Ariettas hemmelige verden =D

Innlegget jeg posta på onsdag var ingen suksess, men det er i grunnen greit, jeg har mye større håp for innlegget jeg poster nå uansett 🙂

I går var jeg hos tannlegen for første gang på seks år og det overlevde jeg utrolig nok (selv om jeg var veldig nervøs) og konklusjonen er at jeg hadde hull mellom fortennene som må fylles neste torsdag. Det gruer jeg meg for så vidt til, men med bedøvelse regner jeg med at det vil gå ganske greit og uansett er det jo flaks at det ikke var verre enn det etter seks år uten tannlegebesøk. Og nå slipper jeg å få panikk hver gang noen snakker om tannleger for nå skal jeg bli flink til å dra til tannlegen en gang i året og pusse nøyere enn før og i tillegg har jeg nok tenkt å begynne med tanntråd snart.

Ellers har jeg i dag vært på kafé, biblioteket (lånt tre filmer) og kino i dag blant annet og i det hele tatt fylt alle dette døgnets timer med innhold og nå er jeg her, i sofaen min, klar til å poste en anmeldelse av filmen jeg så. Og jeg setter like greit i gang med anmeldingsgreiene med en gang:

 

Ariettas hemmelige verden

Jeg elsker animasjonsfilm og føler at det på ingen måte er en sjanger for barn, snarere ser jeg på animasjonsfilm som en kunstnerisk filmart som er like full av variasjoner som alle andre filmsjangre og som spenner fra animerte musikaler som «Løvenes Konge» til mer modne filmer som «Mary & Max» (sistnevnte en film som definitivt passer bedre for voksne enn barn). Og blant alt av Pixar, Disney, Dreamworks og alle de andre skaperne av animasjonsfilmer har vi det japanske Studio Ghibli som står for noen av de nydeligste animasjonsfilmene en kan tenke seg. Her er det på sin plass med en liten innrømmelse fra meg. Jeg har sett en del Studio Ghibli-filmer (ikke alle, men en del like fullt) og har likt mange av dem ganske godt. Likevel vet jeg om så mange som elsker Studio Ghiblis filmer mens jeg bare har likt dem, tidvis veldig godt, men likevel. Jeg har ikke elsket dem på samme måte som med Disney og Pixar og jeg har aldri visst helt hvorfor for de er jo nydelig animert og med fin musikk og skjønne historier. Og jeg har lurt litt på om det kanskje er fordi de er mer rolige og realistiske enn filmene til Disney og Pixar, de krever en annen tilnærming. Jeg vet ikke. Det jeg vet er at «Ariettas hemmelige verden» falt i smak, det er faktisk den filmen til Studio Ghibli jeg har likt best så langt.

«Ariettas hemmelige verden» er basert på bøkene om Lånerne, bøker jeg ikke har lest, men jeg har sett en film og en tv-serie basert på denne bokserien før og vet litt om det hele. Og i Studio Ghiblis versjon følger vi Arietta og hennes lille familie av 10 cm store skikkelser som bor under et hus og lever av å låne ting av menneskene der, men som ellers holder seg langt unna mennesker. Og så blir Arietta etter hvert kjent med det hjertesyke mennesket Shō som skal være hos bestemoren sin i påvente av en operasjon og det gir henne et minne for livet. Jeg skal ikke prate så mye om handlingen for dette er en ganske enkel historie der handlingen kommer i annen rekke sånn jeg ser det, men det er i alle fall en utrolig fin film Og en måte jeg vet det er hvordan jeg ikke har så lett for å gråte eller få tårer i øynene og tårene likevel piplet frem for fullt på slutten fordi det var noe med stemningen og musikken og hvordan slutten, som jeg ikke skal spoile, var ganske bittersøt som beveget meg. Jeg har et litt ambivalent forhold til slutten i denne filmen for den er på mange måter ganske riktig, men en del av meg satt og ønsket meg en superhappy Disneysk slutt likevel. I alle fall var det en slutt der man smiler et lite smil gjennom tårer og det er for så vidt ikke noe i veien med det heller.

Uansett om jeg generelt sett har hatt mer sansen for Disneys og Pixars filmperler så har Studio Ghibli nydelig animasjon. Og her ble jeg tatt med storm fra første stund for det er så ufattelig vakkert, jeg elsker at det er tegnefilm for jeg er superfan av Pixar, men jeg liker stop-motion og tegnefilm aller best når det gjelder animasjon, det har mer personlighet enn data-animasjon sånn jeg ser det, sånn er det bare. «Ariettas hemmelige verden» var vakkerhet deluxe å se på, fra animeringen av karakterene til blomster og planter og alt. Det var helt magisk <3 Og jeg elsker også musikken. Den hadde noe barnlig og litt naivt ved seg som fortryllet meg og den bygget godt under stemningen. Og jeg er imponert over Studio Ghibli for å tørre å skape mer ettertenksomme, atmosfæriske filmer i en tid der så mange filmer er fulle av action fra start til slutt. Man blir på en måte tatt med tilbake til en mer uskyldig tid og i dette tilfellet føltes det helt herlig.

Ellers likte jeg karakterene og hvordan man sto åpne til å tolke forholdet mellom Arietta og Shō, man kan tolke det som ett vennskap, men like gjerne som kjærlighet. Så dette er altså en film som har fine karakterer, skjønn historie, vakker animasjon og nydelig musikk og det er mye som gjøres riktig. Likevel føler jeg at noen ting mangler. Jeg føler at filmen ble litt for ufarlig, jeg ønsket ikke masse mer action, men likevel føltes den litt for trygg. I tillegg syns jeg forholdet mellom Arietta og Shō skulle vært utviklet enda mer for de blir aldri ordentlig kjent og jeg skulle gjerne hatt flere scener med de to der de lærte hverandre ordentlig å kjenne og forholdet deres ble enda dypere enn det var. Og slutten føltes også litt brå, det var en del ting jeg ønsket å finne ut mer om som ikke ble nøstet opp. I bunn og grunn handler det vel om at jeg likte det jeg fikk, men ønsket å få enda mer.

Til tross for enkelte kommentarer er det likevel fakta at jeg likte denne filmen for den er både nydelig og inspirerende og full av sjarm. Og det er så detaljert i tillegg, alt er så gjennomført og det liker jeg. Så terningkast 5 og en varm anbefaling, skal dere først se en animasjonsfilm på kino for tida kan det like godt være denne. Jeg så den for øvrig på norsk fordi den på norsk gikk på det mest passende tidspunktet for meg, men jeg tror nok det vil funke vel så bra å se den på japansk. Uansett er det en film som er ganske så vidunderlig 🙂

***

Så da har jeg altså sett en nydelig film i dag og nå skal jeg sikkert lage meg solbærtoddy og spille nintendo snart. Og så har jeg altså lånt filmer på biblioteket så det kan godt hende det dukker opp en del anmeldelser fremover, men det er jo bare fint. Jeg liker veldig godt å skrive om ting jeg leser og ser og slikt i alle fall. Men da skal jeg finne på noe annet og så regner jeg med at neste blogginnlegg dukker opp enten søndag eller mandag. Vi bables!

5 kommentarer
    1. Bra å høre at du overlevde tannlegebesøket! Det er nok en lur plan å begynne med tanntråd, slik at tannlegebesøkene heretter vil bli skrytebesøk: “Så flink du er til å pusse skikkelig og bruke tanntråd, her er det ingen hull!” 🙂
      Selv skal jeg til tannlegen igjen på mandag for å fjerne stingene fra forrige gang, og du kan tro jeg gleder meg til å pusse ordentlig igjen på høyre side av munnen og slippe å skylle med vond, bakteriedrepende munnskyll ;p

    2. Planen er å kjøpe tanntrådgreier i butikken på mandag og håpe at ideen om å begynne med det ikke er bare en sånn god ide som jeg glemmer helt (veldig mange av ideene mine forblir bare ideer), men faktisk blir gjort noe av.
      Takk for kommentaren!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg