Om 17. mai og Nanny McPhee

17. mai var en fin dag =D Jeg møtte verdens søteste gutt på kafé, vi delte 17. mai-frokost og gikk deretter ned Bogstadveien til slottet der jeg for første gang kunne se kongefamilien vinke fra balkongen in real life fremfor kun på tv. Like etter skiltes våre veier (og herre jemini, jeg liker uttrykket “skiltes våre veier”, mest fordi det er så himla pompøst) og han gikk for å treffe en kamerat, jeg for å dra innom Humanismens Hus der jeg først hadde tjue minutter til sosialisering og til å gjøre viktige ting som å drikke brus og spise kake. Så hjalp jeg til der som frivillig, men jeg var nok ikke den beste hjelperen i og med at jeg er litt håpløs når arbeidsoppgavene er mer diffuse og man selv må se hva som skal gjøres. På Fretex er det jo opplagt hva som må gjøres, men det var det ikke i går. Men jeg lagde eggedosis for første gang i livet mitt (noe som igjen ble ekstra komplisert i og med at jeg utrolig nok aldri har spist eggedosis eller sett det noe særlig. Men det gikk og jeg hjalp også til med rydding og oppvask så jeg var ikke helt patetisk. Så dro jeg til yndlingskaféen på Hasle og deretter på Hasle skole der de hadde skikkelig god popcorn som også hadde den positive effekten at saltsmaken som hang igjen etter to små popcornbegre gjorde at Fireheads (som allerede er det salteste godteriet jeg veit om) ble enda saltere om mulig og det var jo ganske perfekt. Godteri er best om det enten er sjokolade eller innmari salt eller surt, i alle fall er det fint når ting har masse smak. Så dro jeg hjem til mamma, tok en tur med verdens vakreste hund og dro så hjem til meg selv. Og egentlig var det meningen at jeg skulle spise hos mamma, men ymse omstendigheter førte til at jeg heller lagde taco hjemme hos meg selv, noe som for så vidt var minst like fabuløst siden tacoen faktisk blei skikkelig vellykka. Så fikk jeg en koselig og positiv overraskelse da jeg sjekket bankkontoen og summen der var mye, mye finere enn forventet (mer penger på konto sånn plutselig er alltid velkomment) og så filmen “Nanny McPhee” og skreiv endeligvis videre på en av alle de tingene jeg i teorien skriver på og som jeg i praksis skriver alt for lite på. Og jeg kan skylde på jobb og at det rett og slett skjer ting hele tiden så det er rett og slett vanskelig å få tid til å skrive for tiden, men det er en dårlig unnskyldning i og med at jeg alltid klarer å få tid til å sjekke Youtube og Facebook og Twitter og slike internetting. Jeg er bare dårlig til å prioritere, det er der landet ligger. Uansett skrev jeg litt og det er fint og jeg hadde i det hele tatt en super 17. mai =D Jeg har riktignok greid å miste bildene jeg tok med mobilkameraet mitt i går og det er litt synd siden jeg hadde lyst til å dokumentere 17. mai, men jeg får vel dokumentere det i ord da og det har jeg jo i grunnen gjort her.

Livet er så fint! Og nå tenkte jeg å poste traileren før jeg deretter skal anmelde filmen “Nanny McPhee” som jeg altså så i går:

 

Nanny McPhee er ikke verdens mest originale historie akkurat, men den er en himla skjønn perle av en film og har masse sjarm. Tenk Mary Poppins, men med flere vorter og magiske krefter og andre disiplineringsmetoder, flott spilt av Emma Thompson (som også stilig nok har skrevet manuset til filmen, en film som igjen er basert på en bokserie jeg ikke har lest som heter “Nanny Matilda” eller noe sånt i følge Wikipedia). Så har vi en fortvilet far spilt av Colin McFirth (alene en grunn til å se denne filmen altså, han er jo en super skuespiller) og syv uskikkelige drittunger som ikke finnes disiplinerte, ledet av eldstebarnet Simon (spilt av Thomas Brodie-Sangster som er en skuespiller jeg har veldig tro på, han har i hvert fall vært fenomenal i alt jeg har sett ham i). Så er det kjærlighet involvert, tjestepiker og eventyrlighet og alt er riktig fortryllende 🙂 Og hovedplottet er at Nanny McPhee forandrer barna fra drittunger til unger som i grunnen er ganske herlige i stedet med hjelp av magi og smarte løsninger og slikt.

Greit, så er det ikke verdens mest uforutsigbare film. Den er fantasifull, eventyrlig og søt, men man skjønner hvordan ting vil ende opp på null komma niks likevel. Samtidig gjør det ingen verdens ting, dette er en av de filmene der man koser seg og bare har det gøy og gir en blank kanarifugl i at det ikke er noen store overraskelser. For det er fint og koselig og jeg liker alle fargene. Det er litt som med Pushing Daisies og Big Fish (sistnevnte skal forresten visstnok bli musikal neste år har jeg lest et sted og det kan bli skikkelig awesome) eller ymse eventyrfilmer, noen filmer har så mange farger og så fin stemning at man blir litt betatt, særlig hvis man er meg, en karolinsk drømmer som elsker Disney og liknende ting. Og alt er så flott fotografert og filmet og alt det der og det er også en særdeles positiv ting.

Ellers liker jeg skuespillet og da særlig skuespillerne jeg trakk frem for to avsnitt siden, selv om alle gjør en flott innsats og åpenbart har det gøy på settet. Og jeg liker slutten, spesialeffektene, hvordan dette er Mary Poppins, men med mer attitude og litt mer dybde siden det virkelig står ting på spill i “Nanny McPhee” og alle valg har konsekvenser. Jeg liker musikken og rulleteksten (som minner om rulleteksten i “Enchanted”) og generelt sett er det lite jeg ikke liker.

Noe mangler dog for å løfte filmen fra veldig fin til fantastisk og det er nok litt for åpenbart til tider hva som vil skje. Det er heller en sånn film som er veldig skjønn, men ikke særlig mye mer enn det. Men det var og er ofte mer enn nok det så terningkast 5 og en varm anbefalning uansett =D “Nanny McPhee” er kos <3
***

Men nå tenkte jeg å se film, skrive videre på ting, sjekke tull og tøys på nettet og generelt sett drive med andre ting enn blogging så vi bables og så blogger jeg igjen på søndag, da med mitt neste Grand Pri-vurderingsinnlegg 🙂 Yay!

2 kommentarer
    1. Så mykje bra!
      Kjenner meg veldig igjen i det med diffuse arbeidsoppgåver… Forhåpentlegvis er det med det som med alt anna at øvelse gjer mester!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg