Hvorfor jeg skal se “Next to normal” for fjerde gang? =D

Har hatt jobbintervju angående deltidsjobb på bokhandel i dag, det føltes som om intervjuet gikk fint så jeg krysser fingrene. Det hadde jo vært fantastisk!

Ellers så skal jeg på kafé etterpå og til faren min (dvs. drikke brus og spise is, han har fine ting i frysere og kjøleskap) og i morgen skal jeg gjøre en av yndlingstingene mine: dra på teater =D Og det er sistnevnte jeg tenkte å bable litt om i dette innlegget fascinerende nok.

Hvorfor jeg skal se “Next to normal” for fjerde gang?

Jeg elsker musikaler som kjent og juni 2009 var en veldig fin måned siden det var da jeg oppdaget både “Spring Awakening” og “Next to Normal”. Førstnevnte ble fort min definitive musikalfavoritt i hele verden og jeg var verdens lykkeligste i månedskifte januar-februar da jeg fikk sett den tre ganger på Oslo Nye Teater, noe som også var begynnelsen på min nye tendens til å se det samme stykket flere ganger. Og jeg har jo alltid vært glad i musikaler, men fra 2009 har jeg hatt en stor interesse for teatre generelt sett også og jeg følger nøye med på alt som skjer og er ganske oppdatert rett og slett og det er så fint. Og i juni 2009 oppdaget jeg jo også musikalen “Next to Normal” og der er historien litt annerledes enn med “Spring Awakening” for jeg likte jo musikken, men det var bare en musikalcd jeg lyttet til i ny og ne og ikke noe jeg var veldig opptatt av. Men så satte de den opp på Det Norske Teateret og der jeg med “Spring Awakening” fortsatt liker den aller best på cd så er “Next to Normal” en musikal som bare er fin på cd, men som er fantastisk på scenen. Jeg skrev jo en anmeldelse da jeg så den første gangen her: http://akimamontgomery.blogg.no/1285330884_next_to_normal_3.html og etter det så jeg den igjen litt over en uke etterpå og så igjen på Nyttårsaften og etter det hadde jeg jo egentlig tenkt at det holdt, men så hadde jeg en fribillett på Det Norske Teateret og da bare blei det sånn og nå skal jeg altså se den igjen i morgen og grunnene er disse. 

Hvis jeg skal være helt enig er det en spesifikk scene som er grunnen til at jeg så “Next to Normal” flere ganger i fjor og skal se den i morgen og det er under sangen “Kven er galen?/Min kjære psykofarmasaut og eg” og det er et soloparti der Tom Bleiklie Devik synger kledd i en trenchcoataktig jakke om hvem som er gal, hun som drar til leger eller han som sitter og venter i bilen og jeg vet ikke hvorfor men akkurat det øyeblikket har satt seg fast hos meg. Inni hodet kan jeg bare tenke “Next to Normal” og så dukker det øyeblikket opp for det er så sårt og samtidig fint og Jon Bleiklie Devik er så god, han formidler en karakter som kommer litt i skyggen av musikalens andre historier så godt at det er han jeg husker aller best. Og det er så rart hvordan et øyeblikk kan gi deg så mye at det alene gjør at du kommer tilbake til den samme oppsetningen igjen og igjen bare for det øyeblikket. Andre fine scener er “Hei #1”, sangen “Hei” deles på en måte opp i tre deler i andre akt med Natalie og Henry og den første av dem er min favoritt og jeg elsker generelt sett alle scenene med Natalie og Henry for Henry er så trygg, han er den som trøster Natalie når hun trenger det aller mest og de har så god interaksjon selv i de såre stundene da forholdet deres settes på prøve. Og scenene til Diana og Gabe og egentlig så mye, det er noe med “Next to Normal” som gjør at det, selv om det ikke er min yndlingsmusikal, har gitt meg noen av de sterkeste øyeblikkene jeg har sett i en musikal noensinne. Hvordan det enda mer enn i andre musikaler er en sånn kraft under åpningstonene som gjør meg helt betatt, noe magisk er det med den, det er i hvert fall sikkert.

Med “Next to Normal” er cden flott, men ikke blant de cdene jeg lytter mest til, men på scenen får sangene i denne musikalen et nytt liv, kanskje fordi de spilles mer fremfor kun å synges, de får en teatralsk bonus å støtte seg på. Og sangene er faktisk mye finere på nynorsk enn på engelsk syns jeg egentlig så jeg har fortsatt et håp om at det en dag gis ut “Next to Normal”-cd med skuespillerne i den norske oppsetningen for det hadde vært helt episk. Jeg hadde definitivt kjøpt den cden til meg selv og som julegave til en hel del folk og elsket det. Men det er veldig fine sanger og de har en modernitet ved seg som jeg liker. Og jeg liker melodiene og hvordan tekstene egentlig er veldig smarte hvis man lytter nøye til dem og de synges og spilles jo kjempefint så det er mye å glede seg over.

Heidi Gjermundsen Broch har jo med rette vunnet både Heddaprisen og Kritikerprisen for hennes innsats i denne musikalen og hun gjør en kraftprestasjon. Likevel er det Tom Bleiklie Devik som Dan som er han som har det øyeblikket jeg bablet om tidligere og som er den jeg liker aller best selv om jeg jo liker alle. Kanskje fordi Dan er den karakteren som står litt på utsiden og prøver å forstå og fordi han har noen utrolig fine sanger. Og kanskje og fordi Tom Bleiklie Devik har så fin stemme og spiller på en underdreven måte, hvis man kunne sammenliknet skuespill med tekst ville hans spillestil vært et kort dikt, et der alt som ikke sies i grunnen er det aller viktigste og det er ment som et kompliment. Og Frank Kjosås liker jeg for han er mystisk og gåtefull og litt vakker og veldig fascinerende mens Charlotte Frogner skaper en karakter man hele tiden vil vel, doktorne er jeg ikke så glad i, men de blir fabelaktig spilt og så elsker jeg Henry. Jeg begynte å følge Thomas Bye på Twitter kun fordi jeg liker ham så godt som Henry og skaper en karakter man blir litt småbetatt av, særlig om man er i midten av tjueårene, men mentalt gjerne ung nok til at Henry sikkert ikke ville føltes som barnerov. Men det er altså Tom Bleiklie Devik som skaper det øyeblikket som har gjort at jeg har sett og skal se denne musikalen igjen og jeg vil bare takke ham for det, tusen takk!
***

Og det var litt om hvorfor jeg velger å se den samme oppsetningen for fjerde gang og nå skal dette innlegget avsluttes og byttes ut med andre ting som må sjekkes før jeg skal dra på kafé 🙂 Jeg kommer nok til å blogge igjen enten lørdag eller søndag og i mellomtiden håper jeg at alle har det supert!

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg