“L’Illusionniste” og ymse annet =D

På søndager syns jeg alltid det er litt trist at det er søndag siden de avslutter helgen med all den frihet og avslapning det fører med seg og jobb, trening og ymse fornuftigheter ikke frister like mye bestandig. Men så er jo ting så fint ellers og det nærmer seg påske med stormskritt og jeg har ved senere ettertanke kommet frem til at jeg nok blir nødt til å ta med dataen på ferie for jeg har så mange ting jeg skriver på og jeg kan ikke bare ikke skrive en hel uke. Og det går jo for så vidt å skrive i notatbøker, men jeg liker egentlig åpne word-dokumenter best uansett. Og jeg liker best å skrive på data og tegne for hånd tror jeg egentlig. Uansett så skriver jeg litt hver dag for tiden og trives med det og mens Script Frenzy-konseptet mitt ikke engasjerer meg i like stor grad som helt i begynnelsen har jeg likevel over 40 sider og er med andre ord snart halvveis. I tillegg gleder jeg meg til at jeg i påsken skal slå til med årets påskekrim og har massevis av nye ideer for et skriveprosjekt jeg kaller “Eventyrmorderen” så inspirasjonen er på plass og vel så det. Og det er så herlig vårlig omkring meg at jeg egentlig ikke tar det så tungt at det er meldt regn for regn er jo i grunnen litt deilig det også 🙂

Ellers så var jeg altså på et arrangement kalt “Frame by frame” i går og det var en litt delt opplevelse. På den negative siden så var det litt dårlig informasjon om hva som skjer da og da der og litt mye dødtid, i tillegg til at det virket som om omtrent alle som var der var inne i animasjonsmiljøet på ett eller annet vis og var der sammen med noen andre mens jeg bare er veldig interessert i animasjonsfilmer og dro dit alene. Hvis jeg drar på det igjen et annet år så skal jeg, om jeg må, tvinge noen til å dra sammen med meg sånn at jeg har noen å småprate med under pauser og slikt. Det som var veldig fint var at en søt mann som så ut til å være noen å femti år gammel pratet om en animasjonsfilm han hadde laget kalt “Det siste trollet” og han var en sånn mann som er så søt liksom, sånn som utstrålte koselighet lang vei så det var veldig fint. Så ble det visst massevis av norske kortfilmer, to episoder av noe kalt “Sex og singelSiv” og en del kortfilmer som var nominert til Oscar-prisen i år og det var veldig herlige kortfilmer. De gjorde meg litt fortryllet i grunnen for de var så vakre og minnet meg på hvorfor jeg alltid har likt animasjonsfilm så godt. Det som dog var det store høydepunktet var den tegnede langfilmen som ble vist kalt “Illusjonisten” og den tenkte jeg å prate litt om nå:

Illusjonisten


 Mannen bak “The Illusionist” (eller “L’Illusionniste” som den heter på fransk) er Sylvain Chomet som tidligere har laget filmer som “Les Triplettes de Belleville” og med andre ord nok er en ganske så fascinerende fyr. Med “L’Illusionniste” får man en film inspirert av Jacques Tati som er en komedieskuespiller som tok Frankrike med storm for noen tiår siden. Og jeg har ingen egentlig kjennskap til Tati egentlig, men jeg har sett “Les Triplettes de Belleville” og regnet med at jeg kunne forvente en film som hadde interessante karakterer, god stemning, nydelig animasjon og flott musikk og det var akkurat det jeg fikk. Og egentlig mye mer også for jeg syntes “Les Triplettes de Belleville” var en god film. “L’Illusionniste” derimot er en fantastisk film.

En ting som er litt trist er at denne filmen i følge hva jeg har lest ikke blir satt opp på norske kinoer. Følgelig var gårsdagen en av de antakelig svært få mulighetene til å se “L’Illusionniste” på et stort lerret. På den annen side gjør jo det meg bare mer glad for at jeg dro på Filmens Hus i går for det er noe spesielt og ganske magisk ved å dele en filmopplevelse som gjør at jeg tross alt er veldig glad i kinoer. Og denne skulle jeg gjerne sett sammen med flere igjen.

Handlingen har jeg ikke tenkt å gå så nøye inn på, men det handler altså om en illusionist (eller tryllekunstner er vel et vel så riktig ord for det han gjør selv om det høres mindre storslått ut) som holder på med trylling helt på tampen av femtitallet og så har han en periode mindre suksess og reiser rundt i håp om å få et publikum. Så blir etter hvert en ungjente, som er veldig fascinert av de magiske tingene han gjør, med ham og de bor på et hotell og så skjer det litt forskjellig som at han ser etter jobb og at hun blomstrer og i bunn og grunn er det vel mest en slags far og datter-historie. Og dette er liksom en sånn historie der handlingen er i andre rekke for det er en ganske realistisk historie og det er ikke en historie som bugner av originalitet. I stedet handler det om stemningen og stemningen her gjør at man er helt fortryllet der man sitter.

For det første er animasjonen helt nydelig, det er liksom denne særegenheten og det veldig levende og litt karikaturaktige på samme tid som i “Les Triplettes de Belleville”, men enda mer stemningsfullt sånn jeg ser det. Karakterene er helt vidunderlig tegnet og det at det er håndtegnet og ikke data-animert i seg selv bidrar til å gi det noe helt spesielt. Videre er musikken, som man kan høre her:Sylvain Chomet ? The Illusionist (Music from the Motion Picture), flott og inspirerende på “Amelié”-måten og animasjonen og musikken skaper mye av det magiske ved stemningen denne filmen gir en.

Jeg liker også veldig godt historien selv om den ikke er så spesiell for den fortelles så fint og man blir faktisk oppriktig glad i filmens Illusionist og den unge jenta selv om man aldri vet hva de egentlig heter eller noe sånt. Det viser meg at man egentlig ikke trenger å vite så mye om to karakterer for at de skal bli levende for deg og det er litt fascinerende. Ellers så ble jeg veldig glad for at jeg så denne filmen på Filmens Hus og ikke hjemme for hadde dette vært en film jeg hadde leid eller lånt eller noe er jeg sikker på at jeg ville hatt undertekster på og i denne filmen er sånt totalt unødvendig. Jeg var bittelitt småbekymret først da jeg så at det ikke var undertekster, men det viste seg å være helt perfekt for denne filmen er ikke dialogbasert. Det er jo noen replikker og sånt, men ikke så mye og mesteparten formidles mer via lyder, musikk og animasjonen. Sånn sett er den jo ganske lik “Les Triplettes de Belleville” som heller ikke er en film der dialogen er i fokus i spesielt stor grad. Men nå trekker jeg jo frem “Les Triplettes de Belleville” en del og mens det er naturlig siden det er samme regissør vil jeg understreke at det er to veldig forskjellige filmer og jeg liker personlig denne filmen aller best av de to. Det tror jeg handler om at jeg falt mer for “L’Illusionniste” sin historie og i tillegg er det litt sånn at der “Les Triplettes de Belleville” etter min mening føltes litt lenger enn den var og hadde sine kjedelige øyeblikk så er denne filmen tom for slike øyeblikk. Eller den vil kanskje føles litt kjedelig hvis man bare ser action-filmer og jeg er ikke sikker på om barn flest ville se skjønnheten i det hele, men jeg syns ikke et eneste øyeblikk var kjedelig og føler bestemt at “L’Illusionniste” er den andre beste filmen jeg har sett i år (“Tangled” er selvfølgelig på første plass). 

Og er det ikke fint med sånne filmer der man aller først når filmen er ferdig tenker noen småskeptiske tanker om for åpen slutt og litt forskjellig, men så tenker seg litt om og konkluderer med at de tingene egentlig bare er med på å gjøre filmen fortreffelig, konkluderer med at man i grunnen har sett en film som er så godt som perfekt og som man har innmari lyst til å se mange ganger til 😉 Sånn er det med “L’Illusionniste” som jeg kunne sett tjue ganger bare for å beundre animasjonen og som jeg føler er perfekt nok til å få terningkast 6 og en varm anbefalning fra meg.

Hei, Sylvain Chomet, jeg har lyst til å se flere filmer av deg <3
***

Og da har jeg babla litt om en film og ymse annet og nå skal jeg lage meg noe å drikke og snart spise middag og sånt og så bables vi om noen dager =D

5 kommentarer
    1. God natt! Og jeg leste i gårsdagens VG at det skulle bli regn og grått mange steder i landet, men jeg tar det som det kommer. Og i påskeferien er jeg på Gran Canaria så da gir jeg ganske f… i hva slags vær det er i Norge 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg