høstbilder, hva jeg lånte på biblioteket og Ole Brumm =D

Mens en del av meg syns bloggen min får alt for få kommentarer for tida så vet jeg jo også at ting blir lest og at det sikkert bare er midlertidig. For vips blir jeg jo plutselig positivt overrasket av at et innlegg får en masse kommentarer så jeg får ta det med et smil og vente på mer popularitetsfylte tider. Og uansett må jeg blogge nå for det er a) utmerket måte å skyve dagens Nanowrimo-skriving enda lenger frem i tid og b) det jeg hadde av ord i mitt forrige innlegg stemmer jo ikke i det hele tatt lenger. NÅ har jeg faktisk over 15 000 ord og over 45 sider så jeg har kommet langt på vei, en ting som er praktisk siden jeg innser at i dag nok ikke vil være blant de mest effektive dagene skrivemessig sett. Jeg har nemlig så vidt vært hjemme og mesteparten av denne dagen er tilbragt i familieselskap. Angående familie var jeg bittelitt starstruck i stad siden kjæresten til den ene av fetterne mine er ingen ringere enn Kaja Norum, hun Nerdrum-eleven som har vært en del i media i det siste og hun var der i dag og var veldig hyggelig og enda penere enn i avisene. Det er litt kult 😉

Ellers så har jeg tenkt å fylle dette innlegget med tre ting og det ene er noen høstlige stemningsbilder jeg har tatt i det siste siden verden er pen for tida:

Det ble dritstilig effekt etter min mening da jeg prøvde å ta bilde av den pene solnedganghimmelen mens jeg satt på t-banen og t-banen reflekteres og slikt. Jeg er jo ingen proff fotograf, men jeg begynner å legge mer merke til stilige effekter og slikt og det er jo en god utvikling =D

Litt i samme stil som det forrige bildet og på en måte nesten enda mer drømmeaktig etter min mening.

Samme dag og samme himmel etter at jeg hadde gått av t-banen. På grunn av det oransje i kontrast mot alt det mørke tenker jeg på Mordor og liknende steder i Fantasy-bøker, steder der kontrastene lever fritt. Jeg tenker til og med litt på Mio min Mio av uante grunner og det er fint når bilder vekker assosiasjoner.

Jeg tror dette bildet ble tatt på dagen i slottsparken, de har så utrolig fine lyktestolper der <3

Enda et høstlig fint bilde fra det samme området som det forrige. Høsten er såå pen, jeg liker egentlig høst så godt at den for min del gjerne kunne vart evig 😉

Det andre er en liste over bøkene jeg lånte på biblioteket i går siden jeg har en slags sprø tanke om at jeg liksom vil få tid til å lese massevis selv om det er Nanowrimosesong:

– Slipp håndtaket når du vrir av Tor Åge Bringsværd (forlenget bok fordi jeg fortsatt leser på den, men nå har jeg bare litt over 100 sider igjen, en veldig absurd og fantasifull bok som får meg litt til å tenke på Final Fantasy og som jeg liker mer og mer for hver side jeg leser =D)
– Stalins Kyr av Sofi Oksanen (forlenget bok som ikke er den første prioriteten blant de lånte biblioteksbøkene mine, men som definitivt må leses fordi jeg trenger å lese noe av Sofi Oksanen og egentlig har lyst til å lese Sofi Oksanen aller mest på grunn av den enkle overfladiske grunn at hun har dritkul look og blant kvinnelige forfattere er blant de peneste jeg har sett)
– Ring for Jeeves av P.G. Woodhouse (jeg vil lese morsomme ting for tida, gjerne britisk sofistikert humor som får meg til å le og P.G. Woodhouse er jo en klassisk forfatter sånn sett og blir sikkert artig lesning)
– Flukta frå rekkehuset av Jon Hjørnevik (forfatter jeg aldri har hørt om, men jeg bladde litt i denne boka og den var full av dikt på rim på nynorsk og de var geniale så jeg gleder meg veldig til å lese)
– The way things look to me av Roopa Farooki (som jeg har lest om på engelske nettsteder og av og til vurdert å bestille på Amazon og som ser veldig fin ut, dessuten har en av hovedpersonene i den Aspbergers og jeg har veldig sansen for bøker og filmer der karakterer har Aspberger eller på andre måter ikke passer helt inn, kanskje litt fordi jeg selv ikke har noen diagnose og likevel føler at jeg ikke passer helt inn noe sted selv, en ting jeg for så vidt har lært meg å sette litt pris på)
– Good Omens av Neil Gaiman og Terry Pratchett (har lest alt for lite av både Pratchett og Gaiman og denne boka har jeg hørt at er veldig morsom så den blir sikkert en ren nytelse å lese, det er nesten så jeg er glad jeg ikke har lest den sånn at jeg kan oppleve den for første gang ganske snart)
– Little hands clapping av Dan Rhodes (jeg syns den hadde et nydelig cover og et herlig synopsis på baksiden, derfor)
– The Wednesday Wars av Gary D. Schmidt (bok jeg har hørt en del om på engelske bokblogger og slikt og som jeg tror er veldig fin, smart, siterbar og tankevekkende, dvs. verdt å lese så absolutt)
– Ottoline and the yellow cat av Chris Riddell (teknisk sett ment for barn, men den hadde artige illustrasjoner og så veldig ut som min type bok så jeg gleder meg fryktferdelig til å lese den)

Regn med at mange av disse bøkene etter hvert vil bli anmeldt på bloggen min, jeg er nemlig i den attraktive posisjon å ha superlyst til å lese alt jeg lånte på biblioteket i går og jeg tror bokmessig sett at tiden fremover vil bli utrolig fin 🙂

Det tredje er litt kort om da jeg dro på kino i går og så denne filmen:

 

Da bestevenninnen min fant ut at jeg hadde sett Ole Brumm på kino ble hun overrasket og forundret siden nettopp jeg var den som for ikke så lenge siden mente at hun, som er nesten 27 år, var for gammel til å gå “Knask eller knep” og så gjør noe vel så barnslig selv. Men min forklaring er at det litt skyldtes at jeg selv har følt meg for gammel for “Knask eller knep” og derfor aldri har gjort det selv om jeg hvert år har hatt litt lyst siden jeg er over gjennomsnittet glad i godteri antakelig. Og jeg har likt litt det at andre får lyst uten å gjøre det, da deler man det liksom. Men Ole Brumm valgte jeg å se uansett, mest fordi traileren er så utrolig fin og jeg vet om folk på nettet som bare er litt yngre enn meg, men som likevel har vist interesse for å se den og det følte jeg at på en måte ga meg lov også. Jeg er glad jeg gjorde det for det var en av de koseligste filmene jeg har sett på lenge og jeg elsker at den var håndtegnet og at man slapp 3d-briller og slikt mas, dessuten var den herlig fortalt og det var en slags interaksjon mellom tegnefilmmediet og bokmediet i form av at alt ble fortalt av en forteller og figurene av og til spaserte rundt på ordene i en bok og slik. Det var utrolig sjarmerende og nydelig tegnet og jeg merket at herre jemini, hadde jeg vært syv år i går mens jeg så denne filmen hadde det blitt min nye yndlingsfilm 🙂 Dessverre hørte jeg dårlig alt som ble sagt siden det er det mest urolige kinopublikummet jeg har vært del av på lenge og salen var full av barn som pratet sammen, gråt eller skrek og på annet vis forstyrret i massevis. Videre er Ole Brumm en film som faller litt mellom to stoler for tenåringer drar jo ikke på Ole Brumm (da er man ofte ikke voksen nok til å tillate seg å være barnslig nok uansett om man skulle få lyst) og den er litt for rolig for dagens publikum barnemessig sett (barn i dag vokser jo opp med animasjonsfilmer full av liv og spenning) for det var få som klarte å konsentrere seg om filmen av barna i salen i går. De Ole Brumm faktisk passer for er folk i tjueårene som vokste opp med Ole Brumm og gamle personer som gjorde det samme, de som får glede av det nostalgiske ved denne filmen og dette gjør at jeg ikke tror dette er en film Disney vil tjene så mye på i lengden (utenom via effekter og sånt da). I tillegg var filmen fylt med et knippe små sanger og utenom den første sangen som var den velkjente Ole Brumm-sangen som jeg husker fra da jeg var liten, så syns jeg faktisk alle sangene var totalt unødvendige og det pleier jeg, som musikalelsker, sjelden å synes. Men det var koselig og jeg anbefaler folk å leie denne filmen når den kommer på dvd og se den i et stille rom mens man spiser godteri og drikker rødsaft og blir liten igjen <3
***

Men dette innlegget er nok mer enn langt nok nå så jeg skal avslutte det og finne på andre ting (som å skrive på Nanowrimo). Uansett så blogger jeg nok igjen på tirsdag eller onsdag og jeg håper alle har det supert i mellomtiden =D

6 kommentarer
    1. Det er faktisk akkurat samme grunn til at jeg vil lese noe av Sofi Oksanen. Haha.
      Jeg liker ikke Disney-versjonen – eller det vil i hovedsak si tegningene – av Ole Brumm så godt. Syns bøkene og de medhørende illustrasjonene er mye finere og mer sjarmerende, og av den grunn er jeg nesten på en litt boikott-bølgelengde med Disney-Ole Brumm. Men fint at filmen var fin, da. Jeg trur barn har godt av å vokse opp med den type filmer framfor kjas og mas som tydeligvis har blitt normen i dag…

    2. Artig at vi deler grunn til hvorfor vi vil lese Sofi Oksanen 😉 Og jeg skjønner egentlig godt greia di med Ole Brumm, syns det er litt synd hvordan det første mange tenker når det gjelder Ole Brumm er Disney og ikke bøkene, men det fine med denne filmen er at den aldri lot en glemme at det hele var basert på bøker i utgangspunktet, det føltes litt mer bokaktig enn Disneyfisert. Og ja, jeg tror og barn har bedre av å vokse opp med denne typen filmer fremfor mer masete filmer selv. Men jeg elsker dagens Pixar-filmer da, de syns jeg absolutt ikke er for masete =D
      Takk for kommentaren!

    3. Du er virkelig slem. Bare fordi du ikke føler at du kan gå rundt å tigge godteri fra folk så overtaler du ander til å ikke gjøre det, bare for å føle deg vel. Nå var vel kanskje den andre jentas agenda noe annet en å få tak i det du kaller godteriet da. Kanskje hun var ute etter annet godteri enn spissligge søtsaker. Vi kunne jo godt i lag så kunne du fått alt det godteriet som jeg ikke ville ha(sannsynligvis nesten alt) Jeg spiser ikke søtsaker så mye, jeg ser på “søtsakene” som jeg har lyst på, å vis jeg ikke få tak i dem henger jeg bilder av de på veggen. Men så er de ikke spiselige “søtsaker” jeg snakker om heller da, isåfall veldig dumt å spise de opp. Det produseres som regel bare en av hvert eksemplar.
      Kristine: Jeg synes også at Ole Brumm er noe BARN godt kan vokse opp med. Det er mange krav til barn i dag, kanskje er noe feil i samfunnet, men det kan vi jo til en vis grad styre. Min mening er at barn skal få lov til å være barn. Jeg beklager Karoline, men du går dessverre ikke under kategorien BARN lenger, du er 26 år, jeg tenker at Ole Brumm er noe som høre til 5 åringer og nedover.

    4. Jeg syns da ikke jeg er slem, litt selvopptatt ja, men slem syns jeg virkelig ikke at jeg kan kalles og du spurte jo om min mening og da kan jeg da syns hva jeg vil og så er det ditt valg om du lytter til meg eller ei. Og jeg vet jeg ikke hører til kategorien barn lenger, men det er lov å være nostalgisk og den hadde virkelig verdens skjønneste trailer. Dessuten betyr det jo på en måte at filmen passer bedre for barnslige voksne da de som faktisk var interessert i filmen var de voksne som var der som ble ført tilbake til sin barndom av å se den, barna som var der har vokst opp med med mer masete filmer og klarte ikke å konsentrere seg om filmen. Og jeg er enig i at barn skal få lov til å være barn, men jeg syns også det skal være lov å se filmer som Ole Brumm uten at det skal føles som om man gjør noe veldig barnslig, for meg var det heller nostalgisk og det er på mange måter noe ganske annet. Men det er lov å være uenige og vi kan jo diskutere dette på msn senere 😉

    5. Jeg var på kino og så Ole Brumm for en liten stund siden selv, og jeg elsket den! Satt nesten med tårer i øynene. Og lo mye. Den siste delen med bilder fra Kristoffer Robin sitt rom var bare helt stunning!

    6. Den var veldig skjønn <3 Dessverre var altså publikummet da jeg så den veldig urolig og bråkete, men jeg elsket animasjonen og hvordan det ble fortalt og hvis jeg noen gang får barn så skal de vokse opp med denne filmen =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg