om min kulturelle og bibliofile helg =D

Rare ting jeg tenker: at det må være en balanse, at fine ting må oppveies av negative ting og omvendt. Jeg har hatt en veldig fin helg og har fortsatt en fin helg og jeg har vunnet billetter til ting i tre sammenhenger på under to uker, jeg leser fine bøker og kjenner fine mennesker og har fine planer også til uka, jeg skriver ganske kule dikt og jeg liker meg selv mesteparten av tida. Og jeg tok meg i å tenke at jeg var for heldig for det verste i livet mitt er det at jeg er litt ensom av og til og mangelen på noe å fylle dagene med, ønsket om å få en jobb som ikke oppfylles og det at jeg vil så mye mer enn jeg kan, en slags tomhet i livet likevel som jeg ønsker å fylle. Og likevel hvordan disse negative tingene overdøves av blidheten over besøk på kafé, over bokfestival og smil og bøker og varm sjokolade, hvordan jeg føler at det er mer av de fine tingene i livet mitt enn av de dårlige og hvordan det gjorde at jeg ventet på at noe skulle skje, noe negativt, noe som opprettholdt balansen. Så mista jeg lua mi, den røde og nydelige lua som jeg føler passer perfekt til alle kulturelle anledninger og som lå på en hylle på litteraturhuset mens jeg satt i kjellerlokalet og leste og så andre lese og som så ikke lå der lenger, som forsvant og ble borte og nå kanskje er noen andre sin lue og hvordan jeg på en rar måte er glad for at denne lua forsvant. Fordi det vil være så fint om det er den negative tingen, den tingen som opprettholder balansen for det trenger ikke å være likt på hver side av skalaen og det er jo da absolutt mer ting å glede seg over enn det er ting å irritere seg over. Jeg veit ikke om det gir mening.

Uansett, jeg har hatt en veldig fin helg og grunnen til det er Oslo Kulturnatt og Oslo Bokfestival som jeg nå tenkte å bable litt om med litt bilder.

Oslo Kulturnatt og Oslo Bokfestival

Moroa begynte fredag ved to-tida på eftermiddagen da jeg traff Ithil og vi så en veldig stor vaffel som var del av et rekordforsøk der det var tid for å finne ut om det var eller ikke var verdens største vaffel (jeg fikk ikke med meg om de kom frem til at den var det eller ei, men den var diger). Så diger faktisk:


(Jeg veit ikke om størrelsen kommer så godt frem, men her er et slags bilde av vaffer’n og av den biten jeg fikk.)

Mens vi så på dette drakk vi te og så fikk vi smake av denne vaffer’n før vi titta litt på bøker inne i et av festivalteltene. Like etter skiltes våre veier (gid, så høytidelig jeg høres ut) og det hadde vært et hyggelig lite møte og dagen var enda ung. Jeg endte derefter opp med å gå litt hvileløst omkring siden jeg ikke fant fram helt til den neste programposten jeg hadde tenkt meg til og jeg, da jeg til slutt fant det, ikke hadde den store interessen, men koste meg snart med å se litt av den offisielle åpninga på Oslo Bokfestival der jeg ble minnet på den lille greia som fascinerer meg med Vigdis Hjort. Det som er med henne er at jeg har lest ganske få av bøkene hennes, men hun som person er superunderholdende. Jeg har sett henne under ymse sammenhenger og hun er helt genial muntlig sett, sprudlende og morsom og med en masse formuleringer som vekker spontan latterkrampe og godt humør. Så hun er nok et av de eksemplene på et tilfelle der jeg liker forfatteren bedre enn bøkene. Gert Nygårdshaug på sin side klarer jeg ikke å bestemme meg om hva jeg syns om for jeg liker noen av bøkene hans meget godt og jeg liker hvor engasjert han er, men samtidig har han sagt noen utrolig dumme ting (som det med at kvinner er mer banale forfattere enn menn, husker ikke nøyaktig hva han sa i den artikkelen i Dagbladet for noen få år tilbake, men jeg husker at det var noe sånt som var essensen). Men han var nå uansett en fin del av denne åpningsseansen.

(Der oppe sitter de, Vigdis Hjort og Gert Nygårdshaug, han med kul hatt og hun med fine støvler.)

Jeg så deretter en tur innom Pils og Poesi-programposten, men drakk ikke noe pils og viet egentlig ikke så stor interesse overfor poesien og endte opp med å dra videre ganske tidlig. Det neste jeg var med på var pitchekurs med Vera Mikalsen og det var skikkelig interessant og ga meg flotte tips om hvordan man skal oppsummere en ide på tre minutter for å vekke folks interesse for denne ideen. Jeg så derefter på Andeby for de voksne der kule mennesker som Knut Nærum var på plass og det var moro og engasjerende og noe jeg absolutt var glad for å få med meg. Men, som med så mye annet, kunne jeg ikke se hele denne programposten da det skjedde ting på samme tid mange steder og jeg dro litt for tidlig med mål om å være tidlig på plass på en av de tingene jeg hadde gledet meg mest til, nemlig Bårdar-forestillinga. Og den elska jeg. Det var sang og dans og jeg var som i himmelen for det er sånn jeg vil at himmelen skal være hvis det er noen himmel. At folk synger og danser og er flinke til det, jeg koser meg sånn når jeg opplever å betrakte sånt. Dessverre varte det kun snaut 45 minutter og jeg satt og ville ha mer etterpå og gikk smilende ut mens jeg følte for å gå syngende og dansende bortover veien for de hadde sunget sanger fra musikaler og danset fint og jeg blir så lykkelig av sånt. Og dette vide gliset holdt seg på plass mens jeg gikk oppover til litteraturhuset og videre mens jeg satte meg på et bord sammen med kule mennesker og venta på å lese på Åpen Mikrofon. Jeg hadde først et mål om å ta bilder av alle jeg kjente eller kind of kjente eller folk som ellers var veldig pene eller veldig flinke, men den ideen funka heller dårlig siden kameraet mitt hadde lite batteri og jeg for så vidt er en ganske dårlig fotograf.

   

(Der har vi bilde av Kristine, Unnveig og meg mens vi leser og jeg har på magisk vis fått størrelsene i et format som gjør at jeg kan ha alle tre bildene på en linje. Og grunnet rein latskap linker jeg ikke til blogger nå, men disse personene er kule og har blogger du bør lese. Forøvrig er det unødvendig å linke til bloggen til brunetten i blå genser for den bloggen er du jo på nå.)

I alle fall var det masse flinke folk og jeg var i utgangspunktet lite nervøs, men følte litt press da jeg kom rett etter en dame som hadde skrevet et rørende dikt innspirert av Utøya og tingene som skjedde i sommer og konferansieren la opp til at den som kom etterpå på en måte hoppa etter Wirkola. Men jeg har funnet ut at man kan fake trygghet og selvtillit og min opptreden med tre rimedikt basert på spill gikk over all forventning. Jeg fikk masse applaus og komplimenter etterpå og det var veldig deilig. Og så hadde jeg i utgangspunktet tenkt å dra på Litterært Nachspiel etter Åpen Mikrofon, men dro heller hjemover siden klokka var over halv tolv på natta. Så spiste jeg risengrynsgrøt ti over halv ett på natta og med det min seineste middag ever før jeg la meg.

På lørdagen hadde jeg og en mange planer, men jeg brukte litt lenger tid til å slappe av i sofaen enn planlagt og kom meg ikke av gårde før nærmere tolv på formiddagen. Likevel fikk jeg tak i autografen til Øystein Wiik, som er kul siden han har vært med i stilige ting som musikaler og lagde musikken til “Sophie’s World: The Musical” som jeg har sett og selvfølgelig har på cd. Han har skrevet krim og jeg har kjøpt krimboka hans som gave til moren min mest fordi jeg, hvis jeg ender opp med å lese krim, sikkert vil ha sansen for noe skrevet av en som har vært med i musikal og man alltids kan låne bøker av sine foreldre. Øystein Wiik var forresten veldig kul for han sang en sang fra noe jeg tror var musikalen “Kiss of the Spiderwoman” (eller noe sånt, det er en av de musikalene jeg ikke har lytta noe særlig til eller researcha enda) og det syns jeg er flott måte å fortelle om en bok, det vekker hvert fall min interesse. Så dro jeg innom bok og bolle-festivaldings og kjøpte bolle før jeg henta gratisbilletten til “Tida og rommet” på Det Norske Teatret og derefter dro og kjøpte cola og godteri på Mix. Så surra jeg omkring siden det var ting jeg ikke fant fram til helt før jeg så “Å jage vindmøller” med en like engasjert Gert Nygårdshaug og det meste av “Hva er det med Murakami?”, en programpost som mest av alt minnet meg på at jeg i grunnen har lest veldig lite av Murakami. Derefter var det teatertid på Det Norske Teatret og det var veldig fint siden jeg satt rett foran Frank Kjosås og Charlotte Frogner og de er episke siden de var med i “Next to Normal”. En annen som var med i “Next to Normal” var Tom Bleiklie Devik og han hadde en sentral rolle i stykket jeg så som er ett stykke jeg ved senere ettertanke ikke tror jeg kommer til å skrive noen anmeldelse siden jeg ikke tror jeg forsto det helt. Jeg skylder på begrenset erfaring med teater som ikke er humor eller musikaler og noterer meg bak øret at jeg kanskje bør utvide horisonten teatermessig sett. Uansett elsker jeg jo å se ting som ser på scenen og skuespillerne var helt fantastiske og det er en opplevelse jeg er glad jeg fikk selv om det egentlig krasja med noen programposter om skriving som frista en del. Men jeg tror jeg i grunnen veit hva de ville sagt så det er nok ikke så farlig at jeg ikke så det. I hvert fall var det moro med teater, å som jeg elsker slike flotte kulturelle opplevelser, og etterpå skulle jeg liksom på restaurant, men endte opp med å bestille Stens Pizza og det var supersmart for der kosta en brus og en liten pizza nesten 100 kroner mindre enn det for eksempel gjør på Peppes og det smaker mye bedre og.

I dag så jeg “Sofie ut i verden” der kule mennesker som for eksempel Jostein Gaarder og Erlend Loe prata om å få bøker oversatt til andre språk og det var kjempeinteressant selv om jeg faktisk ikke hadde fått med meg at Erlend Loe hadde dialekt. Jeg har av en eller annen grunn tenkt at han snakker skikkelig Oslosk, veit ikke hvorfor. Ikke at det spilte noen rolle, uansett lærte jeg noe nytt. Og jeg fant ut at jeg har seriøst lyst til å bli forfatter som oversettes til andre språk som jeg må besøke av den grunn, det høres vidunderlig fint ut. Så gjorde jeg noe jeg egentlig ikke turte å det var programposten “Speed-date med tre forlagsredaktører” der man fikk tre minutters samtale med tre forlagsredaktører for å fortelle om en bok-ide man har. Jeg var supernervøs, dårlig forberedt og hadde mest lyst til å rømme, men det gikk jo bra og jeg ble oppfordret til å ha barn som målgruppe og å sende inn når jeg hadde 30 tekster. Så langt har jeg bare fire, men målet er å ha noe å sende inn i slutten av oktober væffal. Det er jo verdt å prøve seg. Etter dette hadde jeg egentlig andre planer programmessig sett, men valgte heller å gå en tur på kafé, lese dagens aviser og derefter dra hjemover siden jeg frøys. Og nå sitter jeg hjemme og har lest ut en grafisk roman på under halvannen time (det er sjelden jeg leser ting på 300 sider så fort) og gleder meg over at jeg har hatt en finfin helg. Dessuten har jeg kjøpt en bok jeg har hatt veldig lyst på i over en måned og som jeg gleder meg skikkelig til å lese fordi den garantert kommer til å være vidunderlig. Den boka er denne:

(Herregud, det er så fint cover, jeg er helt betatt av hvor pen denne boka er, hvis den er bare halvparten så velskrevet som den er fin å se på vil den jo være episk.)

Og nå skal jeg lage meg taco og så vil jeg nok blogge igjen på enten tirsdag eller onsdag. Vi bables!

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg