The girl who circumnavigated Fairyland in a ship of her own making = EPISK!!!

Så i morgen får jeg besøk i den nye leiligheten min (yohoo!) som jeg riktignok enda ikke har sovet noe i selv, dessuten har jeg lite erfaring med besøk og slikt, men det ordner seg 🙂 Og nå skal jeg bable om en bok like så godt (og som man kan se boktrailer for her: http://www.youtube.com/watch?v=HU4q8dpKhDY&feature=player_embedded). Og som man forøvrig kan lese flere kapitler av her: http://www.catherynnemvalente.com/fairyland/ (skjønt jeg vil anbefale å kjøpe boka for de kapitlene vil ikke være nok og der får man ikke illustrasjonene som er en stor del av sjarmen). Og nå kommer anmeldelsen min:


 



The girl who circumnavigated Fairyland in a ship of her own making av Catherynne M. Valente

 

«Once upon a time, a girl named September grew very tired indeed of her parents’ house, where she washed the same pink-and-yellow teacups and matching gravy boats every day, slept on the same embroidered pillow, and played with the small and amiable dog. Because she had been born in May, and because she had a mole on her left cheek, and because her feet were very large and ungaily, the Green Wind took pity on her and flew to her window one evening just after her twelfth birthday.»

 

Slik begynner «The girl who circumnavigated Fairyland in a ship of her own making» av Catherynne M. Valente, en bok som er utrolig fin. Jeg hørte om denne boka med den veldig lange tittelen første gang for rundt fire måneder siden da jeg leste om den på nettet for første gang. Så leste jeg massevis av anmeldelser, bestilte den på nettet i slutten av mai og i slutten av juli leste jeg den endeligvis. Og jeg hadde jo en god følelse da jeg begynte å lese for det var på mange måter en svært karolinsk bok, men jeg hadde ikke forutsett akkurat hvor godt jeg etter hvert ville ende opp med å like denne boka.

 

Ut i fra konseptet kan en få den ide at denne boka er en slags homage til «Trollmannen fra Oz», «Narnia»-bøkene og «Alice i Eventyrland» og hvis man tror det er man ikke så alt for langt ute på viddene. Men samtidig har denne boka mer en nok egenart til å være en helt unik opplevelse og den tar et noe slitt konsept og gjør det nytt.

 

Forskjellen ligger i at ting mye raskere blir spennende i denne boka. I mange bøker med liknende konsepter har man likevel en trygghet mens man leser på at karakteren kan våkne og at det var kun en drøm eller at ting ordner seg. Men her blir det ordentlig dramatisk og man vet aldri fra side til side hva som vil skje. Det er denne følelsen som tar denne boka fra en fantasifull tidtrøyte til en fantasifull tidtrøyte som er umulig å legge fra seg og som engasjerer en dypt og inderlig.

 

I tillegg skriver Catherynne M. Valente utrolig bra. Hun overbeviste meg delvis i den andre boka jeg har lest av henne (Palimpsest) som var fint og drømmende skrevet, men som likevel var litt for sær og spesiell til å være noe jeg virkelig elsket. Men her slår hun til i full blomst med et språk som inspirerer og fortryller og absolutt er en sentral grunn til at denne boka virker så godt som den virker. Og hun skaper karakterer man blir glad i som September (en tolv år gammel jente som en lett kan kjenne seg igjen i og som har en flott og naturlig utvikling gjennom historien), som den flyvende oransje lanternen Gleam (som er supersympatisk), som A-through-L (ofte kalt Ell, en skikkelse som minner om en drage, men kalles en wyvern og er sønn av et bibliotek) og mange flere. I tillegg er historiens bad guy i seg selv en karakter man får mye sympati med og det er på mange måter hun som førte dette fra en finfin bok til en fantastisk bok for meg. For man hører hennes historie og får så mye sympati med henne selv om hun gjør grusomme ting og denne menneskeliggjøringen av en karakter som i mange bøker ville forblitt en karikatur skaper en masse ekstra spenning på slutten som gjør at man vil at ting skal ordne seg samtidig som det ikke kan ordne seg på en måte som virkelig gagner alle.

 

Og jeg var litt skeptisk først mest fordi boka i begynnelsen minnet meg en del om «Alice i Eventyrland» og jeg er en av de få som ikke ble helt betatt av den historien. Men jeg syns denne boka er mye bedre samtidig som den har nok fellestrekk til at alle som liker «Alice i Eventyrland» nok vil elske «The girl who circumnavigated Fairyland in a ship of her own making» også. Og alle som likte Narnia-bøkene, Harry Potter, Trollmannen fra Oz og Nordlys-trilogien vil nok også føle seg helt hjemme i den eventyrlige verdenen Catherynne M. Valente (som jeg SÅ skal lese massevis av) dikter frem.

 

Ellers digger jeg tittelen fordi jeg har veldig sansen for sånne lange innviklede titler, jeg er veldig glad i bokas mange illustrasjoner (nydelig tegnet av Ana Juan) og jeg er stor fan av hvordan hvert kapittel starter med setninger i kursiv av slaget «In Which a Girl Named September Is Spirited Off by Means of a Leopard, Learns the Rules of Fairyland, and Solves a Puzzle». Jeg elsker også hvordan denne boka i følge hva jeg har lest først ble postet som føljetong på nettet (der man kan lese litt under halvparten av historien uten illustrasjoner fortsatt) av forfatteren på nettsiden hennes før den ble en publisert bok (det var en måte å vekke interesse rundt boka og skaffe penger for publisering og slikt visstnok). Og jeg syns det er megakult hvordan tittelen på denne boka først bare var noe som ble nevnt tilfeldig i boka «Palimpsest» før Catherynne M. Valente fikk ideen om å skrive den også og voíla. Ja, det er rett og slett mye kult her.

 

Så jeg er fan av denne vidunderlige, fascinerende boka (som har en blurb på forsiden der Neil Gaiman uttaler seg i meget positive vendinger, just saying) og gir den terningkast 6. Og nå skal jeg avslutte denne anmeldelsen med å poste noen utdrag som viser episkheten ved «The girl who circumnavigated Fairyland in a ship of her own making» =D


“One ought not to judge her: all children are Heartless. They have not grown a heart yet, which is why they can climb high trees and say shocking things and leap so very high grown-up hearts flutter in terror. Hearts weigh quite a lot. That is why it takes so long to grow one. But, as in their reading and arithmetic and drawing, different children proceed at different speeds. (It is well known that reading quickens the growth of a heart like nothing else.) Some small ones are terrible and fey, Utterly Heartless. Some are dear and sweet and Hardly Heartless At All. September stood very generally in the middle on the day the Green Wind took her, Somewhat Heartless, and Somewhat Grown.”

“She sounds like someone who spends a lot of time in libraries, which are the best sorts of people.”

“September let go a long-held breath. She stared into the roiling black-violet soup, thinking furiously. The trouble was, September didn?t know what sort of story she was in. Was it a merry one or a serious one? How ought she to act? If it were merry, she might dash after a Spoon, and it would all be a marvelous adventure, with funny rhymes and somersaults and a grand party with red lanterns at the end. But if it were a serious tale, she might have to do something important, something involving, with snow and arrows and enemies. Of course, we would like to tell her which. But no one may know the shape of the tale in which they move. And, perhaps, we do not truly know which sort of beast it is, either. Stories have a way of changing faces. They are unruly things, undisciplined, given to delinquency and the throwing of erasers. This is why we must close them up into thick, solid books, so they cannot get out and cause trouble.”

“… but as has been said, September read often, and liked it best when words did not pretend to be simple, but put on their full armor and rode out with colors flying.”

“It is true that novelists are shameless and obey no decent law, and they are not to be trusted on any account, but some Mysteries even they must honor.”

“I’m not lost, because I haven’t any idea where to go that I might get lost on the way to. I’d like to get lost, because then I’d know where I was going, you see.”

“When one is traveling, everything looks brighter and lovelier. That does not mean it IS brighter and lovelier; it just means that sweet, kindly home suffers in comparison to tarted-up foreign places with all their jewels on.”

***

Så dette er altså en bok jeg anbefaler på det sterkeste og jeg gleder meg til å lese den flere ganger og nå skal jeg finne på noe annet enn blogging og så dukker det nok opp et innlegg om noen dager =D

 

 

 

 

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg