Ting jeg elsker, babbel og et bilde av xylofonen min :)

Siden sist har jeg jobbet, lest videre på nok en fin bok og kjøpt billetter til dette: http://www.oslonye.no/forestillinger/45948.html. Mens jeg har nok til det viktigste så bør jeg strengt tatt ikke bruke massevis av penger på bøker og teater for tida, men jeg trenger å se “Rent” i virkeligheten minst en gang i løpet av livet mitt og dette er den nærmeste muligheten. Så da skal jeg på teater lørdag 2. juni garantert. Ellers har jeg endeligvis begynt å skrive årets påskekrim og siden jeg allerede er på side åtte er det en ørliten sannsynlighet for at jeg vil måtte gjøre som i fjor og dele opp påskekrimmen i to blogg-innlegg. Men det spiller vel ikke så stor rolle, alt burde gå fint. Og fortsatt er jeg happy, samtidig som jeg av og til funderer litt for hvis en selv syns livet er ganske supert og kjenner andre som syns livet er kjipt kan man fortsatt selv like livet eller burde man se på livet som teit i sympati med de som ikke er fornøyd med tilværelsen? Inni hodet mitt er det mest logiske at om man syns alt er ganske supert så skal man nyte det, nyte gleden man er fylt med. For livet mitt er så flott, jeg finner på fine ting, jeg er inspirert, det er sol, jeg leser og lytter til musikalmusikk og i stad var jeg på yndlingskaféen og skrev og det var herlig <3 Dessuten var han søte som jobber der tilstede og det er litt fint når man merker at hjernen ikke fungerer helt pga. eyecandy 😉

Men egentlig er dette innlegget mer en mellomdistanse for jeg har sånne storslagne påskekrimplaner og andre planer som ikke er klare enda så jeg tenkte nå bare å poste noen randomme greier jeg skrev om livet mitt på Facebook forleden dag i en note der. Det er bare litt tanker jeg har for tiden om ting jeg liker for jeg har tenkt litt på ting jeg elsker i det siste:

Jeg elsker å få øyekontakt med andre og smile til dem og oppleve tilbake smil og blikk ment for meg for da føler jeg at jeg har betydd noe for noen andre og det er det jeg vil. Aller helst vil jeg inspirere noen og det er derfor kanskje at jeg alltid har vært så fascinert av muser og noen ganger tenker jeg at det er det jeg er skapt for, å gi komplimenter eller oppmuntre eller på annet vis være en som betyr noe for andre. Det er jo en veldig fin tanke. Og jeg elsker når jeg kan se det barnlige i noen, når jeg sier noe rart eller på annet vis trigger frem en latter eller et smil som er helt oppriktig ment, som gjør at folks profesjonelle masker faller bort og det som er igjen er det mest sanne og ekte i dem. Jeg tror faktisk jeg er ganske flink til å finne det ekte og barnlige i andre, skape reaksjoner som er helt naturlige uten noe innøvd ved seg. Kanskje fordi jeg ikke klarer å spille skuespill selv, men er helt meg selv til en hver tid. Jeg er litt keitete og noe usikker i sosiale sammenhenger, jeg vet mange ganger ikke helt hva jeg skal si eller hvor jeg skal feste blikket og jeg er enormt bevisst på meg selv uansett og samtidig håper jeg litt at det er noe av sjarmen, jeg trenger ikke mange venner eller masse oppmerksomhet, jeg vil bare at så mange som mulig sånn i ettertid om de går gjennom navnene på personer de har kjent opp i gjennom skal komme over mitt navn og føle et snev av nostalgi og tenke på meg med et smil, at jeg er en av dem som kanskje ikke var noen sentral del av livene deres, men som de likte seg sammen med og følte seg trygg på og likte på grunn av min naturlighet. Det er akkurat det jeg ønsker meg og vil. Og derfor blir jeg så lykkelig når jeg drar på Mix-butikken og han som jobber der småprater med meg og virker glad for å se meg, eller på yndlingskaféen der de vet hva jeg skal ha, det er så fint med de øyeblikkene da man føler seg sett. Da tenker jeg at uansett om jeg har massevis av feil og mangler, om jeg er for selvopptatt, naiv, lat og forsiktig, overfladisk og merkelig, uansett har jeg gjort noe riktig tross alt. Det gjør at feilene ikke gjør så mye likevel, jeg er fortsatt verdifull. Det er akkurat sånt som gjør meg lykkelig og minner meg på at verden når alt kommer til alt jo er ganske fortryllende. Ja, livet, jeg er egentlig litt forelsket i det, verden er på mange måter et svært inspirerende eventyr.


Avslutter med et xylofonbilde bare for moro skyld og blogger igjen om noen få dager når påskekrimmen er klar =D

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg