Warm Bodies =D

 

I dag har jeg spist spagetti rimini, lånt syv bøker på biblioteket og forøvrig ikke gjort så mye interessant. Men jeg har bringebær som jeg skal kose meg med etterpå og livet er i grunnen finfint selv om det er litt innholdsløst for tiden. Og nå skal jeg bable i vei om boka “Warm Bodies” av Isaac Marion =D

Warm Bodies av Isaac Marion


Jeg har et litt rart forhold til zombier. Konseptet “zombie” syns jeg er ganske ekkelt og frastøtende, men på samme tid blir jeg super-interessert på null komma niks når jeg ser bøker om zombier og da særlig hvis det er kjærlighet involvert. Og hvis bøker omtales som “Romeo & Juliet” + Zombier er konklusjonen min “ja takk”, noe som følgelig gjorde at boka Warm Bodies gjorde meg nysgjerrig som bare rakkern. I tillegg var det jo dette med at anmeldelsene var veldig positive og et annet pluss er forfatteren:

Han er jo dritskjønn, det spiller ingen rolle, men det er likbart likevel. Og i ettertid har jeg funnet denne bloggen: http://burningbuilding.blogspot.com/ og den er hans og den er awesome. Yay! 

Men i alle fall var det mange grunner til at jeg begynte å lese Warm Bodies og da jeg var i gang med den angret jeg aldri. I stedet var det en oppriktig nytelse å lese denne EPISKE boka. Vi følger altså R som er en zombie og gjør hele denne “drepe mennesker og spise hjernene deres”-greia og i begynnelsen så stiller han få spørsmål til dette, han bare lever sitt vanlige zombie-liv i en slags post-verden-verden som jeg ikke er sikker på når er egentlig, men jeg tror ikke historien skjer såå langt frem i tid, den føles ikke sånn über-futuristisk. Uansett så forandrer alt seg da R dreper en gutt ved navn Perry og deretter spiser litt av hjernen til Perry og blir interessert i Perrys kjæreste Julie. Så utvikler dette seg til ekte kjærleik og sånt i en zombie-romanse som faktisk er fryktelig søt og rørende.

Og en av grunnene er karakterene. Isaac Marion (som har hatt skikkelig suksess med denne boka, den skal filmes med Nicholas Hoult i hovedrollen visstnok, just saying) har skapt en udød helt av det slaget en har en masse sympati med og gladelig følger. I tillegg har boka andre gode karakterer som M og Julie og Nora blant annet. 

Jeg liker også stemningen i Warm Bodies, det er tøft og vanskelig nok slik det skal være i en bok der zombier har overtaket, men samtidig så er det håp, man føler liksom at det fins lys i horisonten uansett. Og det kule er at denne boka er skikkelig filmatisk, man kan se alt for seg mens det skjer. Det samme gjelder dialogene, de er så gode og sterke og føles realistiske og ekte hele veien. Dessuten er det masse spenning og humor og det er romantisk og kult og jeg har egentlig litt problemer med å skrive en anmeldelse nå for det er i grunnen lite å kritisere ved denne boka.

Hvis man skal kommentere på noe så er det likevel kanskje det at Warm Bodies mangler unedputtbarhetseffekten. Mens jeg leste den så var den herlig, men den var likevel lett å legge fra seg og jeg føler heller ikke noe behov for å lese den massevis av ganger. Disse tingene er dog ingen store problemer og i det hele så er dette en bok som fortjener terningkast 6 og en masse lesere. Og filmen blir sikkert awesome for den var som sagt veldig filmatisk.

Men nå skal jeg avslutte denne anmeldelsen med noen utdrag fra Warm Bodies:

“I want to change my punctuation. I long for exclamation marks, but I’m drowning in ellipses.”

“Every time I go to sleep, I know I may never wake up. How could anyone expect to? You drop your tiny, helpless mind into a bottomless well, crossing your fingers and hoping that when you pull it out on its flimsy fishing wire it hasn’t been gnawed to bones by nameless beasts below.”

og begynnelsen:

“I am dead, but it’s not so bad. I’ve learned to live with it. I’m sorry i can’t properly introduce myself, but i don’t have a name any more. Hardly any of do. We lose them like card keys, forget them like anniversaries. Mine might have started with an ‘R’, but that’s all i have now. It’s funny because back when i was alive i was always forgetting other people’s name. My friend ‘M’ says the irony of being a zombie is that everything is funny, but you can’t smile because your lips have rotted off.”

Og jeg bare vet at jeg virkelig vil at denne boka skal leses for dette er ikke en så veldig god anmeldelse, men det er en veldig sterk bok som får deg til å tenke over hva som gjør en menneskelig og som engasjerer og er virkelig nydelig skrevet. Det er en slik tenksomhet og stillferdighet ved denne boka som var det jeg falt for. La dere dog ikke lure av forsiden der Stephenie Meyer har en blurb. For dette er supernaturlig romantikk på mange måter akkurat som Twilight, men myyye bedre skrevet, mye dypere og klokere og med mer sjel. Og man trenger ikke å like zombier for å like Warm Bodies, man trenger bare å like interessante karakterer, en filmatisk stemning og nydelige skildringer og så er mye gjort. Fine boka!
***

Så da har jeg anmeldt denne boka (og klart å la være å sitere hver side uansett hvor fristende det ville vært) og nå skal jeg lage meg solbærtoddy og se på film og skrive og sånt. Og så dukker det sikkert opp et blogginnlegg om noen dager 🙂


 

6 kommentarer
    1. Hei jeg er ei jente på 13 år som ikke pleier og kontakte folk på nett elr noe såndt men har du en epost elr noe såndt Ps lurer på om du er villig til og selge witch bladene dine jeg er ikke frek men bare veldig avhengig om du skjønner:P

    2. Jeg syns dette innlegget bare ble mer og mer interessant utover, jeg, men det kommer jo an på hva slags tålmodighet man har med bokanmeldelser da 😉 Og klem tilbake og jeg kommenterte jo bloggen din for bare noen dager siden.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg