skriveprosjekter, Matilda-musikalen og Tim Minchin =D

Heisann! Jeg skriver fortsatt på Nanowrimo og er kanskje ikke fullt så effektiv som før jeg nådde 50 000, men det blir rundt 2000 ord hver dag likevel og i hvis alt går etter planen blir historien ferdigskrevet på torsdag, noe som passer fint siden jeg har et mål om å lage julekalender på Facebook i desember. Og denne julekalenderen er egentlig litt smart for ideen er å skrive en personlighetstest hver dag i desember og poste som note der og så skal det følge med en fotnote til hver test og det er i de fotnotene en føljetonghistorie skal kunne følges. Dette gir også en slags frihet til eventuelle lesere i form av at de kan velge å følge med på historien, men de er like fri til å gi blaffen i historien og bare ta tester jeg skriver. Med andre ord vil det være flere muligheter og det er så smart. Jeg har dog ikke planlagt historien så veldig godt enda, det eneste jeg vet for øyeblikket er at det skal handle om en åtte år gammel gutt, Samuel Lucas, som har fått utgitt en testebok under psevdonym (testeboka er testene som postes i notene, de er i ettertid liksom redigert av en som forteller Samuels historie) med en subliminal beskjed på hver side som han håper gjør at alle vil tilbe ham og la ham få viljen sin til en hver tid. Og så er konseptet at det virker og at han får alle som leser boka til å tilbe ham og så er det en klassisk julefortelling der vi følger Samuel fra første til tjuefjerde desember og han etter hvert innser at det ikke er så fint å alltid få det som man vil og i tillegg skal han forelske seg og slike ting. Jeg tror det kan bli veldig fint og det jeg har bestemt meg for er at historien min om Samuel skal være skrevet med barn i tankene for jeg har et sånt problem i at jeg skriver om karakterer som kanskje er rundt 17, 18 i historier som er ment for ungdom og unge voksne, men samtidig klarer jeg liksom ikke å unngå at språket mitt gjerne passer bedre for et litt yngre publikum. Og egentlig vil jeg jo ikke ha noen målgruppe, men skrive bøker som kan settes pris på av folk i ulike aldre, men jeg tror jeg har lyst til å prøve (etter Nanowrimo) og skrive noe som aller mest er ment for barn og så er det bonus hvis folk i andre aldre liker det. Jeg føler også at det fine med julekalenderideen min er at det vil bety at jeg skriver også i desember og det blir nok kortere enn Nanowrimo-historien min, men poenget er at jeg vil skrive. Vanligvis skriver jeg masse i november og så skriver jeg litt i ny og ne ellers og jeg vil være flinkere til å skrive mer utenom november siden det kanskje er vanskelig i begynnelsen, men etter en halv side kommer man jo inn i flyten. Og skriveflyten er jo det fineste jeg vet om omtrent i hele verden. Uansett håper jeg julekalendergreia vil falle i smak og etterpå skal jeg skrive videre på Nanowrimo (milde melkespann, det er under 8000 ord før den er ferdigskrevet, omg!)
***

 

Forøvrig har jeg fått dilla på noen sanger fra musikalen Matilda (basert på boka av Roald Dahl), en musikal (der jeg downloadet musikken siden man ikke kunne høre all musikken på Youtube og musikken ikke fantes på Spotify og jeg ikke har cden, sorry) med utrolig geniale tekster og melodier fulle av sjarm. Særlig har jeg fått dilla på sangen Naughty (som man på klippet kan se den übergeniale teksten til) som er helt fantastisk. Og det er jo umulig for meg å lytte til sanger fra musikalen Matilda uten å tenke på den andre musikalen om en ung jente som bare heter navnet til den jenta, altså Annie, og da slår det meg at jeg pleide å syns Annie var en god rollemodell bare fordi hun sto for optimismen, men Matilda er en mye bedre person å se opp til. Annie er jo kul nok, men hun synger liksom om at i morgen vil alt bli bedre og så blir ting bedre, men Annie gjør jo ikke så mye for å bedre ting selv. Hun har bare veldig flaks og blir tilfeldigvis likt av en milliardær som adopterer henne og slikt. Men Matilda vøtt, hun er awesome for hun synger her at man ikke kan bare sitte og ta ting som det kommer, men må handle selv. Og at om man sitter fast i en historie og vil ut må man selv ty til de midler man finner for å komme ut i stedet for bare å vente på at ting bedrer seg og det er jo supert =D

Og en annen sang fra Matilda-musikalen som er absolutt nydelig er denne:

 

Jeg syns pianospillingen i denne sangen, sangen Quiet, er supervakker og melodien er blant de peneste melodiene jeg har hørt på lenge. Og herregud, teksten, den er übergenial og viser sånn desperasjon og hvor interessant Matilda tenker og slikt og bygger seg liksom oppover og oppover til crescendoet der det blir mer rolig og stille og vakkert på en helt annen måte og jeg elsker det. Dessuten liker jeg denne delen av teksten så godt:

Have you ever wondered, well I have
About how when I say, say red, for example,
There’s no way of knowing if red
Means the same thing in your head
As red means in my head
When someone says red

Jeg har ikke tenkt akkurat det, men jeg har tenkt liknende ting og det viser at denne teksten setter ord på velkjente tankefenomener man ikke visste at det fantes ord for å beskrive. Og så på den mer stille delen av sangen:

Quiet
Like silence but not really silent
Just that still kind of quiet
Like the sound of a page being turned in a book
Or a pause on a walk in the woods

Det er ekstremt fint skrevet. Og jeg har lyttet særlig til de to sangene jeg har trukket frem her veeeldig mye de siste dagene, det er så fine sanger og nå har jeg researchet han som står bak tekstene og melodiene i Matilda-musikalen litt, som seg hør og bør, og med det har jeg kanskje funnet en person å bli veldig fan av for han som står bak sangtekster og melodier i Matilda heter Tim Minchin og bare litt titting på Youtube viser jo at han er en generelt sett innmari awesome komiker/musiker. Og et eksempel på hans awesomehet er å finne i denne sangen der han sammenlikner kjærlighet med en svulst og det på en syk og merkelig måte faktisk blir en veldig vakker kjærlighetssang ut av det:

“You grew on me” heter denne sangen og for det første har han jo kjempefin pratestemme før han i det hele tatt begynner å synge og så synger han nydelig og er pen på en litt sånn “gal professor”-måte og han spiller piano fantastisk og jeg tror jeg lett kan begynne å crushe på Tim Minchin særlig på grunn av 3:43 inn i klippet der han synger “spread through me” og det er helt fantastisk. Og hvis man kan skrive en sang der man sammenlikner kjærlighet med en svulst og det ender opp med å bli skikkelig skjønt og romantisk så er man et geni, sånn er det bare og jeg må virkelig titte masse på Tim Minchin-klipp på Youtube for han er jo såå kul <3
***

Ellers gleder jeg meg til desember altså med alle julekalenderkonkurransene og ny sesong av Nissene på låven (yndlingsjulekalenderen min EVER får en oppfølger i år, det er jo helt konge =D) og nå skal jeg lage meg en tekopp og spise frokost og så blogger jeg igjen enten onsdag eller torsdag. Vi bables!

2 kommentarer
    1. Linda som jeg bor med er også kjempefan av Tim Minchin, og jeg har av den grunn allerede hørt en del av sangene hans. You Grew On Me er kjempekul! Hvis du ikke har sett den allerede, bør du sjekke ut “Not Perfect”-sangen hans, den er liksom så sår og morsom samtidig.

    2. Jeg oppdaget ham nå nylig, jeg, så jeg har ikke hørt “Not Perfect”-sangen hans enda, men jeg skal sjekke den ut ganske så snart 🙂 Og “You grew on me” er kjempekul <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg