Fiji Kitsune og landet bak drømmer eller Karoline leker bokanmelder igjen =D

Siden sist har jeg vært på kafé, lest videre på “The Night Circus” og fått sikra meg jobbintervju i morgen + uformell samtale med et bemanningsbyrå på mandag. Så det skjer jo litt og jeg satser på at dette er ting som vil sikre meg fine ting som et liv etter hvert 😉 Ellers skal jeg starte den essensielle delen av dette innlegget med noen tegninger jeg har brukt den siste halvtimen på å tegne frem mens jeg satt på balkongen.

 

 

Jeg har ikke scanner tilgjengelig (og når jeg har det er den ganske elendig uansett) så jeg tok bare bilder med kameraet mitt og så ble det som det ble. Men jeg har hvert fall prøvd å tegne tre av de viktigste karakterene i boka “Fiji Kitsune fra landet bak drømmer” og det er jo en grei måte å innlede en anmeldelse av denne boka. Og da setter vi i gang.

Fiji Kitsune fra landet bak drømmer av Kristine Oseth Gustavsen

Dagen den mystiske Epsilon helt uten videre dukker opp i dragestallen, er dagen livet til den unge dragetemmeren og ninjaen Fiji Kitsune snus på hodet. Hvor kom Epsilon fra? Hvem er han? Og hva gjør han her? Selv påstår han at han kommer fra en annen verden, men vet ellers like lite som Fiji. Nå må de to, sammen med Fijis bestevenninne Sunalei, prøve å finne svar på alle spørsmålene.

Slik beskrives denne boka på http://pantheralife.no/ som er nettsiden til Panthera Publishing der jeg bestilte denne boka for snaue tre uker siden. Og det er en god beskrivelse som absolutt vekker leserens interesse, en interesse som vedvarer hele boka i gjennom. Boka er skrevet av Kristine Oseth Gustavsen som for to år siden ga ut “I dypet av en ruin” og der “I dypet av en ruin” var en fin mix av Sci Fi og Fantasy er dette mer rein Fantasy, uten at det for så vidt har så mye å si. Det som er viktig er at begge bøkene er finfint skrevet og nå skal jeg altså bable i vei om “Fiji Kitsune”.

Fiji Kitsune er en ung dragetemmer/ninja (noe som høres veldig awesomt ut) som har en bestevenninne i Sunalei og andre gode venner i den mystiske Arian og wayaen Sharai (wayaer er skikkelig smarte ulver med telepatiske evner). Hun lever et ganske alminnelig dragetemmerliv da en fyr ved navn Epifanio Simon Lone (bare kalt Epsilon) dukker opp i dragestallen hennes og alt forandrer seg. Så drar de ut på storslagent eventyr og det skjer ting og tang og jeg velger å ikke gå så nøye inn på handlingen for det er nok best å lese det selv. Uansett er det hele svært spennende og engasjerende og det er en av de bøkene jeg virkelig likte å lese på mens jeg leste på den, noe som ikke gjelder alle bøker. Og mye av grunnen er at Kristine er en dyktig forteller. Det er mange som er flinke til å skrive, men ikke alle er like flinke fortellere, flinke til nettopp det å formidle en handling på en interessant og sprudlende måte og her er Kristine utrolig god. Hun går rett inn i handingen uten mye om og men, presenterer karakterene kort, men gir likevel nok informasjon til at man ser dem for seg og lar det bli spennende fort. På dette punktet kan hun i grunnen sammenliknes litt med J.K. Rowling og A.S. King selv om de skriver ganske ulike bøker. Felles har de uansett denne evnen til å fortelle en spennende historie og de skriver bøker der man som leser ser skrivegløden, ser at forfatteren har kost seg mens den skrev boka, noe som smitter over på leseren.

Videre er det humor i boka om Fiji Kitsune og jeg tenkte å ha med noen sitat-ting som viser dette:

Gutten sukket dypt, før han gav oss et sløvt blikk og sa:
“Enten er dere pleierne som har kommet på deres daglige visitt til mitt rom med myke vegger, eller så er dere faktisk to eksotiske tenåringsjenter som hører til i et temmelig sært land med drager og navneskikker som Folkeregisteret ville ha revet seg i håret over. Er dere det første, hører dere sikkert sånne ting hver dag uansett, og er dere det siste, er mine antagelser sanne likevel, og da har jeg jo sånn sett ingenting å frykte. Jeg kan bare plumpe ut med det: jeg er virkelig ute og kjører.”

eller

“Vi trenger en avledningsmanøver,” slo Sunalei fast.
“Så hvem vil danse fugledansen naken til de catchy rytmene av D.D.E.? flirte Epsilon, men jeg valgte å overse ham.

Egentlig kunne jeg sitert det aller meste karakteren Epsilon sier for han er utrolig festlig og med rette min favorittkarakter i denne boka. Men jeg skal la det være og fortsette med en annen styrke i denne boka. Karakterene. Her ser jeg en klar utvikling fra Kristines forrige bok der hun også hadde interessante karakterer, men de er mer utviklede her. Det er et litt mindre persongalleri og det hjelper kanskje, men jeg syns virkelig karakterene i Fiji Kitsune-boka er veldig velutviklede og enkle å skille, de går ikke i et, men er unike alle sammen. Og jeg ser liksom for meg at Kristine har sittet og tatt personlighetstester som hver karakter og tenkt dem ut basert på Myers Briggs-personlighetstyper selv om det selvsagt godt kan være noe jeg tenker bare fordi jeg gjør akkurat det hver gang jeg finner på figurer selv. I alle fall er de gjennomtenkte føler jeg og det er jo fint.

Men selv om det altså er mye fint har boka noen svakheter. En ting er noen små skrivefeil og det er ikke så farlig, men noe annet er hvordan jeg ikke hang helt med på alt som skjedde hele veien. For det skjer så mye og man må holde tunga rett i munnen om man skal henge med i alle svingene og jeg tror Kristine kan tjene på å roe ned og gå litt langsommere frem. Jeg tenker faktisk at det kanskje hadde hjulpet om boka var 100 sider lenger for den er jo en god lengde med sine 339 sider, men med 100 sider ekstra kunne hun hatt tiden til å gå litt nøyere inn på ting og det ville kanskje skapt en dypere historie også. Slutten er jeg og litt usikker på for jeg liker at den på mange måter er ganske åpen, men på samme tid sitter man fortsatt igjen med noen spørsmål og det føles litt brått, slutten altså. Og her skal det sies at dette er en meget tilgivelig ting, dessuten pleier jeg sjelden å være noe glad i slutten på ting uansett, men her skal alt frem på teppet. Jeg tenkte å være en nøye og konstruktiv leser nå siden jeg jo faktisk kjenner forfatteren og vet fra Skrivebua og slikt at det her er snakk om et stort skrivetalent som kan enda bedre enn det hun har fått til her.

Men det er mest positivt i denne boka og jeg har noen flere ting jeg digger med den. Jeg digger hvordan det er forskjellige verdener og hvordan Kristine er smart nok til å skrive at boka tar plass i den åndelige verden og så er hvor verden den fysiske, på grunn av hvordan hun etablerer settingen trenger hun ikke å forklare ting så mye for man er med på alt som er magisk eller eventyrlig og det passer naturlig inn. Jeg digger nattalvene og hvordan selve boka har visse likhetstrekk med både “Sofies verden” og “Den Uendelige Historien” samtidig som det jo er en helt unik historie. Og jeg digger hvordan jeg også ser inspirasjonskilder i ymse tv-spill og når hun beskriver munaene og det blir et slags lite miniessay om hvordan følelsen av forvirring minner om følelsen av redsel og det glir over i det veldig tenksomme og samtidig svært intellektuelle på en veldig god måte. Akkurat der syns jeg ting er ekstra nydelig skrevet. Og mye av det som kanskje frustrerer meg litt handler like mye om at jeg ønsker meg mer, jeg ser så mye potensiale i det som er skrevet og i settingen og i konseptet at jeg vil ha mer enn det jeg får. Noe som på en måte jo er en veldig fin ting.

Så konklusjonen er vel at dette når alt kommer til alt er en bok jeg syns er svært engasjerende og velskrevet og nok et bevis på at Kristine er et geni allerede nå når hun kun er 21 år. Og jeg håper Kristine både skriver masse som ikke er Fantasy, men også skriver mer Fantasy og Sci Fi for hun behersker dette veldig godt og hun har en masse fantasi og er som sagt god til å fortelle så det kan bli veldig bra også i fremtiden. Med det gir jeg terningkast 5, en varm anbefalning og et ønske om at mange leser denne anmeldelsen og deretter drar på snarvisitt til Pantheras nettside og bestiller i vei =D
***

Da har jeg altså skrevet en laaang og grundig anmeldelse og nå skal jeg straks bevege meg en liten tur ut av leiligheten for å lese aviser på biblioteket før jeg kommer tilbake opp hit for å lage meg middag. Så blir det trening og bading og lesing og skriving og annet fascinerende resten av kvelden og så blogger jeg sikkert igjen på fredag en gang 🙂

 

 

 

3 kommentarer
    1. Hurra! Takk for anmeldelsen, og glad du likte den! 😀 De eneste jeg har snakka med som har kommentert slutten, har ikke likt den, men jeg blei sjøl faktisk ganske fornøyd med den…

    2. Jammen det er jo ingen dårlig slutt, den er bare litt mer åpen enn ønskelig. Dessuten liker jeg slutten på ting ganske sjelden uansett, kanskje det har noe med at det er en slutt, jeg vil liksom aldri at fine ting skal ende. Og værsågod angående anmeldelsen, den var artig å skrive 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg