Book of mormon-fiksert og ellers bablete innlegg fra en karolinsk personlighet som er glad i det meste for tida :)

Egentlig skulle en del av meg ønske at jeg hadde hatt bursdag i dag siden jeg da ville delt bursdag med Johnny Depp, Natalie Portman og aller viktigst: Donald Duck (som jeg for lengst har regnet ut at er 51 år og 19 dager eldre enn meg faktisk), men 28. juni er en fin dato det også og det er fint at jeg har noe å se frem til i nesten tre uker til tross alt 😉 Anyway er i dag en fin dag og det har vært ganske fint i det siste generelt sett. Riktignok er været grått og ganske pyton og det kunne i grunnen vært litt deilig med regn om det hadde vært litt kaldt og forfriskende også, men i stedet så er det skikkelig klamt og man går rundt og frykter for torden hele tida og må skifte bukser i det sekund man kommer hjem siden de blir kjempesvette. Men inni meg er alt så fint, så fint og jeg har på en måte et liv og ting går litt i ett, men det er bra for jeg rekker bortimot aldri å kjede meg 😉 Og dessverre ble det ikke noe av den Københavnturen som jeg hadde veldig lyst på, men det er kanskje like greit siden jeg egentlig har mer fornuftige leilighetsting jeg teknisk sett burde bruke pengene mine på (dvs. de pengene som ikke rent selvfølgelig bare må benyttes til viktigheter som kino, filmleiing og kafébesøk i tide og utide da). Dessuten har vi likevel planer denne pinsehelgen i form av å dra en tur til hytta på Stavern, noe jeg faktisk gleder meg litt til selv om vi ikke har internett der og jeg er nettavhengig deluxe egentlig. Men det blir så fint å få oversikt over hva vi har der og ikke har der og jeg kan få lest og spilt mye nintendo og sett på film og mamma kommer garantert til å spille spill med meg på kveldene så da blir alt så bra så. Altså blir dette en finfin helg og en langhelg og jeg tror alt blir ganske så bra =D

Men nå skal jeg sporenstreks skifte tema til noe helt annet, nemlig en musikal jeg har fått VELDIG sansen for i det siste, noe jeg til dels kan takke Tim for. Og musikalen jeg selvsagt babler om er denne:


Og nå tenkte jeg å poste fem sanger fra denne musikalen som alle sammen forklarer episkheten meget godt 😉

 

– Hello

Dette er sangen hele musikalen begynner med og går ut på at mormonerfolka i musikalen banker på dører for å prøve å prakke på folk boka “The book of Mormon” og er en fin måte å introdusere karakterene på med mye sjarm og en fin melodi som setter seg på hjernen på null komma niks. Dessuten er det generelt sett en genistrek å starte en musikal med en sang som heter “Hello” siden selve sangen i seg selv er en velkomst, et “hallo” til publikum eller lytterne som akkurat da selv er i ferd med å si sitt “hallo” til musikalen. Jeg elsker ellers introduksjonen av Elder Cunningham i denne sangen og jeg liker det oppmuntrende med hele sangen og ja, dette er koselighet 🙂

 

– You and me (but mostly me)

Denne sangen har en utrolig vakker melodi og jeg har nevnt det før, men jeg elsker det “Defying Gravity”-inspirerte ved selve melodien og syns faktisk det er noe av det aller beste ved denne musikalen. Veldig mange av sangene er bevisst inspirerte av andre musikalsanger, ikke ved å være plagiat på noen som helst måte, men mer epic homages liksom og det gjør jo videre at dette er en perfekt musikal for å omvende folk fra tvilere til musikalfans (noe som passer godt med temaet for selve musikalen “Book of Mormon selvsagt). For hvis man ikke er så oppdatert på musikalfronten i utgangspunktet kan jo det å lese om sangenes ulike inspirasjonskilder bidra til at man lytter til inspirasjonskildene og det er en meget fin utvikling i så fall spør du meg. Ellers så er teksten awesome og morsom på “Avenue Q”-måten og Andrew Rannells stemme er nydelig og det hele er herlig retten og sletten.

 

– Turn it off

Det sier seg selv at en sang med tekst som “turn it off like a light switch just go click, it’s a cool little mormon trick” er episkhet. Dette er en sang som mormonertypene synger om hvordan de jager bort de følelsene de ikke ville føle, deriblant homofile følelser og det er litt vanskelig å forklare det gøye ved det hele, men det er en genuint superartig sang med en melodi som får deg i ekstase og en genial tekst og hele pakka. Yay!

 

– Hasa Diga Eebowai

Teksten er seriøst grov i denne litt “Løvenes Konge”-inspirerte sangen om et motto som er ganske så annerledes fra “Hakuna Matata”, nemlig det Ugandafolka i musikalen som mormonerfolka møter pleier å si når ting går galt for dem, noe det tydeligvis gjør en hel del. Jeg kan nemlig røpe at det i sangen  kommer frem at “Hasa Diga Eebowai” betyr “Fuck you, God” og det er ikke like oppløftende som “Ingen sorger, ingen bekymringer”, men akkurat like gøy som tekst. Enda mer morsomt i grunnen og det er nesten litt skummelt for melodien er sånn sykt fengende og man får lyst til å gå rundt og synge “Hasa Diga, Eebowai” mens man går til t-banen, fra t-banen også videre og så videre. Og det er liksom litt som sangen “Totally Fucked” fra “Spring Awakening”, man kan på en måte ikke synge på det om man ikke er på scenen eller helt for seg selv på rommet sitt, men så begynner man å nynne litt likevel og det hele kan være skjebnesvangert på en måte. Og jeg liker “Suicide Bunnies”-følelsen denne sangen gir en, den “burde jeg egentlig le av dette” og så ler man likevel og underholdes som bare rakkern. Jeg er i grunnen veldig glad i den følelsen 😉

 

– I believe

Helt i begynnelsen la jeg bare merke til hvordan begynnelsen på denne sangen virkelig likner på begynnelsen på sangen “I have confidence” fra “Sound of music”, noe jeg digget siden “I have confidence” definitivt er en av favorittsangene mine i musikalen “Sound of music”. Deretter begynte jeg å legge merke til den episke melodien og den herlige teksten og hvordan den har denne “storslagen bryte ut i sang, synge med full hals i en sang helt fra hjertet”-følelsen som mange av sangene jeg er virkelig glad i fra musikaler har og så begynte jeg med å lytte til akkurat denne sangen ti ganger etter hverandre i ny og ne og slikt og nå er jeg egentlig helt betatt. Det er så utrolig fin tekst og melodi og jeg tror ikke på Gud eller noe sånt, men jeg får liksom litt lyst til å tro litt på det likevel for denne sangen får det til å virke så fint å tro på noe, virkelig tro med hjerte og sjel. Og der personer som bruker religion som grunn til å fordømme andre eller liknende skremmer meg så liker jeg tro sånn det er i denne sangen, en sang som viser tro på sitt mest basiske, tro der det blir like magisk og vidunderlig som å tro på feer eller spøkelser fordi det presiseres så godt at det nettopp er tro og ikke viten. Og her er jeg midt i en skikkelig digresjon, men det minner meg på hvordan jeg vet med meg selv at om jeg hadde møtt på to prester og den ene virka hundre prosent sikker, mens den andre innrømmet at han vaklet i troen og av og til var mer usikker på den, da ville jeg alltid hatt mye mer tiltro til den mer usikre presten fordi det er det jeg føler at tro av alle slag handler om, det å velge å tro på noe uten å være 100 % sikker, men likevel tro fordi det når alt kommer til alt er det som føles mest riktig.
*

“Book of Mormon” har mange andre sanger jeg kunne ha trukket frem og den er kort oppsummert kongen av episkhet for øyeblikket og grunnen til det er mest av alt at den er laget med hjertet. Det er noen musikaler, filmer og bøker som gir så følelse av at det hele er laget med omtenksomhet og folk med hjertet på rett sted og dette er en sånn musikal og det gjør den så lett å like. Og så er det dette med hvordan den har så mye humor og hvordan den balanserer det å tidvis være både grov og parodisk, men samtidig så er det laget med omsorg og en kjærlighet for disse mormonerne som de forteller om. Det er liksom en perfekt balansegang her og det er så fint. Og jeg elsker sangene og tekstene og sangstemmene og det faktum at jeg liksom ikke klarte å dy meg og nå antakelig får cden i posten ganske snart. Så ja, dette er en virkelig vidunderlig musikal <3 Og den kan faktisk lyttes til her: Book of Mormon så det er jo ganske så flott det og!
***

Men nå skal jeg finne på litt annet interessemangt og så blogger jeg altså igjen på mandag og håper alle har det toppers i mellomtiden =D

3 kommentarer
    1. Ja det er et artig konsept, Kristine =D Book of mormon = <3
      Og selvsagt har du viktigere ting å tenke på, Anne-Mari, men det føles viktig de tingene jeg går rundt og tenker på også og følelse har mye å si i grunnen 😉

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg