Et lite innlegg før jeg drar til Stavern (jeg er glad i dere alle sammen, klem)

Dette bildet ble tatt søndag for en uke siden. Da hadde jeg nettopp kommet til København og vi satt og spiste frokost på Hard Rock Café. Jeg smilte da for alt var så inderlig fint og den største bekymringen var at det regnet litt. Og jeg tenkte å starte dette innlegget med et koselig lite bilde fra da alt var idyll, litt fordi det er lett å glemme oppi alt sammen og litt fordi det fortsatt vil komme fine dager.

Samtidig føltes bildet skremmende aktuelt da jeg la merke til skriften på veggen på bildet der det står “Innocent blood”, for det er det som har rent på fredag og jeg klarer enda ikke å fatte det. Men jeg skal ikke skrive så mye om alt sammen, det meste fikk jeg skrevet på fredag i dette innlegget her: http://akimamontgomery.blogg.no/1311369397_nr_alt_er_idyllisk.html (et innlegg jeg forøvrig gjerne vil at folk skal lese og kommentere, men det er absolutt ikke noe must). 

Og egentlig venter jeg fortsatt på å våkne for jeg er nummen, det er umulig å konsentrere seg om noe som helst og jeg er egentlig litt glad for at jeg ikke klarer å ta alt innover meg for det er for mye jævlighet rett og slett. Dessuten finnes det egentlig ikke ord uansett.

Planen var egentlig å skrive et koselig lite “jeg har pakket masse fint og drar til Stavern etterpå”-innlegg og jeg skal ikke prate mer om alt som har hendt, egentlig er jeg jo nødt til å pakke det siste som jeg skal ha med meg og gjøre meg klar og alt det der. Men jeg drar altså til Stavern om litt over en time, forlater Oslo for to ukers tid og det vil ikke komme noen nye blogginnlegg før jeg kommer tilbake. Jeg skal likevel prøve å få dratt så mye inn til steder med internett som mulig fordi jeg vil holde meg oppdatert på alt mulig (i tillegg til teite ønsker om å ha full oversikt over alt som skjer på SYTYCD sesong 8).

Men jeg vil bare si at jeg er så glad i dere alle sammen og sende en virtuell klem og et ønske om at alle har det så fint som de kan ha det. Og så skrev jeg et dikt inspirert av drittværet i natt (som dog føltes ganske passende) i stad som også handler om det som har skjedd og jeg tenkte å avslutte dette innlegget med det diktet:

Møte i natten

Fire skikkelser møtes i natten

Frøken Torden er en av dem og hun er sint,
hun har med alle sine tallerkner
og slenger dem i gulvet

Stillheten orker hun ikke,
den er for tung å bære,
bråk og kaos er det ikke

Unge Herr Lyn er også tilstede,
han er musikalsk
og spiller elektrisk fiolin så lynet kimer

Selv er han redd
og lar redselen male musikken,
like skimrende hvite lyn som blekheten i hans ansikt

Frøken Regn klarer ikke rive seg vekk fra tv og data,
nyhetene tar over livet hennes
og hun vet ikke hva hun skal gjøre

Hun velger å gråte,
velger å fylle natten med tårer
og på den måten gjøre noe likevel

Herr Vind er også ung og vill,
han fyker hit og dit
og klarer ikke sitte stille

Men han finner en trøst i å rasle i trærne,
suse gjennom gatene og hviske
“alt er som fugl føniks, vil få nytt liv”

De kaster, spiller, gråter og suser,
venter på ekkoet etterpå,
en gang vil Frøken Sol dukke opp og da vil de reise,
men aldri langt bort, aldri fjernt av sted

Og frøken Torden er for sikkerhets skyld alltid lastet med tallerkner

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg