The Help

Livet er i grunnen fint. Det er riktignok litt synd at jeg måtte skru av Nintendo Wii på feil måte i stad fordi batteriet på wiimoten plutselig var tomt (og jeg hadde selvfølgelig ingen andre batterier her) og det er også litt synd at jeg fortsatt har litt hoste selv om jeg ellers er frisk som en fisk, men generelt sett er ting fint og nå spiser jeg appelsin 🙂 Ellers har jeg i dag funnet ut at “Bad teacher” er en elendig film for jeg begynte å se den og så snaut 20 minutter før jeg skrudde den av fordi jeg ikke likte den i det hele tatt. Litt synd for traileren fikk den til å se morsom ut, men det er ikke så gøy når man ikke liker en hovedperson i det hele tatt. Forøvrig skal jeg liksom moppe og støvsuge og trene på formiddagen i dag, men internett har så langt fristet mye mer. Vi får se om ting faktisk blir gjort i dag eller i morgen tidlig, det vil tiden vise 🙂

Uansett, jeg tenkte å bruke resten av også dette innlegget på en anmeldelse siden jeg har sett en litt fin film og så regner jeg med at mitt neste blogginnlegg dukker opp enten mandag eller tirsdag og siden jeg også har leid filmen “Drive” kan det godt tenkes den etter hvert vil anmeldes også. Men jeg liker å anmelde ting så jeg regner med at det ikke gjør noe om det blir mye av sånt til tider 🙂

 

 

The Help

 

Filmen «The Help» (med norsk tittel «Barnepiken» som er en mye teitere tittel) er basert på boka med samme navn av Kathryn Stockett, en bok jeg ikke har lest og ikke har noen planer om å lese med det første selv om jeg likte filmen. Ærlig talt tror jeg nemlig dette er at de tilfellene der en historie kler filmmediet bedre enn bokmediet, uten at jeg egentlig kan uttale meg siden jeg bare har sett filmen.

 

Uansett. «The Help» tar plass på sekstitallet og er historien om journalist- og forfatterspiren Skeeter som nettopp har fått en journalist-jobb og som etter litt ditt og datt bestemmer seg for å intervjue noen fargede barnepiker for å finne ut hvordan livene deres egentlig er. Og en av dem hun intervjuer er filmens egentlige hovedperson Aibileen som har vært barnepike og tatt seg av 17 barn opp i gjennom og har litt av hvert å fortelle. En annen viktig karakter er Minny, en annen farget barnepike som er litt av en karakter og ellers er filmen full av andre karakterer som alle har mye interessant ved seg. Og så handler det om boka intervjuene fører frem til og hvordan Minny og Aibileens liv forandres av det hele og mye mer, men jeg er dårlig på å oppsummere handlinger til tider og man bør nok oppleve filmen selv i stedet.

 

I utgangspunktet var jeg litt usikker for det er et viktig tema (rasismen de fargede barnepikene blir utsatt for) og jeg tror det er litt lett å bli blendet av viktige temaer når det gjelder filmer og bøker, at man har lettere for å like dem litt fordi man føler at man må det. Og det er igjen grunnen til at jeg ofte venter en stund med å lese bøker eller ser filmer det er mye blest om, jeg vil ikke risikere å like noe fordi alle andre liker det eller fordi det føles mest riktig, jeg vil at alt jeg setter pris på skal settes oppriktig pris på. Jeg vet ikke om det gir mening. Men tross noe skepsis var dette tross alt en film der noen skuespillere var Oscar-nominert og en til og med vant en Oscar og i tillegg var det en film som jeg har hørt mest positivt om. Derfor. Og «The Help» er virkelig verdt å se.

 

«The Help» er en av de filmene der man ikke tenker noe særlig over kostymer og fotografi, musikk og alt det andre rundt en film. I stedet er det essensielle karakterene, skuespillet og historien. For det er en historie som er svært interessant og som man lærer mye av og reagerer på. Og jeg liker karakterene i tillegg, det er så mye ved dem, de er så sammensatte og det liker jeg. Med unntak av en karakter som er litt for klassisk kjip er de fleste karakterene her både realistiske og engasjerende og virkelig karakterer man vil finne ut hva skjer med. Jeg liker også skuespillet som er fantastisk. Emma Stone for eksempel er en svært god skuespiller og jeg liker hvordan hun er pen, men samtidig ser ut som et vanlig menneske. Octavia Spencer og Viola Davis er ellers fantastiske og generelt sett er dette en film med mye godt ved seg.

 

Men det beste med denne filmen er at den holder på interessen veldig godt, den fenger og det i seg selv er det ikke alle filmer som gjør. Og til tross for hvordan dette er en film som tar opp temaer som rasisme og liknende betent tematikk så er den underholdende og tidvis ganske morsom også. Og likevel føles det ikke overfladisk, det er mer at det er smart fortalt og at det klokt nok har blitt behandlet på en måte som gjør det til en underholdningsfilm med et viktig tema fremfor noe som er for deprimerende og alvorstungt.

 

Samtidig er det en litt for lett film. For selv om jeg bryr meg om karakterene og ble engasjert i rasismen og motstanden de fargede barnepikene møter så er dette likevel ikke en film som jeg vil tenke mye på. Dette er også litt av grunnen til at jeg ikke har tenkt å lese boka, hvert fall ikke med det første, jeg har lest et utdrag fra den og jeg tror mye av det som gjør at denne historien tross alt fungerer er skuespillet og hvordan det tross alt er enkelte muligheter filmmediet har som bøker ikke har. Og jeg har uansett veldig på geföhlen at dette er et tilfelle der filmen er ganske tro mot boka uansett så å lese boka føles i første omgang noe unødvendig. Men tilbake til filmen og noen andre problemer jeg hadde med den. Flashback-scenene syns jeg var ganske dårlig løst. De var for konstruerte, det var for åpenbart at det ville komme en flashback-scene når de kom og sånn jeg ser det bør jo flashback-scener gli mer naturlig inn. Her var det sånn at en karakter så bort på en benk og så kom en flashback-scene og det blir på mange måter litt for opplagt. Et annet problem er at denne filmen er litt som «Historien om Benjamin Button» som er en annen slik film som er fin, men samtidig litt for opplagt laget med tanke på Oscar-priser.

 

Men nå er jeg mest vanskelig og ingen av problemene er i veien for opplevelsen i særlig stor grad og aller mest er dette tross alt en svært vellaget og fin film med en interessant historie, viktig tematikk og en tilgjengelighet som gjør at jeg tror de fleste kan få en god opplevelse om de ser denne filmen. Så terningkast 5 og en klar anbefaling.

4 kommentarer
    1. Du liker best å sitte i soffan å hvile. Jeg klarer ikke et i legenden, sikker derfor jeg synes det er gøy og ha en travel hverdag og ikke synes det er gøy å ikke ha noe å gjøre. Skulle ønske jeg kunne hatt en jobb som kunne gitt meg det jeg savner i livet og at livet skulle smile til meg for nå har jeg prøvd å smile til livet, men det vil ikke smile tilbake. I går var jeg i godt humør tross at jeg ikke hadde sovet, da en mann gjorde alt ham kunne for å ødelegge dagen min på t-banen. Skal være glad at jeg ikke var så opplagt eller hadde ham fått svar. Eller står bloggen min å venter på kommentar.

    2. Skal få kommentert bloggen din i løpet av mandag senest og ja, liker å slappe av og slikt, er litt bedagelig anlagt 🙂 Synd at fyren på t-banen irriterte deg og håper du har hatt en fin helg lell =D

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg