Om flyvende bøker og nattespill

Heisann! Jeg blogget jo i går og hadde egentlig tenkt å vente litt lenger før jeg blogget igjen, men så fikk det så mange kommentarer og så tenkte jeg at jeg bare kunne poste et lite innlegg før jeg drar på kafé. Derfor!

Først tenkte jeg å poste noe en kul venn tipset meg om:

 

The Fantastic Flying Books of Mr. Morris Lessmore from Moonbot Studios on Vimeo.

Den er en av de nominerte i kategorien Beste Animerte Kortfilm Oscar 2012 og der jeg vanligvis ville heiet på Pixar uansett (de har visst en nominert i den kategorien de og som jeg ikke fant i helhet på internett, men som i følge min research skal være forfilm før “Brave” som kommer på kino i august), heier jeg absolutt på denne når det gjelder denne kategorien. Og riktignok har jeg bare funnet korte utdrag fra de andre nominerte animerte kortfilmene, men denne er så nydelig. Så vakker historie og pent animert og med flygende bøker <3 Yay!

Deretter tenkte jeg å poste et kort utdrag fra en av tingene jeg skriver på for tiden. For jeg skriver ikke nok, men jeg skriver litt og for øyeblikket skriver jeg mest på “Ild-feen” som skal være ment for barn og inneholde sirkus, feer, lyktestolper og dansere blant annet uten at jeg vet så veldig mye mer siden dette er mer en sånn historie der jeg finner ut hva som skjer mens jeg skriver. Og jeg tenkte å poste et skikkelig kort utdrag som forhåpentligvis viser stemningen jeg ønsker å formidle godt og som ideelt sett faller nok i smak til at dere får lyst til å lese mer, kjære lesere =D Så her:

Nattespill

Av og til kan man nesten høre lyden av musikk uten at noen skaper den, sånn når natten er så stille at man føler seg som en del av evigheten og himmelen er krydret med stjerner og en rund og smilende måne. Dette er en slik natt, det er litt som om tonene fra fioliner smyger seg mellom lyktestolpene, et magisk anstrøk av gitar, et snev av piano som setter prikken over i-en og likevel ingenting. Stillhet. En stillhet der det er lett å forestille seg musikk.

Hun har sittet her på toppen av lyktestolpen så mange ganger at hun har blitt vant med å drømme frem et imaginært orkester som skaper musikk stjernene kan danse til. Melodisk, manifesterende og vakkert på den fineste måten. Det er som å drømme bare at hun er våken, nattevåken fordi feer ikke trenger så mye søvn, hun trenger hvert fall ikke det. Hun liker seg uansett best når hun er våken og kan observere, fascineres og drømme seg bort i takt med musikken tankene hennes spinner frem og nattespillet himmelen serverer. Da er det lett for Midolin å føle seg takknemlig. Og likevel ensom.

For når natten er så vakker ønsker hun å dele den med noen og det er riktignok en og annen ildflue som flyr forbi med et søtt og pipende «hallo» eller andre insekter og dyr som hun til tider dukker opp, men det blir ikke det samme. De er opptatt av helt andre ting enn henne og kattene bare overser henne og det hun aller helst vil er å finne en fe-venn kanskje å dele alt med. En som kunne gjøre livet hennes hakket mer interessant for akkurat nå er det i grunnen ganske kjedelig. Og hun vil være en Midolin på eventyr fremfor en Midolin som kjeder seg. Det hun ikke vet er at alt vil forandre seg og at dette ganske enkelt vil starte med at noen sparker til lyktestolpen hun sitter i og hun reagerer med et «oi!»

***

Ok, det var et kort lite utdrag og ellers postet jeg den nydelige kortfilmen og med det tenkte jeg i grunnen å avslutte dette blogginnlegget for jeg har tenkt å blogge igjen på søndag og nå skal jeg snart på kafé =D Vi bables!

5 kommentarer
    1. Det går jo i perioder da og med de forrige innleggene er jo veldig mange av kommentarene svar fra meg på kommentarer og kommentarer fra deg (uten dem ville kommentarmengden vært mye mindre), dessuten har det skjedd flere ganger i det siste at kommentarene jeg har fått ikke har hatt noe med innlegget å gjøre (og jeg liker best når det er en kommentar til det jeg har blogget om). Men takk og det kan jo hende ting bedrer seg på bloggen din =D

    2. Skikkeleg fint, jo! No fekk eg lyst til å vere ein fe som kan sitje i toppen av ein lyktestolpe. Kanskje hadde eg hatt mindre høgdeskrekk om eg var ein fe. Uansett, trur dette er del av ei skikkeleg herleg historie. Du er flink!
      Ha ein fin dag i dag, med alle dine planar 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg