Breadcrumbs :)

Heisann! Siden sist har jeg vært på Splittet Skjerne og det var fint og i forigårs var jeg på Disney on Ice som jeg likte kjempegodt selv om jeg fant veldig mye å være frustrert over der, for eksempel prisene (minst 100 kr for omtrent hver ting de solgte der, ingen minibank inne på Oslo Spektrum og man måtte betale kontant, dvs. kaos foran minibanken ved Plaza 20 min. før forestillingen begynte) og feil dubbere når det gjaldt Ariel og Sebastian (Guri Schanke og en eller annen fyr fremfor Sissel Kyrkjebø og Helge Jordal, makan). Hovedsaklig var det dog fint og slushen der var vidunderlig og det var vakker isdans (kunstløp inspirerer meg) =D Og nå skal jeg skrive om boka “Breadcrumbs” av Anne Ursu og det setter jeg like greit i gang med nå:

«Breadcrumbs» av Anne Ursu

Yndlingseventyret mitt er «Snødronningen» av H.C. Andersen, slik har det alltid vært. Jeg syns det er en så ufattelig vakker historie og har et ønske om å en dag skrive noe som er inspirert av det eventyret, jeg vet bare ikke helt hva. Og nært beslektet med det ønsket har jeg alltid hatt lyst til å lese en bok basert på «Snødronningen» og nå har jeg funnet det jeg har lett etter. Jeg har nemlig nå lest «Breadcrumbs» av Anne Ursu.

Once upon a time, Hazel and Jack were best friends. They had been best friends since they were six, spending hot Minneapolis summers and cold Minneapolis winters together, dreaming of Hogwarts and Oz, superheroes and baseball. Now that they were eleven, it was weird for a boy and a girl to be best friends. But they couldn’t help it – Hazel and Jack fit, in that way you only read about in books. And they didn’t fit anywhere else.

And then, one day, it was over. Jack just stopped talking to Hazel. And while her mom tried to tell her that this sometimes happens to boys and girls at this age, Hazel had read enough stories to know that it’s never that simple. And it turns out, she was right. Jack’s heart had been frozen, and he was taken into the woods by a woman dressed in white to live in a palace made of ice. Now, it’s up to Hazel to venture into the woods after him. Hazel finds, however, that these woods are nothing like what she’s read about, and the Jack that Hazel went in to save isn’t the same Jack that will emerge. Or even the same Hazel.

Inspired by Hans Christian Andersen’s “The Snow Queen,” Breadcrumbs is a story of the struggle to hold on, and the things we leave behind.

Slik beskrives «Breadcrumbs» på Goodreads, et synopsis som delvis er dekkende, men ikke virkelig viser hvilken nydelig bok dette er. I hvert fall i begynnelsen.

«Breadcrumbs» er delt opp i to deler, en del før Hazel drar av sted for å redde Jack fra Snødronningen og en del når hun har dratt og den første delen er etter min mening definitivt den sterkeste. Det begynner fantastisk med denne åpningen:

It snowed right before Jack stopped talking to Hazel, fluffy white flakes big enough to show their crystal architecture, like perfect geometric poems. It was the sort of snow that transforms the world around it into a different kind of place. You know what it?s like?when you wake up to find everything white and soft and quiet, when you run outside and your breath suddenly appears before you in a smoky poof, when you wonder for a moment if the world in which you woke up is not the same one that you went to bed in the night before. Things like that happen, at least in the stories you read. It was the sort of snowfall that, if there were any magic to be had in the world, would make it come out.

Jeg elsker denne begynnelsen, etter min mening er det en av de beste bokåpningene jeg har lest på lenge for det er så vakker og eventyrlig skrevet og metaforene er så presise. Og det med metaforer er yndlingstingen min ved «Breadcrumbs». Jeg elsker skildringene i denne boka, jeg føler at det er så presist og fint formulert alt sammen og jeg virkelig nøt de første 150 ca sidene av denne 312 sider lange boka.

Dessverre taper boka seg litt etter min mening når Hazel drar av gårde for å redde Jack. Den blir ikke dårlig, denne boka er aldri dårlig, bra er den hele veien, men jeg stopper sjeldnere opp og tenker «å så nydelig formulering» og det fenger ikke like mye. Jeg tror litt av greia er at Anne Ursu er så god til å få frem magien i det hverdagslige og hun skildrer følelsen av å ikke passe inn helt så godt, man kjenner seg igjen i Hazel selv om man ikke er elleve og adoptert fra India sånn som henne, man forstår henne. Og så glir boka inn i det mer eventyrlige og jeg syns overgangen er en smule anstrengt og at språket ikke har den samme sjarmen som tidligere i boka. Jeg føler litt at ting er mer tilfeldig etter at Hazel drar inn i skogen etter Jack, at historien ikke er like nøye komponert og at ting ikke tillegges nok vekt. Og noe av det kan være meg som har for høye krav, men jeg syntes det nesten var litt trist for de første 150 sidene elsket jeg denne boka, da var den sånn holde inntil brystet og være betatt av-bok og så var den bare en fin bok. Men jeg tror virkelig det er veldig smak og behag og den blir bedre igjen mot slutten, de siste kapitlene er ren vakkerhet igjen. Og hadde jeg vært elleve år i stedet for 26 hadde jeg elsket alt ved denne boka, da hadde det blitt yndlingsboka mi definitivt.

Men nok kritisering, hovedsaklig er dette jo en veldig fin bok og ikke minst så er den riktig karolinsk. Jeg elsker hvordan det er inspirert av «Snødronningen» og hvordan den får meg til å virkelig se magien i en kald vinterdag. Og jeg elsker hvordan dette er en bok som har som målgruppe barn på rundt ti-elleve år, men som man kan ha stor glede av hvis man som meg er noen-og-tjue. Jeg liker hvordan det er en masse referanser til forskjellige Fantasy-bøker for barn og unge og til eventyr og noen vil føle at det er litt for mange referanser, men jeg elsker dem. Og jeg har sansen for karakterene i denne boka og hvor ekte og realistiske de er og en ting jeg setter veldig pris på er at denne boka tar noen uventede vrier. Snødronningen blir hele veien en mer diffus karakter fremfor en virkelig bad guy og slutten (som jeg ikke har tenkt å røpe) er ikke 100 % happy, men den føles riktig likevel. Så det er mye jeg liker her.

Så dette er en veldig fin bok, ikke perfekt og med en bedre del 1 enn del 2, men en gjennomført eventyrlig og ganske så skjønn historie som jeg virkelig ønsker at mange skal gi en sjanse. Jeg gir altså terningkast 5 og en varm anbefalning og avslutter med et siste utdrag for å overbevise eventuelle skeptikere:

She’d read once that if you ran into a bear in the woods you should avoid eye contact and you shouldn’t run away, but all she knew about wolves is that you should never tell them how to find your grandmother’s house.

Sist, men ikke minst er en annen god grunn til å lese denne boka illustrasjonene. Denne boka har noen supernydelige illustrasjoner av Erin McGuire som jeg likte kjempegodt. Og jeg elsker coveret <3

***

Og da er planen å blogge igjen enten tirsdag eller onsdag, men nå skal jeg drikke solbærtoddy og spille Nintendo. Det blir også supert <3

5 kommentarer
    1. Disney on Ice var veldig fint (skal ikke på det neste år siden konseptet deres da ikke interesserer meg, men likte det i år) og Breadcrumbs var i grunnen ganske herlig 🙂 Takk for kommentaren!

    2. Levofloxacin Viagra Apotheke Aachen When To Take Viagra [url=http://aaost.com]cialis cheapest online prices[/url] Doxycycline Mail Order Virginia Beach Online Cialis Generic

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg