“Snart er det oss”, Nanowrimo, post og en bok som fascinerer meg (og forøvrig tripper en søt fugl rundt på balkongen =D)

Jeg har bare skrevet ca 1000 ord i dag på Nanowrimo og målet mitt er å skrive 3000 ord i dag så jeg skal snart få skrevet 2000 ord til. Men først skal jeg blogge. Sånn for å bable litt mer om Nanowrimo så er jeg på side 33 for øyeblikket og har over 11 000 ord, noe som er nokså bra til at det kun er 4. november og det er rart for jeg har skriveprosjekter jeg har skrevet på i rykk og napp i fem år der jeg kun har noen og tyve sider, men så tar det meg fire dager å skrive den samme mengden sider på Nanowrimo, hvordan det å skrive lange ting blir så ufattelig mye enklere av Nanowrimo aner jeg ikke, men det gjør jo ikke meg noe da for øyeblikket da jeg er helt i november-modus og skriveflyt og alt føles inspirerende. Anyway, historien min i år er fryktelig kul om du spør meg og det later jeg som om du gjør og jeg er litt småforelsket i både Damian Evil og Seth Wilhelmsborg, noe som kanskje burde bekymret meg, men som jeg heller syns er bare gøy =D Ååå, jeg elsker Nanowrimo <3

Forøvrig har jeg fått dette i posten:

Reklame for filmen “Pina” (som jeg har tenkt å se, men det blir nok ikke på den store kinodagen for da går den dessverre på tidspunkter som ikke passer i det hele tatt), en koreansk diktsamling (jeg hadde dog hatt et ørlite håp om at det var oversatt fra koreansk, men den er skrevet på koreansk og er følgelig noenlunde uleselig for min del) som blir pen å ha i bokhylla og overraskende nok en kinobillett til å se filmen “Poesi” (en film jeg har hørt mye om, men som jeg ikke var sikker på om jeg ville se siden jeg har lest at den er ganske lang og jeg er litt nervøs overfor lange filmer), en film jeg ikke har tenkt å se i morgen, men senere i november. Det er sikkert en fin og god ide, har man en gratisbillett må den jo brukes og jeg er sikkert unødvendig nervøs 😉 Uansett, fint med post i form av premieting =D

Ellers var jeg på Tanum Bokhandel i går, imponerende nok uten å kjøpe noe, og da fant jeg ut at de fortsatt har den ene boka jeg så der for noen år siden og som etter min mening er den mest unødvendige boka jeg har sett noensinne (sånn utenom de to bøkene om henholdsvis pupper og peniser med medfølgende 3d-briller som jeg så i en bokhandel i København i sommer):

I boka “Stjernetegn ved livets slutt” går man ikke ut i fra stjernetegnet en er født i, men stjernetegnet som var da en person dør, noe som begrenser nytteverdien kraftig. Man kan selvsagt begynne å analysere døde kjendiser og familiemedlemmer ut i fra hvilket stjernetegn som var da de døde, men hele poenget med astrologibøker sånn jeg ser det er jo mest å analysere seg selv og da er en bok som man bare får nytte av når man selv er død fryktelig unødvendig. Jeg skjønner i grunnen ikke helt hvorfor denne boka har blitt gitt ut en gang…
***

Men nok om det, nå skal jeg skrive litt om denne boka:

“Snart er det oss” av Ida Zachariassen Sagberg, en bok jeg fikk tak i et lesereksemplar av og som jeg har lest og anmeldt og så der. Og nå skal jeg poste anmeldelsen min og med det avslutte dette blogginnlegget og så blogger jeg nok igjen på søndag eller mandag 🙂

«Snart er det oss» av Ida Zachariassen Sagberg

 

Alt begynte da jeg leste på Twitter at Ziarah (som jeg leser bloggen til i ny og ne og er venn med på Twitter og Facebook) kunne få sendt lesereksemplarer av debutboka hennes (en bok jeg uansett hadde planer om å få lest) i posten til folk mot anmeldelse, Og jeg var selvsagt gira og så fikk jeg på den måten boka og så leste jeg den ut og nå skriver jeg altså en slags liten anmeldelse.

 

Boka heter «Snart er det oss» og er en søt og beskjeden novellesamling på ca 130 sider som jeg leste ut på en dag og som jeg syns var en veldig fin leseropplevelse. Det er en ganske tynn bok, men det føles riktig når det er snakk om en samling noveller og det var en sånn bok som man leser og syns er fin og interessant hele veien.

 

Og de tingene som jeg likte best var flere. For eksempel liker jeg at novellene var ganske korte og jeg liker skrivestilen. Ida er flink til å skrive og det er kanskje litt vel flinkt av og til, litt vel tydelig at dette er skrevet av noen som definitivt må ha fått veldig gode norsk-karakterer, men når akkurat det er en av tingene en kommenterer på så er jo det i grunnen et slags kvalitetstegn i seg selv. Og jeg liker altså hvordan ting skrives, hvordan språket er ganske lettlest og ikke flyter utover sine bredder slik som ting til tider gjør i ting jeg selv skriver. Dessuten er metaforene Ida bruker så presise, hun har et stort talent for formuleringer som føles så veldig riktige, hun bruker fine sammenlikninger og jeg har ingen gode eksempler, jeg syns bare generelt alt dette var løst svært så ypperlig. Videre liker jeg titlene på novellene og at de alle er bundet sammen av tematikken «å forlate noe eller selv bli forlatt» sånn jeg ser det. Av novellene var de tre jeg likte best «Slå av lyset før du går», «Forkjørsrett» og «Aurora Juliussen (eller: Det er ikke noe galt med meg)», men alle er meget fine og lesbare.

 

Hvis jeg skal trekke frem noe mer negativt er det kanskje at jeg personlig liker mer magisk-realistiske eller absurde noveller (akkurat når det gjelder noveller har jeg spesielle preferanser) og disse føltes mer realistiske. Det er ikke noe stort problem, men jeg tror Ida har språket og evnene til å skrive mer fantasifulle noveller og med det også skille seg enda litt til ut i mengden av novelleforfattere. Men det er i grunnen lite å kritisere egentlig for dette er en fint skrevet bok, den går fort å lese og den er absolutt et godt supplement i alle bokhyller. Så denne boka anbefales med andre ord. Terningkast 5!

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg