Flykta frå rekkehuset og generell babling =D

Siden sist jeg blogget har jeg nådd over 25 000 ord og over 75 sider så her går det raskt fremover. Og i dag har jeg tenkt å skrive slike ting som vil være så klisjéaktig romantisk at jeg kommer til å rødme og fnise ustyrtelig mens jeg skriver. Det bli gøy 😉

Utenom Nanowrimo tror jeg fredag blir ganske toppers for da skal jeg først på yndlingskaféen og lese aviser, drikke kakao, spise skolebolle (og ideelt sett smugbetrakte ham pene som jobber der og som har æren av å være en av de få guttene jeg tar meg i å tenke at har en pen rumpe) og kose meg en liten stund, derefter skal jeg spasere til Carl Berner, ta t-banen til sentrum, treffe skrivebua-Jenny som også skriver på Nanowrimo og så skal vi skrive i vei på en annen kafé en stund (blir kanskje Kafé Laundromat for den er så nydelig), derefter tenkte jeg å dra på kino kl. 16:00 (“Pína”, jeg har en fribillett som dette skal brukes til, det blir gøy), dra hjem, spise økologisk suppe jeg har kjøpt inn og derefter kose meg med Idol. Med andre ord har jeg funnet en fin måte å fylle store deler av morgendagen med innhold og det er jo likbart =D

Men nå tenkte jeg å skrive litt kort om en bok jeg leste ut for noen dager siden som var helt i min gate.

Boka heter “Flukta frå Rekkehuset” og er skrevet av Jon Hjørnevik, en forfatter jeg ikke hadde hørt om i det hele tatt, men som jeg nå har lyst til å lese flere diktsamlinger av. Dette er nemlig geniale dikt på nynorsk og på rim og, mens rytmen ikke bærer like godt hele tiden (noe som de fleste ikke vil tenke over en gang, men jeg har veldig øre for rytmen i dikt hvis jeg skal være helt ærlig), så bærer den mesteparten av tida og rimene er smarte og tekstene generelt kulhet deluxe. Og nå skal jeg poste noen gode eksempler:

Eg er livredd for dusjen

Eg er livredd for dusjen,
så eg tykkjer det er greitt
at det luktar litt svette,
og at håret er feitt.

Eg er livredd for dusjen,
mellom anna fordi
det er glatt på golvet,
eg er redd for å gli.

Eg er livredd for dusjen,
eg jobbar med saken,
eg er redd for at nokon
skal sj meg heilt naken.

Eg er livredd for dusjen,
det er ei mare som rir,
eg kan få sjampo i augo,
det er vondt når det svir.

Eg er livredd for dusjen,
redd for sjampo i håret,
så eg brukar dusjen
maks ein gong i året.

Eg er livredd for dusjen,
og uansett kor eg dreg,
vert folk som eg møter
livredde for meg.

eller

Eg tenkjer på kommunen min

Eg tenkjer på kommunen min,
eg tenkjer på deg støtt,
eg har tankar om kommunen min,
der kor eg er født.

Eg tenkjer på kommunen min,
du er min eigen hær,
for kommunen er der alltid,
du er meg alltid nær.

Eg tenkjer på kommunen min
når livet går i lås,
du gir meg vatn i springen,
du hentar skit og bos.

Eg tenkjer på kommunen min,
den fyller opp mitt sinn,
om andre skulle svikta meg
har eg kommunen min.

Stundom spør folk rundt meg,
kva eg no tenkjer på,
dei stivnar litt i maska,
når eg svarar så:

Eg tenkjer på kommunen min,
den reddar titt mitt skinn,
når eg har tenkt for mykje,
har kommunen lagt meg inn.

eller

Helsing til den tilbakeståande svenske arkitekthomoen som truleg teikna garderobeskapserien Pax

Eg ville ha orden,
eg stolte på deg
som teikna skapet
som ligg framfor meg.

Eg ville ha orden
og ro i mi sjel,
men no er alt kaos,
eg manglar ein del.

Eg ville ha livsro,
eg kjøpte ditt skap,
til monteringa mi
er det eit gap.

Eg ville ha livsro
med ho som eg bur,
men skapet du teikna,
bygde ein mur.

Eg ville ha skapplass
med eit system,
men alt eg har kjøpt,
er eit verdensproblem.

Eg ville ha skapplass,
men fann ikkje råd,
før eg fann ut
kor skapet skal stå.

Hallo, svenske satan,
du får ikkje fred,
har sett meg i bilen,
eg har skapet ditt med.

No skal det bli slitsamt
heime hjå deg,
eg har funna adressa,
og eg er på veg.

Snart, kjære svenske,
er ditt liv perifert,
eg har med ein bombe,
den er ferdigmontert.

Jeg elsker vrien på slutten av disse diktene, hvordan man ler høyt og tidvis får en sånn fin “Bunny Suicides, burde jeg le av dette”-følelse som man ender opp med å overse. Og det er ikke alle diktene som er like herlige, men alle har de morsomme rim og sjarme og en tørr humor som jeg digger. Men nå skal jeg faktisk la være å skrive opp og ned i mente om noe, men bare legge til at jeg personlig ga denne boka terningkast 5 og at jeg syns det var like gøy å titte i den nå som jeg fant frem til eksempler. La meg bare poste et siste kort utdrag:

Når du er på bortekamp

Her heime er tribunane fylte
når du spelar på ving som ein foss.
No er du på ein bortgjøymd bane
og ikkje her heime hjå oss.

Nærast er du når du er borte.
Noko blir borte når du er nær.
Dette kallar dei bortekamp –
eg veit ikkje kor du er.

(Tjihi, jeg elsker hvordan det andre verset nesten er helt som andreverset i et annet veldig kjent dikt som jeg ikke husker navnet på, men med en egen fotballifisert vri, noe som er gøy.)

Så da har jeg anbefalt en diktsamling som er morsom og genial og nå skal jeg gjøre noe storslagent, noe verdifullt, en erfaring som vil gjøre meg tusen ganger rikere og sterkere. Jeg skal lage meg dagens første tekopp! Da da!!! (Sorry, jeg har random humor i dag, jaggu fint at dette innlegget nesten er ferdigskrevet.)

Men jeg skal blogge igjen på lørdag, sannsynligvis da med en anmeldelse av “Pína”, og nå skal jeg altså drikke te og spise frokost. Og snart skal jeg skriveeee! =D

***
(Forøvrig anbefaler jeg folk å lese boka jeg holder på med nå, “Little Hands Clapping” av Dan Rhodes, jeg tenker på den som hva som ville hendt om Pixar og Tim Burton fikk et kjærlighetsbarn i form av en bok, da ville det nok vært nettopp “Little Hands Clapping”.)

9 kommentarer

Siste innlegg