De 7 bøkene som gjorde sterkest inntrykk i år =D

Heisann, jeg hadde egentlig tenkt å blogge i går, men så var jeg først på biblioteket og deretter i familieselskap og da ble det bare ikke noe av det. Men nå er jeg her, klar for babbel 🙂

I går lånte jeg 7 bøker på Hovedfilialen og på tirsdag klarte jeg ikke å dy meg og endte opp med å bestille 6 bøker og “Into the woods”-cden på nettet og i tillegg venter jeg fortsatt på nyeste John Green-boka som jeg forhåndsbestilte og som jeg nok vil få rundt tolvte januar og jeg har masse bøker jeg ellers ikke har lest hjemme hos meg selv fra før og skal innom noen bokhandler i dag. Konklusjon: jeg kommer til å lese ekstremt masse bøker i 2012 😉 Jeg gleder meg i grunnen til 2012, jeg, nytt år, nye muligheter, det kan jo bli spennende. Og hvem vet, kanskje 2012 er året da jeg endelig får jobb, opplever kjærligheten (selv om bestevenninnen min fortjener å oppleve den først, hun trenger det mer), blir publisert, får et sosialt liv i større grad. Alt er mulig!

Og jeg har ingen planer på Nyttårsaften som vanlig, men siden jeg har Nintendo Wii i stua mi nå (fikk til jul, trenger heretter ikke å låne av pappa) skal jeg i dag kjøpe meg “Legend of Zelda: Skyward Sword”. Å se Kongelig Variéte og deretter spille nyeste Zelda-spillet i mange timer kan jo bli fenomenalt =D

Så, hei verden, jeg er i godt humør nå og har herved tenkt å følge opp dette innlegget: http://akimamontgomery.blogg.no/1293392040_de_13_bkene_som_har_g.html, men for å unngå å skrive et innlegg som strekker seg flere mil skal jeg utfordre meg selv til å bytte ut 13 bøker med å velge bare 7 bøker. Dette fordi 7 er yndlingstallet mitt og fordi jeg ikke har tid til å bruke mange timer nå uansett, jeg må jo spise frokost, ta oppvask, dra inntil Oslo sentrum og bruke masse penger. Så 7 bøker, de 7 (av de 90 bøkene jeg har lest i år) som ga sterkest inntrykk. Da begynner vi!

De 7 bøkene som har gitt meg mest i 2011 (i villkårlig rekkefølge)

– Girl meets boy av Ali Smith

Dette er en av de første bøkene jeg leste i år (og grunnen til at jeg i år har lest en fire, fem bøker av Ali Smith) og en av de bøkene jeg tenker tilbake på med et stort smil. Jeg har anmeldt den her: http://akimamontgomery.blogg.no/1296080854_girl_meets_boy.html og tingen med denne boka er at den er så inderlig vakkert skrevet. Det handler om kjærlighet og språket er utrolig poetisk og spesielt og Ali Smith skriver på en måte som ikke minner meg om noen andre, hun leker med ordene, tar seg friheter når det gjelder tegnsetting og tar litt tid å komme inn i, men når man først glir inn i bøkene hennes så er de herlige og særlig her. Og det fascinerer meg hvordan denne boka er basert på en myte jeg ikke en gang kjente til og hvordan den minner oss på at kjærlighet er kjærlighet og at om det er gutt-gutt, gutt-jente eller jente-jente er uvesentlig for alt er kjærlighet og magisk og eventyrlig. For jeg tror nok dette er en av de mest romantiske bøkene jeg har lest noensinne og i tillegg har den verdens fineste sex-scene (jeg er lite interessert i det temaet, men her behandles det på en så vakker og poetisk måte) og la meg bare poste et utdrag:

Because of us, things came together. Everything was possible.

I had not known, before us, that every vein in my body was capable of carrying light, like a river seen from a train makes a channel of sky etch itself deep into a landscape. I had not really known I could be so much more than myself. I had not known another body could do this to mine.

Now I’d become a walking fuse, like in that poem about the flower, and the force, and the green fuse the force drives through it; the force that blasts the roots of trees was blasting the roots of me, I was like a species that hadn’t even realised it lived in a near-desert till one day its taproot hit water. Now I had taken a whole new shape. No, I had taken the shape I was always supposed to, the shape that let me hold my head high.

Sensuell, poetisk, drømmende og vakker er dette absolutt en av årets litterære høydepunkter.

– The Lover’s Dictionary av David Levithan

Denne boka hørte jeg om i februar og så obsessa jeg over den og leste alt jeg kom over om den frem til juni da jeg endelig fikk tak i den, leste den og elsket den like mye som forventet. Her fortelles det også om kjærlighet, nærmere bestemt en kjærlighetshistorie fortalt i form av en ordbok (derav tittelen “The Lover’s Dictionary”) og det er nydelig skrevet og enormt siterbart ikke minst, jeg mener bare se:

“Contiguous, adj.

I felt silly for even mentioning it, but once I did, I knew I had to explain.
“When I was a kid, “I had this puzzle with all fifty states on it–you know, the kind where you have to fit them all together. And one day I got it in my head that California and Nevada were in love. I told my mom, and she had no idea what I was talking about. I ran and got those two pieces and showed it to her–California and Nevada, completely in love. So a lot of the time when we’re like this”–my ankles against the backs of your ankles, my knees fitting into the backs of your knees, my thighs on the backs of your legs, my stomach against your back, my chin folding into your neck–“I can’t help but think about California and Nevada, and how we’re a lot like them. If someone were drawing us from above as a map. that’s what we’d look like; that’s how we are.”
For a moment, you were quiet. And then you nestled in and whispered.
“Contiguous.”
And I knew you understood.”

“Ubiquitous, adj.

When it’s going well, the fact of it is everywhere. It’s there in the song that shuffles into your ears. It’s there in the book you’re reading. It’s there on the shelves of the store as you reach for a towel and forget about the towel. It’s there as you open the door. As you stare off into the subway, it’s what you?re looking at. You wear it on the inside of your hat. It lines your pockets. It’s the temperature.
The hitch, of course, it that when it’s going badly, it’s in all the same places.”

Denne boka går fort å lese med sine 211 sider, men den er en riktig nytelse også og er på en måte en historie delt opp i små fragmenter, pusler man alt sammen får man en vidunderlig helhet. Noe som tar pusten fra deg, litt som dette utdraget:

“Breathtaking, adj.

Those mornings when we kiss and surrender for an hour before we say a single word”

Denne boka er forøvrig anmeldt her: http://akimamontgomery.blogg.no/1307206689_the_lovers_dictionary.html

– The Boy Detective Fails av Joe Meno

Av forfatterne jeg oppdaget i år er Joe Meno veldig essensiell. Jeg har lest flere bøker av ham i år og det var flere av bøkene hans jeg ønsket å trekke frem, men jeg har valgt en spesiell nå og det er “The boy detective fails” fordi er den såreste boka jeg har lest i år. Denne boka er sår og trist og vakker og anmeldt her: http://akimamontgomery.blogg.no/1309027905_the_boy_detective_fai.html og greia med denne boka er at man ikke kan oppsummere den, ikke egentlig. I stedet er den mye mer enn man først tror. Videre veksler den raskt mellom genialitet og nydelighet, men aller mest er det en av de tristeste bøkene jeg har lest og den er også utrolig fint skrevet. Jeg elsker Joe Meno, jeg skulle ønske jeg kunne skrive som Joe Meno, han har en helt egen skrivestil som jeg i år har forgudet en smule, jeg mener, her er et utdrag, les og bli betatt:

 

The boy suddenly realizes it is Professor Von Golum, his lifelong archenemy, who is sitting across from him on the bus on his way home from work that evening. The Professor is out of sorts – perhaps it is his medicine or the consequence of his age, but he is pressing the yellow Stop Request button very angrily.
“Professor,” Billy mutters. Billy looks around and become aware that there are no other passagers aboard. “Do you want some help, Professor?”
“We demand this bus takes us directly to the Gotham City Bank. And…” the Professor takes a breath, inhaling through his small, skull-like nose, “the combination to the Gotham City Safe.”
“We? There is noone else here, Professor,” Billy says.
“We, the Gotham City Gang, demands it. And we demand you get punished for your sniveling backtalk.”
“The Gang is all dead, Professor,” the boy detective says sadly.
“All dead?”
“All but you, sir.”
“Chet, the Blind Safecracker?”
“Yes.”
“Waldo, the Heaviest Man alive?”
“Yes.”
“Pete, the Elastic-Faced Boy? What about Pete?”
“Pete, the Elastic-Faced Man. Yes sir, dead.”
“Oh God, where are we going?” the Professor asks nervously, reaching across the aisle, holding the boy detective’s hand. “I’d just like to know where I’m supposed to be going.”
The boy detective goes silent.
Professor Von Golum takes a seat beside him and nearly collapses.
“I don’t know what I’m going to do with this,” he says, handing Billy a small silver test tube clearly labeled ACID.
Billy takes the vial and stares at a small note in Professor Von Golum’s other hand. It reads:

today

go to store
buy ACID
kill boy detective

The boy detective holds the vial tightly in his hand and stares down at his feet, frowning.

Og jeg kunne sitert mye mer, men jeg vil bare anbefale folk på det sterkeste og lese denne boka, ikke minst på grunn av det fineste i hele boka, nemlig dette:

We would really like to think that you were holding hands with somebody while you read that last part. If not, you might read it again and ask someone to hold your hand right now. You might then write that person’s name somewhere on this page with a heart glowing around it. Why not? It might be fun.

<3

– The girl who circumnavigated Fairyland in a ship of her own making av Catherynne M. Valente

Anmeldt her: http://akimamontgomery.blogg.no/1312829426_the_girl_who_circumna.html og en annen av de bøkene jeg leste om på nettet og obsessa over før jeg omsider fikk tak i den og likte den kjempegodt. Her har vi et skikkelig eventyr og en utrolig fantasifull og fortryllende bok som fikk meg til å glemme virkeligheten og bare sveve. Og det veldig fine er at det skal komme en oppfølger til denne boka i 2012 en gang (som jeg skal ha når den kommer, selvsagt skal jeg det) =D Jeg liker hovedpersonen i denne boka og skrivestilen, hvordan den på slutten plutselig ble løftet fra å være en veldig fin bok til en direkte fantastisk en og hvordan dette på alle mulige måter var en av de bøkene der man lever i boka og alt annet viskes vekk omkring en.

– Warm Bodies av Isaac Marion

Akkurat som de andre bøkene er også denne boka tidligere anmeldt av meg: http://akimamontgomery.blogg.no/1313436903_warm_bodies_d.html og denne boka er ganske annerledes enn de andre bøkene jeg har valgt å trekke frem i dag. Men den har til felles med “Girl meets boy” og “The Lover’s Dictionary” at det handler om kjærlighet og i dette tilfelle er det kjærlighet mellom et menneske og en zombie. Og overfladisk nok er en av grunnene til at jeg kjøpte denne boka bildet av forfatteren som er dritskjønn, han er helt nydelig og jeg har funnet nettsiden hans og han er visst tilfeldigvis genial og svært morsom i tillegg (hei, Isaac Marion kan du ikke bare flytte til Oslo og tilfeldigvis begynne å henge på samme kafé som meg, pliiis), men boka hadde jeg nok kjøpt uansett fordi zombier + kjærlighet = interessert Karoline! Og nå blir visst denne boka filmet, noe som forøvrig passer ypperlig siden det er en av de mest filmatiske bøkene jeg har lest i år og en av de bøkene jeg håper mange gutter leser og, til tross for kjærlighetstematikken siden dette er actionfylt, spennende og skikkelig engasjerende. Så ja, en av årets høydepunkter, definitivt!

– The Night Circus av Erin Morgenstern

En av årets fineste covere tilhører denne boka om kjærlighet, magi og et helt spesielt sirkus som virkelig var en av årets mest episke bøker og som jeg bablet i lange drag om her: http://akimamontgomery.blogg.no/1317197476_the_night_circus_d.html og som jeg hadde veldig sansen for. Her har man duell mellom to magikere, kjærlighet og sirkus og aller viktigst: stemning. Dette er den aller mest atmosfæriske boka jeg har lest i år, det er en av de bøkene der handlingen kommer i baksetet og det essensielle er stemningen og beskrivelsene og hvordan man kjenner duftene som det fortelles om, hvordan man er der og ser alt fra VIP-seter og alt flyter. Det er det som er magi og denne boka har masse av slikt. Et kort utdrag:

The air itself is magical. Crisp and sweet in her lunges as she breathes, sending a shiver down to her toes that is caused by more than the forewarned drop in temperature.

Denne boka ER nydelig og man tror på det, på samme måte som en del av meg alltid vil tro at det finnes et Narnia et sted i ett eller annet klesskap så tror en del av meg på Le Cirque des Reves og at det en dag vil dukke opp, en magisk natt som vil forandre alt 🙂

– Little hands clapping av Dan Rhodes

Sist, men ikke minst er det essensielt å ha med Dan Rhodes som er en av de nyeste favorittene mine (dvs. jeg har lest 4 bøker av ham i løpet av november og desember og han har gitt ut seks bøker til sammen, det sier på en måte en hel del). Og den beste av bøkene hans er “Little hands clapping” som jeg anmeldte her: http://akimamontgomery.blogg.no/1321345990_15nov2011.html og som er en eventyrlig og morbid bok som jeg vil at alle skal lese. Den minnet meg om Pixar og Tim Burton på samme tid og det må innrømmes at det er en bok som noen vil finne alt for makaber. Men jeg, jeg elsket den, elsket den dypt og inderlig for det er en perfekt bok for meg. Naivt og eventyrlig skrevet, men samtidig full av morbide hendelser og fascinerende karakterer, interessant og original og en av grunnene til at jeg for tiden syns Dan Rhodes = brilliant 🙂
***

Så det er de syv bøkene som har gjort sterkest inntrykk i år og jeg håper dette gir alle lesere lyst til å lese de syv bøkene jeg her trakk frem. Og nå skal jeg ta oppvask, spise frokost og etterpå skal jeg altså shoppe og så er planen å blogge igjen på nyttårsaften. Vi bables!

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg