Sjokoladeboller, tankespill og en sang fra en ikke-eksisterende musikal =D

Det er litt komisk for jeg hadde noen dager tidligere denne uka da jeg tenkte en hel masse rart og blant annet det at det ikke så ofte skjer noe virkelig spennende eller fantastisk i livet mitt. Og så fant jeg noen som solgte sjokoladeboller, dvs. det beste jeg vet om i hele verden sånn omtrentlig, i går og tenkte at det var noe eksepsjonelt, noe el super fantastico. Så nå har denne uka bydd på noe megafint, jeg mener: bare se:

Utenom min kjærleik overfor sjokoladeboller (og det er dette som ER sjokoladeboller, sånne hveteboller med sjokoadebiter i er noe helt annet og mye mindre godt) har jeg kjøpt bollemiks der man bare skal tilsette vann og det skal jeg lage hos moren min etterpå (noe som blir supergodt selv om jeg har en tendens til å bruke litt for lite tid å elting og litt for mye vann). Og i går var jeg på spillkveld bortimot hele kvelden der det var pizza, brus og snacks og jeg hadde det fremragende. Mens på fredag da brukte jeg en fribillett på kino på filmen “Pína” som jeg dessverre ikke likte så godt som jeg hadde håpet (det var en hyllest til en koreograf med masse dansing, men dansingen var mer utilgjengelig enn på f.eks. SYTYCD og det skapte et fint portrett av Pina Bausch, men jeg kjedet meg litt), selv om den slettes ikke var dårlig. Det essensielle er uansett at jeg har funnet på ting de siste dagene utenom Nanowrimo og likevel fått skrevet en del og det er jo supert.

Og det er nå jeg skal dra dette innlegget inn i det sedvanlige Nanowrimo-sporet igjen (i tillegg til å tenke litt tankespill om kjærlighet og sånt). Jeg har over 32 000 ord nå og over 94 sider så nå begynner det virkelig å bli langt. I tillegg har det endelig begynt å skje noe handling i historien i form av forelskede karakterer og slikt og dette får meg til å tenke på kjærlighet. Bestevenninnen min er alltid superforelsket, jeg er sjelden forelsket i det hele tatt og likevel fascinerer kjærlighet meg. Hvor vanskelig og samtidig vakkert det kan være, hvor mange sider noe sånt har. Personlig har jeg det sånn at jeg syns folk er pene (tidvis veldig pene som han på yndlingskaféen eller han ene jeg jobbet sammen med for et halvt år siden), men det er ikke noe mer enn det og de jeg er mest betatt av er personer fra amerikanske SYTYCD, enkelte amerikanske musikalfolk og oppdiktede karakterer (som Kuzco og Emmeth fra Legally Blonde:The Musical eller Damian Evil som jeg har diktet opp selv). Det kan skyldes selvopptatthet eller asosialitet, jeg vet ikke, men jeg liker å like folk der jeg vet at det ikke vil bli noe mer. Med oppdiktede karakterer for eksempel får jeg gleden av å like noen, tenke på noen og alt det der, men jeg slipper å være usikker eller ha forventninger eller risikere noe i det hele tatt. Og samtidig tror jeg alle en dag vil elske noen og bli elsket tilbake, men at det vil skje når de ikke forventer det og når de er helt klare for det (og det tror jeg også gjelder meg selv). I tillegg tror jeg at den dagen man faktisk elsker noen og blir elsket tilbake så vil det ikke spille noen rolle om man er godt oppi tjueårene og aldri har erfart noe som helst, slik vil ikke bety noe som helst, det viktigste vil være kjærligheten.

Ja, her røper jeg at jeg egentlig har en naiv romantiker godt gjemt inne i meg, en som sjelden stikker seg frem, men dukker opp en masse for tida siden Nanowrimo-historien min skal være en skikkelig romantisk historie. Og i denne historien er det tilfeldigvis noen få karakterer som passende nok har et like fint forhold til musikaler som meg og av dem har vi faren til Damian Evil, Demetrius Evil (jeg elsker navnene mine i år), som ikke er så mye med i historien min, men som i alle fall skriver på musikaler stadig vekk. Og det nyeste musikalkonseptet til Demetrius Evil heter “Luftpiano og sommerfugltanker” og er kort oppsummert Romeo & Julie under et NM i Luftpianospilling (ja, jeg har veldig snodige ideer) og jeg fikk en liten ide om å krydre Nanowrimo-historien min med sanger fra dette musikalkonseptet mest for å ha en unnskyldning for å skrive musikalsanger nå i november og. Med den ene av disse sangene har jeg i tillegg funnet på melodi og spilt det inn på film og nå tenkte jeg å avslutte dette innlegget med sangen “Hold kjeft, lille hjerte” som er en sang en av hovedpersonene i “Luftpiano og Sommerfugltanker” synger da han nettopp har forelsket seg og bekymrer seg for alt dette kan føre med seg. Og jeg likte den sangen veldig godt så her poster jeg den med teksten under og etter det sier jeg meg ferdig med dette innlegget og så vil jeg nok blogge igjen på tirsdag eller noe sånt. Vi bables! Og her er sangen:

 

Hold kjeft, lille hjerte (en sang fra «Luftpiano og sommerfugltanker», Demetrius Evils nyeste musikalkonsept)

 

Hei, lille hjerte,

du banker og banker,

med ymse personer

i alle slags tanker

og ønsker og drømmer

og håp så jeg rømmer

fordi jeg får så vondt i hodet

 

 

Hei, lille hjerte,

så stappet til randen

av tanken på en

så jeg vet da fanden

og sukker og stønner,

så alt bare drønner

fordi jeg får så vondt i hodet

 

For alt var så lett,

ja så lett da jeg var

helt fri fra forelskelsens klør

for den er så nær meg,

så inderlig nær

og slik var det slett ikke før

 

Hei, lille hjerte,

du vil ikke stoppe,

jeg blir nesten gal

og får lyst til å hoppe

rett ned fra balkongen

og skade fasongen

fordi jeg får så vondt i hodet

 

Så hold kjeft, hold kjeft, hold kjeft,

lille hjerte,

det vil jo aldri bli noe mer,

hold kjeft, hold kjeft, hold kjeft,

lille hjerte,

jeg er jo aldri den som noen ser

 

Jeg er jo aldri den som noen ser

 

Hei, lille hjerte,

det stråler og skinner

og tidvis så er det

så sorger forsvinner

og alt føles magisk

før jeg kommer på noe tragisk

og dermed får så vondt i hodet

 

Hei, lille hjerte,

det kunne jo være

at vi kunne dele

forelskelsens sfære,

en drøm hele dagen

før jeg kommer på klagen

og dermed får så vondt i hodet

 

For alt er så rart,

ja så rart og jeg tror

nok ingen vil elske meg særlig

mitt hat er så nær meg,

så inderlig nært

og det føles slett ikke herlig

 

Hei, lille hjerte,

jeg venter og venter,

på dagen da lykke

og fred er bekjenter

med trygghet i troen på alt vi kan dele,

at vennskap og kjærlighet så er det hele

og jeg unngår å få vondt i hodet

 

Men siden det sikkert ikke skjer

synger jeg

 

Så hold kjeft, hold kjeft, hold kjeft,

lille hjerte,

det vil jo aldri bli noe mer,

hold kjeft, hold kjeft, hold kjeft,

lille hjerte,

jeg er jo aldri den som noen ser

 

Jeg er jo aldri den som noen ser

 

Men om det vil gå,

ja vil gå som i bøker

så fantastisk som eventyrs spille

så vil jeg be min pessimisme

om bare å stikke

og holde seg stille

 

Så hold kjeft, hold kjeft, hold kjeft,

lille hjerne,

det kan jo bli til noe mer,

hold kjeft, hold kjeft, hold kjeft,

lille hjerne,

en dag er jeg den,

en dag er jeg den,

en dag er jeg den noen ser

*** =D

12 kommentarer
    1. Du er flink til å skrive sanger 😀
      Jeg blir forholdsvis lett forelska sjøl, men det blir stort sett bare kaos ut av det. (Bortsett fra denne ene gangen, som du ikke kan ha unngått å få med deg.)

    2. Du er flink til å skrive sanger 😀
      Jeg blir forholdsvis lett forelska sjøl, men det blir stort sett bare kaos ut av det. (Bortsett fra denne ene gangen, som du ikke kan ha unngått å få med deg.)

    3. 🙂 Kjempebra innlegg. Fin toner på sangen, men ikke syng så himle høyt i toneleie, tror det blir beter da. Teksten var kjempefin likte virkelig den. Artig med et video innlegg, fint, men film deg selv å ikke veerandrekassen der det ikke skjer noe. Det er en video, husk det, mye bra! Se på min blogg også! Hehe!

    4. Takk, Anne-Mari, så fint at innlegget falt i smak og jeg skal huske det med å filme meg selv fremfor balkongen (er bare noen ganger jeg tenker at balkongen er finere å se på enn meg selv) og det med toneleie, kjempefint med gode tips 😉 Og så bra at du likte teksten =D Jeg titta innom bloggen din i natt uten å kommentere, men skal få kommentert i løpet av kvelden, det er planen hvert fall for jeg syns det siste innlegget ditt var ganske interessant.

    5. Toneleiet kan godt synges bra i forhold til teksten, men da må den som synger klare å synge det toneleie. Det gjør ingenting for sangen om du legger den ned vis det er letter å synge da.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg