How to save a life

Heisann, jeg har hatt en utrolig fin helg, for eksempel var jeg i Sverige i går og det innebærer at jeg ENDELIG har filmen “Jag saknar dig” som er basert på boka “Jeg savner deg, jeg savner deg”, boka som jeg forelsket meg i som trettenåring og som jeg leste hver tredje måned de neste ti årene, boka som jeg har elsket mer enn noen annen bok, boka som i fjor fikk en filmversjon som ble satt opp på kino i Sverige og ikke i Norge og som jeg har hatt superlyst til å se i over et halvt år. Nå har jeg denne filmen, forvent dere et blogginnlegg på onsdag der jeg skriver om filmen og sammenlikner med boka og obsesser en del, herre jemini, jeg er så spent på denne filmen, pliiis vær bra!

Uansett, jeg har hatt en fin helg og vært i familieselskap og nå skal jeg veldig snart lage taco, men først må jeg skrive om den utrolig fine boka jeg i stad leste ut, den var nemlig <3

HOW TO SAVE A LIFE AV SARA ZARR

 

(Søkte på “How to save a life by Sara Zarr” på Youtube og fant fin book trailer som var en god start på anmeldelsen sånn jeg så det.)

Om en bok som deler navn med en sang og er finhet 🙂

Det handler om å redde et liv, om livets sirkel og hvordan en slutt også kan være en ny begynnelse. Og det handler om vennskap, kjærlighet og familie. Alt dette og mer i den meget nydelige «How to save a life» av Sara Zarr.

Jill MacSweeny er 17 år og går sisteåret på High School. Hun er sårbar, bestemt og sørgende etter at faren hennes døde april året før. Og hun er helt imot den nye ideen til moren hennes om å adoptere et barn.

Mandy Kalinowski er nesten 19 år og har aldri følt seg elsket. Hun har aldri følt seg hjemme noe sted, er gravid og vet bare at hun ønsker et bedre liv for barnet sitt enn det livet hun har kjent selv.

Så blir hun og Jills mor, Robin, enige om at Mandy skal bo hos dem noen uker frem til Mandys barn fødes og at dette barnet deretter skal adopteres av Robin og det er disse ukene denne boka handler om, uker som forandrer flere liv i løpet av snaut 340 sider.

Boka «How to save a life» får deg først til å tenke på sangen med samme navn og deretter til å bli rørt og engasjert i en interessant og utrolig fin historie som gjør at jeg nå har lyst til å lese massevis av Sara Zarr. En av grunnene er karakterene. Vi har Jill som ikke vet hvem hun er lenger nå som faren hennes er død, som mye av boka er både uhøflig og bitter og som man ikke liker hele tiden, men som man likevel føler for og som man vil følge videre. Vi har Mandy som man mye av boka ikke vet helt hvor man har, men som er et puslespill der bitene pusles sammen side for side, Mandy som jeg likte utrolig godt rett og slett fordi hun er så usikker i sosiale situasjoner og man kan kjenne seg igjen i å være den som skiller seg ut, som tenker annerledes enn de man har rundt seg, Mandy som ikke har vokst opp med den omsorgen man fortjener og som prøver å finne seg selv. Vi har Dylan, Jills kjæreste, som representerer den hun var og Ravi som hun har gått på skole med før, men ikke husker og som nå er en representasjon for hvem hun er nå. Og det fine er at selv etter at jeg har lest ferdig boka så kjenner jeg ikke karakterene helt, jeg vet ikke helt hvem de er og det gjør dem så ekte siden man aldri kjenner noen helt. Man får fragmenter av liv og personer og jeg vet bare at jeg på mange måter føler at dette er en av de bøkene der karakterene jeg leste om ble mest ekte for meg, delvis på grunn av alt jeg ikke vet.

Jeg elsker coveret, jeg elsker at Jill jobber i en bokhandel, jeg elsker hvordan boka er skrevet i jeg-form der Jill har et kapittel og så er det Mandy i det neste kapittelet og så videre, hvordan en slik skrivestil er noe av det jeg liker best å lese, i fin kontrast med min egen skrivestil som ofte blir i tredjeperson og presens fordi det føles mest naturlig å skrive sånn for meg. Og jeg liker generelt skrivestilen i «How to save a life», Sara Zarr er ikke full av metaforer, men har en mer konkret og minimalistisk skrivestil og det gjør de metaforene hun faktisk bruker ekstra sterke. Dette utdraget viser hva jeg mener veldig godt:

A lot of times when I look at the world and everyone in it, I feel like they all know something I don’t.  I’m not dumb; I can see how it works. But it’s like double Dutch jump rope. In grade school I would watch the ropes fly and see girl after girl jump in and either get it right or get tangled in the ropes and laugh. I’d stand there with my hands ready and my body going back and forth, trying to get the rhythm and the right moment, and Ms. Trimble, the PE teacher, would say, “Come on, Mandy, everyone’s waiting,” and I couldn’t do it. I couldn’t figure out how to get in.

That’s how life feels to me. Everyone is doing it; everyone knows how. To live and be who they are and find a place, find a moment. I’m still waiting.

Det der er så utrolig fint formulert og så sårt og relaterbart og hele boka får deg til å føle med og for og leve karakterenes liv, når en bok ikke lenger er en bok, men en opplevelse så er det jo en virkelig fin bok.

Så ja, dette er en nydelig bok og ja, den vil få en plass på yndlingsbokhyllen. Den mangler noe for å bli en terningkast 6-er bok, men den er en ekstremt sterk femmer, ikke minst fordi slutten var utrolig herlig, den fikk meg til å tenke på slutten på Løvenes Konge, når livets sirkel har gått hele runden og starter på nytt på en måte.
Så takk, Sara Zarr, jeg SKAL lese mer av deg, definitivt =D
***

Sånn, da har jeg blogga om denne boka og nå skal jeg straks spise middag og så blogger jeg nok igjen på onsdag antakelig. Vi bables!

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg