Oslotrikken og andre fine ting =D

Jeg håpet jo at den forrige posten min ville interessere flere, men ja ja, nytt innlegg, nye muligheter 🙂 Det er som med livet det, hvert minutt bringer noe nytt ved seg, alt kan skje og det gjør livet spennende! Og i et tidligere innlegg nevnte jeg en gutt jeg syns er utrolig søt som jeg ville invitere på kafé en dag og nå skal vi på kafé i morgen. Jeg liker ham veldig godt, men det skal han selvsagt aldri få vite for jeg tviler sterkt på at han liker meg på den måten, men uansett, han må jo syns jeg væffal er hyggelig å tilbringe tid sammen med siden han er villig til å treffe meg på en kafé og jeg er så himla spent og håper jeg ikke virker helt patetisk. Men det kan jo bli fint <3

Ellers har jeg nå lest ut første boka i Hunger Games-serien og skal til å lese bok 2 og Suzanne Collins, du er god! Jeg har av en eller annen grunn ikke trodd at Hunger Games-serien ville være helt min greie på grunn av konseptet, men det er så sykt engasjerende skrevet og jeg får lyst til å skrike til karakterene når de oppfører seg som idioter og skrike til Suzanne Collins herself når karakterer som jeg liker kjempegodt dør, jeg blir så revet med og det er jo et kvalitetstegn. Håper resten av serien er like spennende 🙂

Og så var jeg jo på teater igjen i går og det skal jeg bable om i en litt annerledes anmeldelse. Jeg så nemlig “Oslotrikken -minutt for minutt for minutt” på Oslo Nye Teater og jeg tror faktisk jeg så den siste forestillingen av dette stykket. Følgelig blir denne anmeldelsen ikke en grunn til hvorfor du bør se “Oslotrikken”, men hvorfor du skulle ha sett den og jeg setter i gang NÅ!

Hvorfor du burde ha sett “Oslotrikken” på Oslo Nye Teater

 

Turen begynner i bakgården til Centralteateret på en trikkeholdeplass. Her er det billettautomat på plass og billettkontrollør og man venter litt i vei før man entrer salen, en koselig sal som på alle mulige måter føles vennligsinnet. Det er som om omgivelsene hvisker til deg “vær velkommen, sett deg til rette, vi vil deg bare vel” og da er det ikke annet å gjøre enn å lytte. Publikum setter seg, småprater litt og snart dukker skuespillerne opp og snart er vi på trikketeater, vi sitter i trikken selv på en måte og er på en fascinerende reise gjennom tid og rom. I begynnelsen er vi passasjerer mens Kari-Anne og Anne-Kari Marstein (spilt av Birgitte Victoria Svandsen og Eli-Anne Linnestad) guider oss under reisen og trikkesjåfør Elvira Syvertsen (Kari-Ann Grønsund) kjører oss av gårde. Og det er trivelig. Mens jeg må innrømme å ha sett mer engasjerende teaterstykker, så er det hele koselig og det er så gjennomført. Hvordan de har et filmlerret som gjør at man virkelig føler det som om man sitter i en trikk, hvordan man står på en trikkeholdeplass før man entrer teateret og dørene som lukkes og åpnes under hele reisen. Og så, toppen av kransekaka, hvordan vi liksom har dratt tilbake i tid til 17. mai 2011 rett før pausen og der derfor serveres pølser og selges kaffe, saft og vafler i bakgården! Fenomenalt, stilig, innmari kreativt. Deretter andre akt, en akt som riktignok er ganske annerledes enn første akt siden stykket nå tar en ny vending og er mer en litt forskrudd, men riktig søt kjærlighetshistorie der man får lyst til å “awww”-e litt i kor med resten av publikummet (medpassasjerene).

“Oslotrikken” er et teaterstykke med stort hjerte, et stykke som kanskje ikke har det største budsjettet eller den mest klare tråden, men som tar igjen på å gjennomføre trikkekonseptet inn til fingerspissene og skape teater der man går smilende ut av lokalet, litt gladere enn man var da man gikk inn 🙂

Og greit nok, “Oslotrikken” er ikke et perfekt teaterstykke. Det virker for eksempel som om man ikke har visst helt hvilken retning man vil ta stykket og derfor spenner det litt hit og dit og forsøker å være mye på en gang. En trikketur, en slags hyllest/parodi på tv-konsepter som “Hurtigruten”, en tidsreise og en kjærlighetshistorie. Og mens jeg liker randomhet så er det litt for randomt. I tillegg er jeg ikke sikker på målgruppen for det er allsang av trikkesanger og man blir til tider bedt om å vinke (ting som jeg ellers har sett oftere på barneteater før), samtidig som den guidede turen gjennom Oslo i begynnelsen av stykket fikk de eldre personene blant publikum (noe det tilfeldigvis var en del av) til å nikke gjenkjennende. Jeg syns ellers at karakterene ikke var helt definerte nok.

Men samtidig er alt bare små bagateller for det viktigste er stemningen og mens jeg liker flere teatre føler jeg at det liksom er en egen atmosfære på Oslo Nye Teater. Man føler seg nærmere teateret og skuespillerne der enn på mange andre teatre og jeg har hatt noen av mine herligste teaterøyeblikk akkurat på Oslo Nye Teater, jeg får til og med litt lyst til å flytte inn, være teaterfantom der eller noe sånt. Og det er aller mest derfor du, kjære leser, burde ha sett “Oslotrikken” for det er så trivelig. Det er deg og dine medpassasjerer på en reise full av kreative innfall og med skuespillere som har det kjempeartig og skjønne musikalske øyeblikk.

Ikke perfekt, men en sterk firer og nok en grunn til å være fan av Oslo Nye Teater!
***

Da har jeg skrevet en kort anmeldelse av et fint teaterstykke og forøvrig bablet litt om andre ting og tang og nå skal jeg finne på noe annet (Nintendo for eksempel) og så kommer nok neste blogginnlegg på mandag. Vi bables!

 

 

7 kommentarer
    1. Så hyggelig med kafétreff, kult at du spurte ham! Vet at det ikke er lett å spørre mennesker man liker om de har lyst til å finne på noe 🙂
      Forestillingen høres forøvrig koselig ut 😀

    2. Alle er opptatt av kjærligheten. Da også meg, men min befinner seg i sovende tilstand stadig på farten. Det virker som om livet setter opp farten på han noen hakk bare for å erte meg. Jeg har lyst til å skrike til livet kom an det går jo an å være litt medgjørlig. Jeg trenger ikke å få lov til å leve i et helvete for evig. Jeg skjønner rett å slett ikke hva jeg har gjort galt som ikke fortjener litt lykke på kjærlighetens vei.

    3. Du fortjener kjærligheten, Anne-Mari og lykken og å ha det bra, virkelig! Men jeg tror ting vil bedre seg og hvis det er noen trøst bare småpratet vi og så på livet, var ikke noe mer enn det, men det gjør for så vidt ikke noe, jeg tar ting som det kommer 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg