Tre utdrag fra Julekalenderhistorien jeg poster på Facebook, forhåpentligvis faller dette såpass i smak at dere vil lese mer =D

Jeg hadde jo tenkt å vente med å blogge igjen til i morgen, men så fikk jeg lyst til å blogge nå og derfor er det akkurat det jeg skal. Nå er jeg plutselig godt i gang med julegaver, det er teknisk sett bare to personer som jeg enda ikke vet hva jeg skal gi og de burde gå ganske fint. Og jeg har ellers fått gitt ønskeliste til en del folk og hvis noen forøvrig skulle ha lyst til å gi meg noe så er det smarteste egentlig å satse på a) penger, b) godteri, c) gavekort på bokhandel, cd-butikk, klesbutikk eller spillbutikk eller d) skrivesaker og ulinjerte notatbøker, jeg er egentlig ganske lett å glede =D Ellers så har jeg flere ting jeg burde anmelde og jeg har også tenkt å ha et innlegg om yndlingsjulekalenderkonkurranser, men akkurat nå tenkte jeg egentlig å være litt skamløs og poste ting jeg har skrevet. Jeg har nemlig en julekalenderhistorie på Facebook og den liker jeg ganske godt å skrive på litt fordi det er helt annerledes enn med Nanowrimo der jeg hadde alt planlagt hele veien. Med Julekalenderhistorien finner jeg på handlingen etter hvert som jeg skriver og det gjør at den blir like spennende for meg som for eventuelle lesere. Og det fascinerer meg hvordan fantasy-elementer alltid har det med å snike seg inn i alt jeg skriver, selv hvis ting skjer i virkeligheten så må det liksom være noe eventyrlig med og her har vi jo slikt til gangs med andre verdener, magiske sanger, skygger og mennesker uten skygge, alt mulig rart og random og det er så gøy. Dessuten liker jeg karakterene mine og jeg glemte riktignok litt planen min om å skrive noe ment for barn, jeg har i det hele tatt glemt helt bort å tenke målgruppe, jeg har bare skrevet i vei, og jeg liker at jeg greier å bare skrive uten å tenke så mye på om det er godt skrevet eller ikke, jeg bare skriver og så blir det som det blir 🙂

Og nå tenkte jeg å poste tre korte utdrag fra denne historien og så kan den altså leses i noter på Facebookprofilen min (noe som er en av flere grunner til å være venn med meg på Facebook satser jeg på). Jeg starter med dette utdraget her:

Samtidig kjøper Lasse Brage en kalender. Det er en kalender for 2012 og det er en kalender av den typen som lover deg et drøss med bilder av halvnakne damer om forsiden er noe å gå ut i fra og Lasse ler inni seg da han betaler for denne kalenderen mens en del av ham håper at dette ikke virker for teit og harry. Men på den annen side er det en menneskerett å ha hvilken kalender man vil når man er tjue år og vil han se på halvnakne damer utover i 2012 så har han da lov til dette. Og med dette konkludert skyver han vekk all usikkerhet og kjøper kalenderen sin og deretter blir den lagt i en fin pose og så bærer han denne posen fornøyd med seg hjem til sin noe rotete leilighet der han slenger fra seg jakka og skoene sine og slenger seg ned i sofaen sin, legger beina på stuebordet og drar frem kalenderen som er pakket inn i plast. Lasse river av plasten og da faller det plutselig ut en lapp som har ligget rett bak første side og han leser fort denne lappen, en lapp som han nikker ivrig over.

«Denne kalenderen feirer ekte skjønnhet,» står det på lappen og Lasse smiler for ekte skjønnhet er definitivt halvnakne damer.1 Og så blar han om til det første bildet og får en sjokkerende overraskelse.

Jenta på bildet ser ut til å være i tenårene og er hverken naken eller halvnaken, men godt kledd i januarvennlig vinterkåpe og med et langt mørkegrønt skjørt under kåpen. Hun smiler litt skjevt med et smil som viser at tennene hennes har en liten glipp mellom fortennene og har tynt pistrete lysebrunt hår som henger kjedelig rett ned. Hun har ellers på en grønn alpelue, har litt skjev nese og det eneste Lasse egentlig syns er virkelig pent ved henne er øyenbrynene hennes som er velformede og buede på den rette måten.

«Hva faen er dette?» utbryter Lasse irritert og blar raskt gjennom kalenderen og oppdager at det ikke er én halvnaken dame der, snarere tvert i mot. I stedet har alle på klær og alle har minst en liten skjønnhetsfeil og Lasse sukker. Det må ha skjedd en feil. Lasse bestemmer seg for at han skal gå tilbake og forklare feilen neste dag for det er bare rett og riktig at han skal kunne kose seg med å se på halvnakne damer. Det er jo desember, dette er jo hans form for førjulskos. Og med dette konkludert bestemmer han seg for å sjekke tven, kanskje er det en eller annen komiserie å se på. Noe er det nok.

 

1Det og kule knallrøde biler.


Jeg liker Lasse veldig godt, mest fordi han er veldig ulik figurer jeg har funnet på før og det sånn sett er interessant å skrive om en helt annerledes personlighetstype. Forøvrig må jeg innrømme at kalenderen til Lasse er så smått inspirert av Oktoberpiken som er en god gammel klassiker signert Ingrid/Tim/Alperosen på Skrivebua og det er en ganske annerledes fortelling jeg forteller og jeg tror ikke ting er for likt eller noe, jeg vil bare være ærlig om inspirasjonskildene mine.

Det neste utdraget mitt er fra når Philomel og Felix møtes på kafé og viser at jeg egentlig har veldig sansen for slike scener der det er forelskelse og usikkerhet og slikt. Jeg liker å tro at jeg ikke er alt for dårlig på å skrive slike scener og jeg håper at jeg ikke tar helt feil og egentlig er håpløs:

 

Felix sitter på kafé da Philomel kommer inn med et smil og et sprudlende humør som får Felix til å tenke på henne som en brusflaske noen rister og så åpner med det resultat at det bruser over. Han tenker at hun i så fall er den peneste personen som noen gang har fått han til å trekke assosiasjoner til brusflasker som bruser over og ser helt bort i fra det faktum at han ikke har hatt akkurat denne assosiasjonen før akkurat nå. Det er uansett ikke det essensielle for det essensielle er at Philomel er veldig, veldig vakker og skjønn og noe han betrakter henført mens han heller brus fra flasken han har kjøpt med Pepsi Max opp i et glass. Han sukker drømmende og så sukker han enda en gang, denne gangen av frustrasjon da han ser ned på glasset sitt og ser at det er nesten tomt. Bordet ved siden av glasset derimot er dekket av cola og innmari vått. Felix konstaterer at han gjerne kan betrakte Philomel og tenke sommerfugltanker, men neste gang bør han ikke prøve å kombinere dette med å helle brus i et glass for det funker åpenbart ganske dårlig. Felix forter seg å finne noen servietter og tørker så godt han kan før han igjen betrakter Philomel som nå har kjøpt en kanelbolle og en kopp kakao og sitter på et bord ikke særlig langt unna. Hun sitter der og tegner litt for seg selv og er i sin helt egen verden og Felix bestemmer seg for å bare smugobservere henne fremfor å forstyrre. Tilfeldigvis er skjebnen dog ganske uenig i dette og det er kanskje derfor at Felix mister en serviett på gulvet, bøyer seg for å ta den opp og ender opp med å skli av stolen med et lite smell som gjør at han sikrer seg alles blikk på kaféen.

«Eh…unnskyld, bare glem meg, jeg bare,» stotrer han frem mens ansiktet hans blir farget i en mer rødlig nyanse og han begynner å håpe intenst på at noen romvesener invaderer planeten veldig fort sånn at alle straks glemmer hans fadeser. I stedet for romvesenbesøk skjer det dog noe helt annet som bekymrer ham veldig og det er at Philomel sier to skumle, skrekkelige ord som kunne fått Dracula til å tisse på seg.

«Hei Felix,» sier hun med en vennlig stemme og Felix kjenner en deilig miks av skjelving og rødming og nervøsitet av det slaget der sommerfuglene i magen erstattes med edderkopper og en er bombesikker på at man vil dumme seg ut totalt.

«He-hei,» sier han endelig og han stammer egentlig ikke, men nå gjør han det for det er Philomel og hun snakker til ham, hun kan til og med navnet hans. Noe er jo åpenbart helt galt her i verden! Og nå kommer hun bort til ham og bærer med seg koppen sin og kanelbollen og setter seg på stolen overfor hans mens hun fortsetter å smile det vakre, snille smilet sitt som han syns er verdens fineste smil.

«Så hyggelig at du er her og,» sier Philomel og legger til «det er veldig koselig her så jeg skjønner deg godt.»

«Je-jeg,» starter Felix før han må kremte siden stemmen hans ikke er særlig kooperativ. Han prøver på nytt og nå går det.

«Jeg liker meg her,» sier han.

«Vel, jeg har ikke vært her før, men jeg liker å teste nye kaféer og denne vil jeg sikkert besøke igjen,» sier Philomel.

«Så bra,» sier Felix og tar seg i å tenke at dette faktisk går ganske fint. Det har ikke gått til helvete så langt i hvert fall. De spiser og drikker litt i stillhet og så reiser Philomel seg og tar på seg jakka si.

«Men jeg skal innom moren min en tur, men det var hyggelig å treffe deg, vi sees sikkert på jobb på mandag i hvert fall,» sier Philomel.

«Sikkert,» sier Felix og ser etter henne mens hun går mens han tenker at dette har gått forbausende, nesten bekymrende bra. Og han smiler for seg selv mens han begynner å lese dagens aviser.

Jeg liker Felix, jeg syns han virker som en veldig sympatisk fyr, ikke så spennende enda, men det er jo bare åttende desember. Philomel føler jeg ikke er så utviklet enda og jeg har mål om å få gjort noe med det etter hvert for det blir bare teit om hun ender opp med å være en skikkelig Mary Sue-karakter tross alt.
Det aller siste utdraget jeg skal poste nå er Bad Guy-utdrag deluxe. Tji hi hi 😉

Skyggekongen har innkalt til møte.

 

«Er alle samlet?» sier Skyggekongen med en stemme som høres veldig dyp og mørk ut1 og som han vet får tjeneren hans Malbert til å tisse i buksene sine (noe som er en av mange grunner til at Skyggekongen liker å bruke en dyp og mørk stemme, han har store planer om å dra til den verdenen han egentlig kommer fra etter møtet, ta et bad i boblebadet sitt og baksnakke denne i buksa-tissende tjeneren for et publikum bestående av to badeender og en masse håndkler). Skyggekongen smiler over denne planen, noe ingen ser fordi ansiktet hans er gjemt under hetta hans, men som er fakta like fullt og så setter han i gang møtet for fullt.

«Som kjent fant Dimitri Miri, tjener to fra venstre for alle med dårlig hukommelse med navn, ut at det var en profeti folk pratet om for å åpne Den Hemmelige Døren» sier Skyggekongen. De fem tjenerne som er med på Skyggekongens møte nikker (og tjener nummer to fra venstre, dvs. Dimitri gliser kjekt og minner med det Skyggekongen om Skyggekongens planer om å drepe alle tjenerne sine så snart de ikke er nødvendige lenger, da skal han starte med Dimitri siden han er alt for eplekjekk og irriterende pen). Tjeneren nummer tre fra venstre, Malbert (evnt. Tjeneren som hadde tisset på seg og av den grunn så ganske flau ut), nikker særlig ivrig, han satser på at iver ville gjøre at folk legger mer merke til det enn at det etter hvert ville lukte litt tiss av ham.

«Så sant, Skyggekonge sir, har de funnet ut noe mer sir?» sier tjener nummer en fra venstre, Jacob (som satser mest på smiger og hyppig bruk av ordet «sir» for å holde seg likt av Skyggekongen).

«Ja,» sier Skyggekongen og fortsetter «i følge profetien vil en magisk sang åpne Den Hemmelige Dør som vil slippe meg inn i det mytiske landet Alandria der jeg vil kunne bli opphøyet til Gud og dermed udødelig og full av storslagne krefter. Og vi har jo funnet ut den riktige sangen takket være Dimitri her, men å synge den har jo ikke virket.»

«Sant nok,» istemmer tjener nummer fire fra venstre, Magnar, som har som taktikk å bare si seg enig i alt Skyggekongen sier, en taktikk som så langt har fungert veldig fint. Tjener nummer fem fra venstre, Calvin, ser bekymret bort på Skyggekongen.

«Men, men hva gjør vi da?» spør han.

«Jeg har utviklet en teori om at det essensielle ikke bare er sangen, men også hvem som synger den, hvis noen har et navn som betyr noe musikalsk kan det bety at denne personen kanskje er nøkkelen til Den Hemmelige Døren,» sier Skyggekongen.

«Ah,» sier de fem tjenerne i kor mens de sender beundrende blikk mot Skyggekongen.

«Hva gjør vi da?» spør Calvin.

«JEG kidnapper denne personen jeg mistenker for å være nøkkelen til Den Hemmelige Døren i morgen og så blir det voíla og hælene i taket for da vil alt gå helt perfekt,» sier Skyggekongen.

«Kult,» sier Dimitri kjekt og de andre nikker.

«Da erklærer jeg møtet for hevet,» sier Skyggekongen og alle går hver til sitt, klare over at nye planer er påfunnet. Skyggekongen smiler for dette vil gå helt ypperlig.

 

Det han ikke vet er at noen andre, i den lille skogen Midolin, har den samme teorien og også vil hente en person neste dag, da ikke for å kidnappe vedkommende, men fordi de mistenker at denne personen også er nøkkelen til å stoppe Skyggekongen. Og en skygge av en mann drar av gårde…


1Han gikk en gang på et «få stemmen din til å lyde mørk, dyp og truende»-kurs og det kostet ham bare 350 kr. I ettertid har han tenkt på dette som sitt smarteste kjøp noensinne, enda smartere enn kjøpet hans av en vekkerklokke som spiller Pokemon-sangen om morgenen og det sier litt.

Det siste utdraget der var noe av det artigste å skrive. Jeg liker onde skurker med onde planer og slikt, hva ville vel Disney-filmer vært uten dem? Og noen ganger syns jeg at jeg har helt fenomenal humor selv om det er godt mulig at jeg er den eneste som tenker akkurat det. Det får så være.

Og da skal jeg antakelig ikke poste noen flere utdrag fra Julekalenderhistorien min for alt er jo å finne i noter på Facebook hvis folk skulle være interesserte i å lese mer. Jeg tenkte bare å poste noen utdrag her fordi jeg er ganske fornøyd med de utdragene og fordi det jo er folk som kjenner meg mer fra bloggen min fra Facebook. Og forhåpentligvis gjør dette at folk som er venner med meg på Facebook og leser dette innlegget får lyst til å lese mer også og jeg er egentlig helt for selvreklame. Så håper utdragene falt i smak og så blogger jeg sikkert igjen enten lørdag eller søndag og så håper jeg alle har det toppers i mellomtiden =D Vi bables!

2 kommentarer
    1. Jepp. Jeg er allerede en tilhenger av din julekalender, som du vet. Ville bare si at det er et fint banner du har fått opp nå. 🙂 Og god skriving videre!

    2. Jeg veit 😉 Takk og takk, tenkte at det var like greit å bytte ut Nanowrimo-headeren med en mer julete versjon og gleder meg til å skrive videre =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg