Les Chansons d’Amour :)

Hei verden. Her er jeg igjen! I dag har jeg trent og badet og spist hjemmelaget pizza hos mamma og generelt sett har dette vært en ganske fin helg. Og jeg leser på og er snart ferdig med boka “The ninth life of Louis Drax” som er veldig spesiell og svært interessant og bruker ellers mye tid på internett og nintendo og å ha det generelt fint. Men nå skal jeg rett til saken for dette innlegget og det er en ny filmanmeldelse. Jeg ser mye god film for tiden og nå har jeg sett en veldig vakker fransk film som jeg altså har tenkt å bable litt om nå. Så da setter jeg like greit i gang:

 

Les Chansons d’ Amour (Love Songs)

Jeg lånte denne filmen fordi baksideteksten sammenliknet den med «Paraplyene i Cherbourg» (som er kjempesupermegavakker og som jeg likte kjempegodt da jeg så den) og det skulle handle om kjærlighet og ha musikalske numre og slikt. Og jeg fant ut at denne filmen hadde særdeles lite med «Paraplyene i Cherbourg» å gjøre, men det gjorde ingenting. På sin egen sære måte var dette nemlig likevel en virkelig fin film.

 

Vi møter Ismaël som har vært kjæreste med Julie i mange år og som også har en arbeidskollega i Alice og så har de et trekantforhold sammen. Og så skjer det ditt og datt og en gutt ved navn Erwann kommer inn i Ismaëls liv og folk faller fra og kommer til og det er i det hele tatt ganske umulig å forklare handlingen, ikke fordi den er forvirrende, men fordi den ikke bør forklares, bare oppleves. For dette er en veldig fin film og helt annerledes enn baksideteksten på coveret fikk den til å høres ut.

Og det var noe med filmingen, jeg vet ikke hvordan det ble gjort, men jeg fikk en slik følelse av å se en film gjennom et slør av vann, litt som når man tar bilder på regnværsdager og ser verden gjennom regndråpene på objektlinsa om det gir mening. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, jeg bare likte veldig godt hvordan det ble filmet og fotografert i denne filmen. Og det var en masse annet jeg likte i tillegg.

Stemningen. Musikken. Menneskene. Dette er en slags musikal i form av at det av og til brytes ut i sang og likevel føles det ikke som en musikal. Sånn sett minner denne filmen meg litt om filmen «Once» som også teknisk sett er en musikal, men som på samme tid får deg til å glemme at det er det siden sangene glir så naturlig inn i alt sammen. Og jeg liker at «Les Chansons d? Amour» er en film om forhold og man ser forhold av ulike arter, alle fordomsløst og åpent behandlet. Her finnes trekantforhold, heterofil og homofil kjærlighet, overfladisk og dypsindig kjærlighet og noe av det jeg likte var at ting på en måte ble behandlet ganske diffust. Man får aldri ting stavet ut og det ligger så mye mellom linjene og på denne måten er dette også en av de filmene som er svært åpen for tolkning. Og man vet heller ikke hundre prosent sikkert hvor man har karakterene, men det føles ganske passende her. Ellers er skuespillet i denne filmen fantastisk og jeg ble veldig glad i alle vi følger i denne filmen.

Med andre ord var dette en svært fin film og musikken festet seg kanskje ikke helt, men det gjør ikke noe. Og hvis dere trenger enda en grunn til å se denne filmen så er det øyegodterifaktoren. Seriøst, skuespillerne i denne filmen, jentene så vel som guttene og særlig han som spilte Erwann er skikkelig vakre. Dessuten er dette en fransk film, veldig fransk og fransk film er flott. Jeg pleier nesten alltid og like franske filmer jeg ser. Og jeg føler at det lille ekstra som kunne løftet denne filmen til en sekserkandidat mangler, men den får definitivt terningkast 5 og en varm anbefaling. Se den =D
***

Å, jeg elsker når jeg ser fine filmer, tittet nettopp på traileren for denne filmen og da ble jeg enda litt mer betatt av hele denne filmen. Og jeg vil understreke at dette er en film som er lett å like selv hvis man er skeptisk til musikaler og at traileren ikke får frem skjønnheten i denne filmen, den er mye finere og mer sår og intens enn traileren viser. Ellers skal jeg ikke si noe mer, det er nok best å vite ganske lite om “Les Chansons d’Amour” når man ser den, det føltes ganske riktig for meg i hvert fall.

Ellers skriver jeg ikke nok for tiden, men jeg har ideer da, tankespillmaskineriet oppe i hodet mitt spinner for fullt. Og jeg liker verden og livet og skal snart lage meg en ny kopp med solbærtoddy og så blogger jeg nok igjen enten tirsdag eller onsdag. Vi bables!

Forøvrig håper jeg den nye headern min faller i smak =D

6 kommentarer

Siste innlegg