Karoline skriver om en ufattelig skjønn bildebok og ymse annet =D

Irriterende ting: veldig få skjønte at det forrige innlegget mitt som omhandlet musikalske grunner til å digge Jason Robert Brown var awesome! Men det finnes flere personer innen musikaler og slikt som er awesomehet så det kommer nye sjanser siden 🙂

Fin ting: jeg har ny labyrintheader. Cluet er at det er flere måter å gå seg vill og flere måter å komme til mål, men bare en vei som er den helt riktige siden man da er innom bokstavene som danner bloggnavnet “Akima Montgomery”. Og jeg ville jo at det skulle være både vrient og frustrerende, men samtidig gøy, men har fått tilbakemeldinger om at det var mest frustrerende så jeg hadde denne labyrinten:

Den jeg har nå er ganske lik, men nå har jeg tatt vekk bokstavene som fører en på ville veier for å gjøre det litt enklere. Det er fortsatt mulig å surre seg bort eller ta alternative ruter til mål, men nå vil man finne riktig vei ved å skaffe alle bokstavene. Jeg håper like fullt at det er utfordrende nok fortsatt og jeg håper aller mest at det er gøy og kanskje inspirerer lesere til å være lenger på bloggen min om gangen grunnet gryende labyrintdilla. Og jeg elsker labyrinter selv så jeg liker denne header’n meget godt 🙂

Helt annen ting: det var tilbud på Notabene og en bok som egentlig kostet 119 kroner kosta meg bare 25 kroner. Og ja det er en bildebok og kanskje egentlig ment for et yngre publikum enn meg, men jeg føler egentlig at en hel del bildebøker og barnebøker i praksis er passende for alle aldre. Og dette gjelder i særklasse den boka jeg kjøpte på lørdag som er helt genial og som jeg tenkte å skrive litt om her og nå.

Katten min – den dummeste i hele verden av Gilles Bachelet

Yndlingsdyret mitt siden jeg var femten er elefant, men før det likte jeg katter best og det er katt som alltid er det dyret jeg har kjent meg mest igjen i, som jeg føler meg mest lik. Og så fant jeg denne boka og “wow”, katter og elefanter i ett, det virket ganske perfekt og som bok er nettopp dette perfekt underholdning.

Det skal innrømmes at jeg ikke teller med bøker på under 80 sider når jeg holder oversikt over alt jeg har lest på et år. Dette fordi bøker som er på bare tjue sider eller noe går så fort å lese og litt ymse andre årsaker. Likevel syns jeg lett og greit at det er verdt å anmelde også slike tynne bøker og denne er et godt eksempel på en bok som er verdt å gi masse oppmerksomhet. For det første er forsiden en sånn forside som suger til seg ens oppmerksomhet og videre er tittelen spennende for man begynner å tenke sånn: “hm…det er jo ikke en katt, men en elefant. pussig” og blar i vei for å forstå hvorledes det hele henger sammen. Dessuten er bildet på forsiden så søtt og fint at det i grunnen er litt magisk.

Og så begynner man å lese og smiler i vei veldig fort. Her fortelles det om ting fortellerens katt gjør med passende illustrasjoner til og alle som enten har katt, har hatt katt, har passet på katter eller generelt sett føler  seg ganske kattete vil kjenne seg igjen her, nikk gjenkjennende og smile “ja, akkurat sånn er det, stemmer på en prikkete kommode” før de leser videre. Og egentlig er det ikke så mye handling i denne boka, mer generelle betraktninger  fra fortellerskikkelsen om katten hans med en humoristisk slutt som gjør at man smiler enda bredere. Men så er katten tilfeldigvis en elefant, noe som tydeligvis har gått fortellerfiguren hus forbi og mye av moro ligger i tegningene som forestiller en elefant gjøre typiske katteting som å lande på alle fire og snu seg i luften, som å være renslig, som å stjele sofaen, slike ting og man bare skjønner hvordan denne boka tydelig er skrevet av en katteelsker med masse kreativitet og sånne personer er nok fine mennesker.

På en måte kan man jo begynne å tolke dypere, tenke at det ligger en skjult tragedie i en mann som tror at en elefant er en katt, slike ting, men man begynner ikke med det. I stedet bare leser man og leser igjen og tenker “å dette er finhet.” Ikke minst fordi illustrasjonene er kjempeflotte med masse interessante detaljer og sjarm til tusen og man liker forfatteren Gilles Bachelet litt fordi han har skrevet en utrolig skjønn bok og attpåtil illustrert med et vel så skjønt resultat.

Og jeg gidder ikke ta terningkast på en bok som denne, bare anbefaler den på det sterkeste hvis man vil lese en oppriktig koselig bok som passer for alle og som byr på moro for alle som liker katter eller elefanter eller tilfeldigvis begge deler =0)

***

Og ellers har det ikke skjedd så mye, men jeg hadde det kjempekoselig med herlige mennesker og nydelige vafler på søndag og jeg hadde et storslått eventyr da jeg dro hjem derfra og gikk av t-banen på Rommen for å ta en snarvei som viste seg å være en omvei og dessuten overvurderte snøtyngde visse steder der jeg altså ikke kunne tråkke oppå snøen og følgelig gikk en hel del i gjennom og ble klissblaut. Ellers er “Goodbye Lenin” en virkelig fin film og musikalmusikk så kult at jeg skal lytte til det akkurat nå og det var vel dagens innhold. Nå skal jeg avslutte dette innlegget og så blir det sikkert et nytt blogginnlegg torsdag eller fredag eller lørdag avhengig av om jeg får et liv eller ei. Vi får leve i spenning 😉

 

6 kommentarer
    1. Synes det jeg leser av innelggen dine er blitt betre. Bra, men ejg er ikke sikker på om du har noe spende liv, men kult at du skriver et lite sammendrag neders så den som leser skate kan lese. Ellers gjør noe med heder slik at det er letter å forstå poenget, plis. Venter i spenning.

    2. Jeg gjorde noe med header’n, jeg gjorde bokstavene som danner navnet “Akima Montgomery” tykkere sånn at de skiller seg ut. Og fint at det du leser av innleggene mine har blitt bedre og du har for så vidt rett i at jeg ikke har noe spennende liv, men da får man gjøre de uspennende tingene til noe spennende da og satse på at det gir ganske lik effekt 😉

    3. Hæ! Det er en biledbok, den er for unger som er MYE mindre enn deg. Men den er en bok som jeg ikke helt forstod, men det er kansje bare meg ellers et fint innelgg. Veldig bra skrevet, men få frem poenget litt betre. JA, jeg har lest hele innlegget.

    4. Få frem poenget bedre? Det er da ikke noe spesielt poeng utenom at det er en ganske genial bok som jeg ville trekke frem i lyset og sånn =D Fint at det er bra skrevet. Litt mindre fint at du plutselig er den eneste som gidder å kommentere bloggen min, men det bør det jo være mulig å gjøre noe med 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg