Verden er innmari fin og det er filmen “Hugo” også =D

Ååå, livet er så fint =D Jeg trives kjempegodt der jeg jobber for tiden, jeg har slått mamma i wordfeud flere ganger (er Karolinsk der om noen er i spillemodus) og neste uke er siste uka før påske og med det påskekrim-sesong (jeg leser lite påskekrim, men jeg har som tradisjon å skrive det rett før eller i påsken og i år tenkte jeg å la det være mitt store prosjekt i neste uke)! I tillegg ender alle bøker opp med å være herlige for tiden og særlig vidunderlige “A monster calls” som jeg leste ut aldeles for fort, men den var så enormt fengende og nydelig at den var impossibel å overse. Forvent dere en grundig anmeldelse på lørdag 🙂

Men nå, den vel så storslagne anmeldelsen av filmen “Hugo” som jeg så på kino på lørdag og likte meget godt. Jeg tenkte å bruke resten av dette innlegget på denne anmeldelsen rett og slett.

 

 

Jeg har lest to bøker av Brian Selznick og mens jeg likte dem begge følte jeg likevel at Brian Selznick var bedre på tegningene enn skrivingen. Bøkene hans er vakre og imponerende, men det mangler det lille ekstra som gjør at jeg tenker på dem som flott skrevet i tillegg til alle de andre måtene de er flotte. Samtidig er det jeg liker definitivt best med bøkene til Brian Selznick at han tør å være sentimental. I begge bøkene jeg har lest av ham har han hatt scener som i mange tilfeller kunne vært klisjéer deluxe, men på grunn av hvordan de er løst så blir det sentimentalt på en fin måte i stedet. Og filmen «Hugo» (basert på boka «The Invention of Hugo Cabrét») har dette elementet ved seg den også og det er bare en av mange grunner til at dette blir en film som definitivt er vakkerhet.

I filmen «Hugo» er handlingen akkurat det samme som i boka den er basert på, vi følger Hugo som nok er rundt ti år og bor på en togstasjon der han tar seg av klokkene. I tillegg har han en gammel automaton (en slags robot) som var Hugos fars spesielle prosjekt og som han nå, etter sin fars død, fortsatt prøver å reparere. Og av den grunn stjeler han små deler og krims-krams fra lekebutikken på togstasjonen til han blir tatt på fersken av den gamle mannen som jobber i lekebutikken og må hjelpe ham. Hugo må ellers unngå sin personlige Javert (stasjonsinspektøren) og får en venn i Isabelle og det handler ellers mye om filmer og klokker og ønsket om å reparere både maskiner og mennesker. Det var litt om handlingen, den er sånn jeg ser det ikke det viktigste her heller.

 

«Hugo» er ingen perfekt film. Mens skuespillet hovedsakelig er veldig fint syns jeg Asa Butterfield som spiller Hugo overdriver litt og mistenker at han er valgt mest fordi han har så blå øyne, han har jo en veldig filmvennlig look. Jeg stusser også litt over hvordan hele filmen tar plass i Frankrike mens alle snakker britisk engelsk (bare noen få ord i ny og ne nevnes på fransk) og siden det jeg liker best med boka er nettopp tegningene savnet jeg dem litt, jeg ser for meg at de kunne funnet en måte å få mer av tegningene med i filmen. Sist, men ikke minst føler jeg at sentimentaliteten (som jeg dog liker) og hvordan filmen er fortalt gjør at den føles såpass ferdig på slutten at jeg ikke har noe behov for å se den flere ganger. Og det er ikke noe galt med det egentlig, det er bare mest relevant å nevne her hvor jeg skriver om tingene som stanser filmen fra å være perfekt.

 

Samtidig er dette et av de tilfellene da nettopp det man ser kunne vært løst annerledes er noe av sjarmen. Og mens jeg ikke føler noe stort behov for et gjensyn med «Hugo» nøt jeg den til fulle da jeg satt i kinoen og så på den i går for det er en utrolig fin film. Akkurat som «The Artist» er dette en film som på mange måter er en hyllest til filmmediet og slike filmer er veldig effektive. Vi har «Cinema Paradiso» og «Singin in the Rain» og så mange andre filmer som er fantastiske og nydelige og hyller filmmediet og det viser jo at film om film funker fett. Og «Hugo» har ellers en fin historie med en så tilfredsstillende slutt at man lett kan få en og annen tåre i øyekroken.

 

Yndlingstingen min med «Hugo» er dog hverken hovedplottet eller at det er en hyllest til filmen, men alle detaljene. Hvordan det er små bi-historier som vi får følge i tillegg til hovedhistorien og alle de små øyeblikkene som gjør at man får noe ekstra i tillegg til, det blir litt som med leken når man kjøper kinderegg og jeg elsket det.

 

Ellers er det interessante karakterer man vil vel, det er flott scenografi og fotografi og alt det der, det er i det hele tatt en vakker film på utrolig mange måter. Og med unntak av «Avatar» har jeg ofte sett 3D-filmer og tenkt at 3D-brillene har vært noe unødvendige, følt at filmene hadde vært like bra uten 3D-effekten og ikke forstått helt hvorfor så mye må være 3D for tiden. Men i «Hugo» føltes 3D-effekten riktig og fint utført og det vil sikkert være en fin film også uten 3D-briller, men 3D-effekten var flott. Og det er jo bra. Så, ja, «Hugo» er virkelig en fin film og en kan kanskje innvende at den lider litt av det samme problemet som boka den er basert på, at 3D-effekten og fotografiet, scenografien og alt rundt filmen føles hakket mer gjennomført enn selve handlingen, men på samme tid er jo ikke det noe stort problem mens man ser filmen (eller leser boka) for da viskes virkeligheten bort og man svever liksom. Det er nettopp en slik film man forsvinner inn i og når den slutter er det litt som å våkne fra en drøm, man går ut av kinosalen og ut i verden og det er litt som om man er fortryllet og det er først ti minutter ut i t-baneturen hjemover at man igjen er hundre prosent tilstede i virkeligheten igjen. Og da har man opplevd spenning, ledd, kanskje grått, smilt, blitt tatt med på en reise, knitret med godteripapir og drukket brus og spist popcorn og er så tilbake, hjemme igjen og med noe nytt å skrive om.

 

Som «Hugo», magiske og tryllestøvbefengte «Hugo» som jeg tross alt likte meget godt og som jeg nå tenker tilbake på med et smil og terningkast 5!

4 kommentarer
    1. Ganske enig med deg, igrunn. Syns filmen var sykt pen å se på, men den var til de grader klassisk bygd opp, og veldig forutsigbar når det gjaldt sånne småting (type “han står sikkert og ser på filmen bak dem nå”, “åh, nå kommer det sikkert et tog” og “skal vedde på at han mister roboten nå”). Men ja. En fin film, definitivt!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg