Fine sanger fra Addams Family: The Musical og annen babbel

Siden sist har det vært en semifinale av Grand Pri der vi ikke gikk videre 🙁 Men jeg fortviler ikke for mine to favoritter i går (Island og Litauen) gikk videre og det var det viktigste for meg. Dessuten har jeg en sånn fin følelse av at de sangene jeg tror jeg egentlig er ganske alene om å ha veldig sansen for i år vil gjøre det veldig bra 😉 Forøvrig har jeg lest flere teorier om hvorfor Stella ikke gikk videre og mange av dem peker på at det var masse østeuroppeisk nabostemming og andre mener det var rasisme. Og selv tror jeg heller det var andre ting som er grunnen til at hun ikke gikk videre. Den ene grunnen tenker jeg at var at Europa rett og slett ikke var i afrorytme-modus i rå. Det trenger ikke handle om rasisme, men heller hvordan det varierer fra år til år hva slags musikk som fenger de som stemmer og i år var det andre ting som fenget. Det andre tror jeg var opptrednen. Stella er flink til å opptre, hun er pen, har sjarm til tusen og en smittende energi, men stemmen hennes er ikke noe å rope hurra over. Og det kan være litt på grunn av lydproblemene, men uansett så hørtes det ikke rent ut på versene. Man kan selvsagt innvende at veldig mange andre deltakere i går også sang falskt, men på grunn av komposisjonen av Stellas sang, hvordan det ikke er så mye koring og dill-dall under versene så blir det tydeligere når det er falskt enn hos mange av de andre sangerne som greide å maskere det til en viss grad under flere lag av show og slikt. Uansett skal jeg se på moroa på lørdag og i morgen og nå krysser jeg bare fingrene for at Sveriges sang (som jeg syns er helt horribel) ikke går videre for det er skikkelig irriterende de gangene Sverige gjør det bedre enn Norge og det har de gjort mesteparten av tida frem til de siste par årene uansett. Ja, her er det litt konkurransementalitet til tross for at jeg elsker landet Sverige i så stor grad at jeg har veldig lyst til å bo i Gøteborg på et eller annet tidspunkt, kanskje sånn om fem, seks år eller noe, jeg har en liten plan for mange år fremover som jeg kan komme tilbake til senere.

Men nå skal jeg komme til det egentlige poenget og det er at jeg har fått sansen for en ny musikal og det er “Addams Family: The Musical” og nå tenkte jeg å poste noen få sanger som viser hvorfor det er episk. Og vi setter like godt i gang med en gang.

PULLED (http://www.youtube.com/watch?v=N7WUbnBNihU&feature=related)

Wednesday Addams synger denne sangen om at forelskelsen hennes gjør at hun føler seg dratt mot en annen retning der ting hun pleide å hate plutselig virker søtt og sjarmerende og hun føler noe rart og uventet som kanskje kan kalles glede. Med andre ord er det et evig-aktuelt tema for alle som har vært forelsket på et eller annet tidspunkt og det er ellers en veldig smart og fin sang med kul tekst og flott synging av Krysta Rodriguez. Og jeg har fått dilla på hele denne sangen nå og det er mest gøy 😉

WHAT IF (http://www.youtube.com/watch?v=N7WUbnBNihU&feature=related)

Pugsley Addams byr på denne adorable lille sangen om hva som ville skjedd om Wednesday virkelig dro sin vei. Og denne sangen er ganske søt og episk med tekst som “What if she never tortures me anymore? What if she never nails my tounge to the bathroom floor”, tekst som på den ene siden røper visse tendenseringer mot sadomachisisme og på den annen side er en skjønn sang rett og slett fordi teksten er mer sår og melodien mer happy, et aspekt jeg digger i sanger.

THE MOON AND ME (http://www.youtube.com/watch?v=HRyJcUKeEjw)

Når vi snakker om adorabelhet. Her synger Fester en kjærlighetssang om at han er forelsket i månen og det blir ikke helt rart, men heller helt søtt og nydelig og veldig romantisk. Og jeg elsker melodien og de partiene der det bare synges la la la la la la <3 Genialt og vidunderlig!

ONE NORMAL NIGHT (http://www.youtube.com/watch?v=8goTbqpain0)

Her har vi et storslagent musikalnummer om Wednesday og kjæresten hennes Lucas som kommer på besøk til henne med foreldrene sine og humoren ligger i at de begge maser på foreldrene sine om å oppføre seg alminnelig og dette viser at uansett om man kommer fra en virkelig merkelig familie eller en ganske regulær en så har man likevel de samme ønskene. Og jeg liker melodien og teksten og det meste i grunnen her.

Og det var de fire sangene jeg hadde tenkt å trekke frem nå og jeg kunne dratt frem enda flere. Men nå må jeg avslutte dette innlegget, sjekke mailen en siste gang og gå å legge meg for å lese ferdig “The Evolution of Bruno Litlemore”, men jeg blogger nok igjen snart. I mellomtiden håper jeg alle har det supert! Vi bables =D

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg