Om Florence Foster-Jenkins og generell babling =D

Jeg vil først takke for utrolig koselige kommentarer jeg fikk for mitt forrige innlegg og i og med at det allerede har en hel del kommentarer og jeg ikke har noe spesielt å gjøre så tenkte jeg å blogge. Og jeg tenkte å bable litt om min nye yndlingsoperasanger, jeg har plutselig utviklet en stor fascinasjon overfor Florence Foster-Jenkins.

Via Wikipedia, nærmere bestemt denne artikkelen: http://en.wikipedia.org/wiki/Florence_Foster_Jenkins og generell researching har jeg funnet ut at denne episke dama var en operasangerinne som blei født i 1868 og som tidlig bestemte seg for å satse på musikken. Problemet med denne ideen var at Florence ikke kunne synge, hun var ganske tonedøv og totalt utalentfull, noe hun selv ikke la merke til, overbevist som hun var om at hun hadde en riktig brilliant sangstemme. Og til tross for at familie og alle andre rådet henne fra det begynte hun sin karrierre som operasanger, en karrierre som blomstret da hun fikk sin egen pianist ved navn Cosmé McMoon (episk navn!) og hadde egne show som fikk et stort publikum. Greia var nemlig at hun blei dritpopulær rett og slett fordi hun sang så elendig og folk dro på showene hennes bare for å le mens Florence på sin side tolket det som om at alle rett og slett så det storslagne “talentet” hennes. Og sånn gikk livet da frem til hun døde i 1944, rik og sikkert like overbevist om at hun hadde levd et liv fylt med en stor musikalsk begavelse. Jeg har nå lest i vei om denne Florence Foster-Jenkins og syns det er veldig interessant og det er jeg tydeligvis ikke aleine om i og med at det er satt opp hvert fall tre forestilinger om henne og hennes liv og levned, en av dem en musikalaktig dingseboms som skal settes opp med Hege Schøyen i hovedrollen i Oslo til høsten og som jeg har dritlyst til å se 😉 For jeg syns hun er kjempekul. Jeg er rett og slett nyfrelst fan =D


Bilde av Florence Foster-Jenkins (lånt fra Wikipedia)

Og nå tenkte jeg å poste noen artige linker som viser akkurat hvor “fantastisk” Florence Foster-Jenkins var reint sangmessig sett:

 

 Her synges det Mozart (Night Aria eller noe sånt) og det er særlig kult når hun driver med den derre a a a a a-ingen for det er nesten ubehagelig og lytte til samtidig som det er veldig sjarmerende på samme tid for hun kan jo ikke synge, men hun elsker jo åpenbart musikk og vil så mye og man blir liksom litt glad i resultatet tross alt.

Her synges det ikke Mozart, men noe annet og det er ikke så veldig mye penere, men akkurat like gøy. Og jeg er rett og slett veldig positivt disponert overfor Florence Foster-Jenkins for hun er i grunnen veldig morsom å lytte til nettopp fordi hun ikke kan synge. Så jeg er fan og skal godte meg med å lytte en hel masse til Florences “nydelige” stemme fremover siden det er artig deluxe.
***

Forøvrig er det lite spennende å melde, men jeg er snart ferdig med boka jeg holder på med nå og spiller mye Nintendo DS og skrev et dikt jeg blei ganske fornøyd med i stad så livet er fint. Og nå skal jeg avslutte dette innlegget og blogge igjen enten fredag eller lørdag og i mellomtida håper jeg alle har det supert 😉

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg