlig å gjøre på radioen uansett, det hadde i det minste kommet veldig an på, men det er uansett enda mindre gøy når man har humør, men det humøret tilfeldigvis er fryktelig dårlig. Og dårlig var humøret til Damian Evil til de grader akkurat nå. Grunnen til dette var et brev han hadde fått i posten han nettopp hadde hentet opp og så lest på i morgenkåpa og med en tekopp mellom fingrene. I dette brevet sto akkurat dette her:

 

«Kjære Damian Evil. Vi takker dem for deres manuskript «Ti minutters melankoli», men må bare beklage. Vi kommer ikke til å gi ut dette manuset. Det er et manus med mange gode kvaliteter, men ikke noe vi i denne omgang er interesserte i å gi ut. Like fullt takker vi deg og håper du prøver igjen senere.

 

Mvh. Marie Bøgeby, Karolinsk Forlag»

 

«Forbannede idioter,» mumlet Damian Evil og slo til tekoppen så vannet skvulpet vilt. Han så dette og så ømt ned på vannet i koppen sin.

«Beklager, jeg skal ta meg godt av deg, kjære tekopp,» sa han med roligere stemme og knuget tekoppen med en kjærlig hånd mens han tok til å mumle «forbannede idioter» flere ganger etter hverandre, disse gangene mer rolig, men samtidig mer intenst. Litt som om han skulle holde på å mumle besvergelser og krydre rommet med stillferdig magi. Så tenkte han på drømmen han hadde hatt, drømmen der han leste et utdrag fra boka si og nøt oppmerksomhet fra et beundrende publikum, der jentene hadde elsket ham, der alle i det hele tatt hadde elsket nettopp ham. Og der denne boka var noe som var forgudet før den i det hele tatt hadde kommet ut. For titusende gang sikkert tok Damian seg i å tenke at virkeligheten og drømmen burde bytte plass, han var rent overbevisst om at de to hadde blitt forbyttet fra naturens side. Kanskje var det litt som i en bok han hadde der et barn ble tatt av feer og en fe tok dens plass som menneske, bare at det her handlet om drøm og virkelighet? Det var et mylder av muligheter en kunne tenke seg når en satt der og virkeligheten var den desidert teiteste muligheten i grunnen. Alle disse tankene, radioen på med fin musikk som ikke passet til Damians, for øyeblikket, ganske dårlige humør og en plutselig spontan avgjørelse om å kle ordentlig på seg og dra på kafé. Damian tok sin beslutning med den samme stille intensiteten han hadde brukt til å mumle «forbannede idioter» og gjorde seg klar og innen noen hadde rukket å si Supermegafilosofikatetermonolog baklengs var han av gårde.

***

 

6 kommentarer
    1. Jeg synes at du skrive umåtelig langt Karo. Jeg gir meg etter bere to setninger, men velger å komentre likevel, hint,, hint. Kunne du ikke brukt noen bilder eller noe så hadde det ikke gått så trått eller som jeg har forslått en oppsumering overst eller nederst i bloggen som en oppsumering til kresene lesere. ellers er det kommet flere innlegg på min blogg også lov å komentre hehe, nå maser jeg igjen, fyfy det var det jeg ikke skulle(men kunne ikke dy meg). Ha en ellers fin helg sees på Onsdag.

    2. Jeg har tenkt å titte innom bloggen din i løpet av dagen, det hadde jeg planlagt uansett, og ja, det var sant, hadde nesten glemt det med onsdagen, men stemmer, vi sees da 😉
      Og med utdrag fra historier kan man ikke bare oppsummere det på slutten og generelt sett er jeg ikke helt med på den ideen om å oppsummere innlegg for jeg føler at noe av poenget går bort da, men jeg skal prøve å av og til ha kortere innlegg. Ellers er bilder en god ide og hovedgrunnen til at det mangler er jo mest at jeg a) ikke vil stjele eller låne bilder fra nettet så mye og b) ikke tar så mye bilder, men jeg skal ta ideen om bilder til etterretning.
      Uansett er jeg glad for kommentaren og ha en fortsatt fin helg selv =D

    3. Syns konseptet her virkelig skikkelig finurlig, og jeg er spent på å se hva du kan få ut av det! Sånn når det gjelder utdraget, syns jeg det for så vidt er fint, men jeg tenker at du har med litt for mange småord innimellom, og det er jo i og for seg din stil å ha sånne ting med, men det er liksom litt unødvendig å skrive sånn som for eksempel “Ikke at humør hadde hatt noe særlig å gjøre på radioen uansett, det hadde i det minste kommet veldig an på, men det er uansett enda mindre gøy når man har humør, men det humøret tilfeldigvis er fryktelig dårlig.” Jeg mener, den setninga der kan kortes ned veldig. Men ja altså, det gjør du jo som du vil med. Jeg liker det!

    4. Jeg skjønner helt hva du mener “små ord”-messig sånn når du nevner det og skal ta det til etterretning, det er bare så lett å ende opp i sånne overforklaringssituasjoner syns jeg.
      Men så bra at konseptet virker finurlig og at du i hovedsak jo syntes ting var fint og likbart =D
      Og takk i massevis for kommentaren!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg