Tre fine versjoner av en sang og annen babbel =D

Siden torsdag morgen har jeg hatt litt panikk siden mobilen min ikke har virket, men nå har det løst seg og jeg fant ut at det hele skyldtes at jeg har fått nytt simkort. I tillegg er det nok relevant å nevne at jeg er en smule teknisk inkompetent, det spiller inn en del det og 😉 Uansett er jo alt i orden nå da, det er det viktigste. Ellers er jobben fin og det er fryktelig praktisk å arbeide på en Fretex-butikk (rabatt på alt billige klær har resultert i innkjøp av nye skjørt, deriblant et nydelig blått et som jeg har på meg nå) og det kule er jo ellers at det i går begynte å jobbe en gutt der som jeg syns er litt søt (han er så lett å prate med og smiler så sympatisk). Like fullt passer det meg ypperlig at det er helg nå for helg føles ekstra fint nå. Og i morgen skal jeg på biblioteket OG på kino så det blir supert (film og bøker, yay!) =D 

Men nå hadde jeg tenkt å ha det første av flere innlegg i samme stilen der tematikken er forskjellige fine versjoner av fine sanger. Så jeg tenkte å velge en sang jeg personlig syns er vakkerhet og deretter poste tre versjoner av denne sangen og skrive kort om hva som gjør hver versjon fin og hvorfor jeg liker sangen i utgangspunktet. Det kan bli et interessant tema og det vil gi meg en unnskyldning for å bable om sanger jeg liker så det er jo en annen bonus. Da setter jeg i gang med dagens sang:

 

Both sides now

“I’ve looked at love from both sides now,
From give and take, and still somehow
It’s love’s illusions i recall.
I really don’t know love at all.”

Det rett over er et kort utdrag fra den virkelig vakre sangen “Both sides now” og jeg har ikke noe spesielt forhold til Joni Mitchell, det handler rett og slett om at jeg bare syns denne sangen har en virkelig nydelig tekst, ikke bare fordi den er klok, men også fordi den har så mange vakre ord og slikt besnærer. Og jeg liker dessuten melodien veldig godt, den har en modenhet ved seg på en måte og samtidig er den litt beskjeden, den gjør seg ikke til på noen som helst måte, bare er der og fungerer ypperlig. Dessuten er det en av de sangtekstene som jeg nesten tolker som en musikalsk novelle og det er en svært positiv ting.Og nå skal jeg poste mine tre yndlingsversjoner av denne sangen:

 

 

Den første versjonen jeg trekker frem er selvfølgelig Joni Mitchells versjon, det er jo hennes sang. Noe av det som gjør sangen i dette tilfellet er hvordan det på en måte er litt snakkesyngende. Det er litt som om sangen bare smyger seg i gang, lister seg av sted og det er en smule hypnotisk for her glir man inn i en stemning av vemodighet og nostalgi og det er nesten ubemerkelig, plutselig innser man at man har blitt fortryllet. Og når det gjelder singer-songwritere (som er det jeg i hovedsak lytter til om jeg ikke lytter til musikalmusikk) pleier jeg å like det når tekstene og musikken er mer imponerende enn vokalprestasjonen og med det mener jeg ikke at Joni Mitchell er noen svak vokalist for det er hun definitivt ikke. Men det er teksten man lytter til, teksten og melodien, stemmen kommer lenger bak i rekka og det er litt det samme for meg med for eksempel Marit Larsen, hun kan synge, men hun er enda flinkere på komposisjonsdelen og låttekstene. Det kan hende det handler om hvordan jeg ikke liker det perfekte, at jeg heller vil oppleve ting som har noen små svakheter, men så er det innlevelse og nerven i det som gjør at ting blir fantastisk likevel. Uansett, Joni Mitchell og denne sangen er en flott kombinasjon.

 

Hayley Westenra er en av dem jeg har fått veldig sansen for i det siste for hun er så pen og hun synger utrolig pent. Og jeg er så fascinert av hvordan det her er akkurat samme sangen, men her er den mer glad og drømmende og nostalgisk på en helt annen måte. Det er jo den samme nydelige teksten og samme melodien selv om den her er mer tilfredshet og mens Joni Mitchells versjon er den som gjør sterkest inntrykk føler jeg meg likevel på en måte mer hjemme i Hayley Westenras versjon rett og slett fordi jeg kan se meg selv i den drømmende, naive stemningen som skapes her, det er mer ungt og barnlig og eventyrlig og det passer meg godt.

 

 

Om jeg skal være helt ærlig er dog min definitive yndlingsversjon av “Both Sides Now” Heidi Ruud Ellingsens norske versjon. Jeg aner ikke hvem som har oversatt teksten til norsk, jeg vet bare at den er minst like nydelig og poetisk på norsk som på engelsk. Og dessuten har jeg vært fan av Heidi Ruud Ellingsen siden “Drømmerollen” i 2007 og sett henne i fire musikaler så langt, jeg har hilst på henne under førpremieren på Spring Awakening og jeg var på en musikalquiz-ting på Det Norske Teateret i fjor og da fikk jeg blikkontakt et øyeblikk og tror faktisk hun kjente meg igjen fra Spring Awakening (så jo den musikalen tre ganger tross alt). Og hun synger så utrolig fint, det er liksom sånn at jeg nesten blir bittelitt misunnelig (kombinert med hvordan jeg syns det er direkte deprimerende at hun ikke har gitt ut noen cder enda, det hadde vært så awesome med en cd der Heidi Ruud Ellingsen sang musikalsanger og “Both Sides Now”, den hadde jeg kjøpt på sekundet!), hun har en sånn stemme som kler det meste og i tillegg har en veldig fin tone, nærmest litt jazzy og samtidig utrolig melodisk og fin. Og der Joni Mitchells versjon er den mest vemodige og Hayley Westenras versjon er den mest optimistiske føler jeg at Heidi Ruud Ellingsens versjon er den mest ettertenksomme og uttykker mest tvilen til fortellerpersonen, hvordan hun har sett kjærligheten fra begge sider og ikke kjenner den så veldig mye bedre likevel. Det er veldig inspirerende 🙂
***

Da har jeg trukket frem tre versjoner av “Both Sides Now” og det vil etter hvert komme flere slike innlegg som dette med sanger jeg liker i flere versjoner 🙂 Og nå har jeg spist litt hjemmelaget Peppes Pizza og jeg var ikke så veldig sulten, men det tror jeg mest skyldes at jeg i det siste har begynt på middag såpass sent at middagssulten rekker å forsvinne før jeg får spist så mye. Jeg må prøve å bli flinkere til å lage middag med en gang jeg kommer hjem etter jobb, før jeg sjekker dataen og sånt. Når man ender opp med å vente til nærmere ni er det litt for sent. Det fine er at med pizza spiller det ingen rolle hvor mye eller lite man spiser for det er bare å varme opp i mikrobølgeovnen senere. Så det er jo kult, nå blir det pizzarester som del av frokosten i morgen 🙂

Andre fine ting: jeg var i dårlig humør i morges og så bestemte jeg meg for å skrive i vei på t-banen om tingene som frustrerte meg og snart var jeg på tredje notatboksiden i et langt dikt som når alt kom til alt var mest optimistisk og vårlig og det var så herlig for da skjønte jeg at det ville bli en flott dag for hvordan kan en dag unngå å bli fin når man har vært inspirert og opplevd herlig skriveflyt. Det er nok en typisk sånn ting som betyr lykke. Men nå skal jeg sjekke litt nettsider og ditten og datten og så blogger jeg nok igjen på søndag eller mandag og da er det stor sannsynlighet for at jeg vil bable i vei om “Hugo”-filmen. Vi prates!

6 kommentarer
    1. Skriveflyt er herlege saker, ja. Fint at det kan snu dårlege morgonar (og våren er jo ein fin og positiv ting å skrive om!)
      Ha ein super dag!

    2. Alle blir da frustrert til tider, humøret mitt har noen variabler, det bare føles som det er det samme hele tiden fordi du sammenlikner det med ditt humør.

    3. Det kalles ikke variasjon en gang humøret ditt. Det kan knapt nok merkes som vibrasjon. Mitt er nok som du sier mer variert, men man vet jo hvem man skal ring vis man er super deppa og ikke ringe vis man er i super godt humør. Man vet jo at det ikke er noen særlig variasjon så da vet man hva man møter liksom greit det også. Har aldri sett deg entusiastisk eller super deppa. Det er jo en tanke, for jeg tror du har sett meg i begge enden på skalaen.

    4. Jeg kan ikke noe for humøret mitt da, alle er jo forskjellige og det er ganger da jeg skulle ønske jeg klarte å ta av mer og var mer interessant generelt sett, men på samme tid er tilfredsheten også meget praktisk.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg