Mirror Mirror og annen babbel :)

I dag har føltes helt som en søndag, men det er en mandag, nærmere bestemt “The Monday before vacation ends” (cue: du du du du duuu-musikken på slutten av Brødrene Dal-episoder)! Nei da, skal ikke være så dramatisk, det blir i grunnen helt ok og reise tilbake til hverdagslivet i morgen, dessuten bruker jeg uansett fritid veldig lite fornuftig uansett, hadde for eksempel alle disse skriveambisjonene og utenom å skrive et dikt hver dag har jeg skrevet ganske lite. Har jo for så vidt endelig valgt ut tekster til Kortlest-konkurransen Gyldendal arrangerer, men det ser ut som jeg må skrive det ut på biblioteket i morgen av ymse grunner, noe som bil koste meg 100 kr siden det på bibliotekene her er 2 kr per ark man skriver ut. Dessuten må jeg skaffe konvolutt og frimerker og det må sendes i løpet av morgendagen siden det plutselig viser seg at fristen 10.april er allerede i morgen (frister kommer alltid så brått på). Når det gjelder skriving har jeg ellers utviklet en liten ide om å lese gjennom Nanowrimo-historien min fra i fjor og skrive notater i margen og så ganske snart begynne på å editere for det for det er en av de få tingene jeg har skrevet som jeg virkelig har troa på at kan bli til noe hvis jeg bare tar meg sammen.Om jeg ikke skriver nok så tenker jeg i det minste på skriveting hele tiden, det er da noe 🙂

Ellers har jeg lest ut krimboka “Katalysatormordet” av Hans Olav Lahlum og funnet ut at jeg liker krim bedre enn jeg trodde. For jeg har jo de siste årene skrevet påskekrim og det elsker jeg å skrive og jeg liker å skrive krimdikt, jeg liker dessuten påskekrimoppgaver i blader. Utenom sånt har jeg holdt meg unna krimsjangeren i stor grad, men Lahlum-boka har visst at jeg liker krim mer enn jeg trodde. Det er ingen ny favorittsjanger og ikke noe jeg kommer til å lese så mye, men om det ikke er for mye action og blod og sånt og mer samtalebasert så liker jeg det litt. Jeg tror jeg skal lese mer av Lahlum i det minste og sjekke ut Agatha Christie. Det er jo en plan.

Jeg har forøvrig funnet ut at Jeremy Jordan er den nye drømmemannen min (musikalskuespiller som jeg syns er skikkelig pen og som synger fantastisk i tillegg) og her er et klipp der han synger:

 

Han er så skjønn og sangen er fin og nå har jeg superlyst til å bli skikkelig rik og dra til New York og se ham i musikalen “Newsies” der han har hovedrollen for tida, en oppsetning jeg forøvrig har sett en del klipp fra og som jeg ellers har lyst til å se fordi den inneholder maaange mannlige skuespillere som synger og danser kjempebra, i tillegg til å være eye-candy! Det høres jo flott ut da 🙂

Men nå skal jeg til poenget for det er et poeng. Jeg var på kino på fredag og så filmen “Mirror Mirror” og den har jeg tenkt å bruke resten av dette innlegget på å anmelde etter at jeg først poster trailern. Og da setter jeg i gang med dette og så blogger jeg i neste omgang på torsdag:

 

 

Mirror Mirror

 

For å være helt ærlig er en av hovedgrunnene til at jeg ville se denne filmen det faktum at Snøhvit her har ganske tykke og definerte øyenbryn. Jeg har ganske tykke øyenbryn selv og siden jeg er en pyse og vil unngå ubehagelige ting så langt det lar seg gjøre er oddsen for at jeg noen gang vil nappe øyenbrynene mine minimal. Og derfor syns jeg det var supergøy at Snøhvit, verdens vakreste, her har tykke øyenbryn, det er kanskje teit, men jeg likte signalet det sender ut. Men til poenget.

De aller fleste kjenner vel eventyret om Snøhvit, et eventyr som opp i gjennom har vært inspirasjonen bak en hel masse bøker og filmer og i år er inspirasjonen bak hele to filmer, deriblant Mirror Mirror som jeg nå har sett.

Som så mange andre nyere eventyrfilmer prøver denne filmen å vri på historien for å gjøre prinsessekarakteren tøffere og mer interessant og slik lykkes den etter min mening langt på vei. Snøhvit her, fint spilt av Lily Collins (datter av Phil Collins), er en karakter som gir meg mye mer enn Disneys Snøhvit, som man vil vel og som engasjerer. Det samme gjelder prinsen som her er langt i fra perfekt, men som man liker uansett. De som stjeler showet er ellers i stor grad dvergene, hver av dem en helt egen karakter og alle kule og artige. Og ikke minst dronningen.

Den onde dronningen er også fortellerpersonen og blir episk spilt av Julia Roberts, en skuespiller jeg personlig alltid har hatt sansen for. Jeg likte henne veldig godt som Tingeling i den grovt undervurderte Hook fra 1990 (en film jeg som barn så svært mange ganger), jeg syns hun var perfekt i Min bestevenns bryllup (en av mine favoritter blant romantiske komedier) og jeg syns hun er helt ypperlig her. Dessuten tenker jeg at det rent generelt må være morsomst å spille ond i slike eventyrfilmer, man kan ta av mye mer og kan le ond latter om man føler for det, alt dette ting som må være kjempegøy skuespillermessig sett.

Så jeg likte karakterene og jeg likte skuespillet, jeg likte at Nathan Lane var med siden han og er en skuespiller jeg har sansen for og jeg likte at Mirror Mirror på alle måter var en slik film som gjør narr av seg selv hele veien for nei, det er ingen film som vil vinne mange priser. Og når sant skal sies er dette en særdeles riddikuløs affære med bollywood-inspirert gruppenummer på slutten som toppen av kransekaka. Men det er idiotisk på The Princess Bride-måten, idiotisk på den måten der man gir blaffen i alle feil og sitter med et stort glis hele veien, ler høyt en del ganger og blir rørt av slutten til tross for at den er en smule forutsgibar.

Så terningkast 5 og mine varmeste anbefalinger, denne filmen var gøy!

7 kommentarer
    1. Trur ingen nye eventyrfilmer kan overgå The Princess Bride uansett, men i alle tilfeller fint at du har hatt en god kinoopplevelse 🙂 Kommer nok ikke til å se den med det første, men den virker jo litt kul bare som en lett underholdningsfilm.

    2. Du burde seriøst lese boka “The Princess Bride” (skrevet av samme fyren som regisserte og sto for manus for filmen “The Princess Bride”), filmen er bra, men boka er dobbelt så awesome spør du meg! Og ja, det var en fin filmopplevelse, ikke noe som trenger å være førsteprioritet om du skal på kino akkurat, men super underholdning uansett 🙂

    3. Kortlest heter det fordi det for en bok er kort med 50 sider. Men jeg er fullt klar over at vi har en litt forskjellig oppfatning av hva som er lite og hva som er mye 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg