The absolutely true diary of a part-time indian =D (btw. jeg gleder meg til Les Miserables-filmen og er tilfreds generelt sett)

Heisann! Jeg skrev i oppsummeringsinnlegget mitt at det skulle dukke opp anmeldelser av enkelte av tingene der og det stemmer, for eksempel skal jeg poste en ganske lang anmeldelse av boka “The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian” i dag for ting som får terningkast 6 fortjener en anmeldelse sånn jeg ser det som viser grunnen til at jeg er så snill terningkastmessig sett. Og siden anmeldelsen blir ganske lang er det lite poeng i å bable i vei i det uendelige om ditt og datt sånn ellers. Dessuten er det ikke så mye å si, jeg har det fortsatt finfint, selv om det er regn og sol om hverandre timer været det akkurat slik at det ikke regner, men er sol eller overskyet når jeg er utendørs, noe som er praktisk siden jeg ikke har paraply (av en eller annen barnslig standhaftig grunn har jeg insistert på å ikke bruke paraplyer siden jeg var ni år) og glemmer å ta på luer eller bruke ting med hette i tilfelle regn. Anyway, nå skal jeg først poste dette:

 

Som Les Miz-fan og musikalelsker er dette en av de filmene jeg gleder meg mest til. Jeg er så himla spent på denne filmen at det er til å bli gal av og traileren lover jo godt uansett om ikke alle har helt riktig look (etter min mening er looken og stemmene til skuespillerne i 10 Anniversary Concert fasiten for Les Miserables, jeg måler for eksempel alle Javert-er opp i mot Philip Quast så jeg er ganske skeptisk overfor Russel Crowe uansett om han er en god skuespiller). Det fine er at jeg får mer og mer tro på denne filmen for hver dag som går og jeg gleder meg, gleder meg, gleder meg!

Men nå, anmeldelsestid og det blir en sabla lang anmeldelse, bare advarer. Og denne anmeldelsen skal avslutte dette innlegget og når innlegget er ferdig er planen å prioritere slike ting som f.eks. middag 🙂 Yay!

 

The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian av Sherman Alexie

 

Noen bøker vet man at man vil like, kanskje på grunn av positive kritikker man har kommet over og kanskje fordi de rett og slett lyder interessante. Dette var en sånn bok. Jeg hadde sett den på biblioteket noen ganger før, tenkt at jeg burde låne den og så av uante grunner latt være og så var jeg på biblioteket tirsdag 22. mai og lånte den og nå er den ikke bare lest, den er elsket.

«Part-Time Indian» (tittel forkortet først og fremst av latskap) handler om fjorten år gamle Junior som er indianer i et indianer-reservat (dette er for øvrig første boka jeg har lest med en slik setting) og alltid har hatt en del uflaks. Han er født med vannhode og på grunn av det har han en rekke kroppslige plager som epileptiske anfall i ny og ne, han stammer og lesper, bruker briller og er i tillegg født med ti tenner for mye. Og siden jeg av og til har ganske lite tålmodighet med klaging uansett om den klagende part har god grunn til å klage følte jeg i begynnelsen at Junior var litt for klagete. Men utover i boka så er han også fylt med så mye håp og pågangsmot at man syns det er helt greit når han har sine mer klagete stunder. Anyway, Junior har en del problemer og man kan også legge til at han er fattig og omgitt av alkoholiserte individer. Likevel har ikke Junior gitt opp, snarere tvert i mot, han håper stort, elsker å tegne og er smart på toppen av det hele. Og etter et råd fra en lærer starter han High School på en skole utenfor indianer-reservatet der alle er hvite og han er den eneste indianeren. Boka følger Juniors første år på denne skolen.

Det som er med denne boka er at man blir så glad i Junior for han er så ekte. Han er smart og glad i bøker, men liker også basketball og å tegne tegneserier, han er klok og følsom, men lovpriser også orgasmer i et kapittel. Kort oppsummert, han er alt annet enn stereotyp og det gjør ham interessant og spennende å lese om. Og man vil ham vel, det er så herlig når man leser om en karakter og virkelig vil alt skal gå bra for dem. Junior er en slik karakter.

Likevel, dette kunne vært bare en bra bok med en flott karakter. Det kunne vært så enkelt, men det blir en mer enn bra bok og det skyldes mest en scene der det er en basketballkamp. Jeg er lite interessert i sport, hverken å se på, bedrive selv eller høre om sport interesserer meg i det hele tatt. Og samtidig, i «Part-Time Indian» beskrives en basketballkamp på en måte som gjorde at jeg nesten jublet mens jeg leste, jeg tok i hvert fall hånda i været i fornøydhet og jeg ble virkelig engasjert. Meg. Engasjert. I en basketballkamp! Det var på en måte det som viste meg at jeg likte denne boka virkelig godt, til og med elsket den.

Og for øvrig er det jo mange gode grunner til å elske denne boka! Jeg liker at den er basert på forfatter Sherman Alexies egne opplevelser, men man vet jo aldri hvor mye som er fiksjon og hva som er fakta sånn sett og det gjør ingen verdens ting. Og i grunnen er det lite jeg ikke liker med denne boka, det kan selvsagt innvendes at bikarakterene ikke er så godt utviklet, men alt skjer mellom Juniors synsvinkel så det blir på en måte naturlig det og. Ellers er jo boka alt for deprimerende siden det er skikkelig mange i denne boka som dør med kort mellomrom. Men det burde heller ikke skremme noen fra å lese for dette er også en veldig underholdende og ofte morsom bok. Juniors tegninger for eksempel er stadig geniale (her kan det også nevnes at det er flott hvor effektivt bokas illustratør Ellen Forney har skapt illustrasjoner som ser oppriktig ut som om de kunne vært tegnet av en talentfull fjortenårig gutt). Og det er klokt, en sår og vakker bok, nydelig skrevet fra start til slutt. Tittelen er riktignok litt misvisende siden dette ikke er en dagbok, men det går fint.

Sist, men ikke minst er dette en veldig siterbar bok og her er noen bevis på det:

I was studying the sky like I was an astronomer, except it was daytime and I didn’t have a telescope, so I was just an idiot.

*

You read a book for the story, for each of its words,” Gordy said, “and you draw your cartoons for the story, for each of the words and images. And, yeah, you need to take that seriously, but you should also read and draw because really good books and cartoons give you a boner.”

I was shocked:

Did you just say books should give me a boner?”

Yes, I did.”

Are you serious?”

Yeah… don’t you get excited about books?”

I don’t think that you’re supposed to get THAT excited about books.”

You should get a boner! You have to get a boner!” Gordy shouted. “Come on!”

We ran into the Reardan High School Library.

Look at all these books,” he said.

There aren’t that many,” I said. It was a small library in a small high school in a small town.

There are three thousand four hundred and twelve books here,” Gordy said. “I know that because I counted them.”

Okay, now you’re officially a freak,” I said.

Yes, it’s a small library. It’s a tiny one. But if you read one of these books a day, it would still take you almost ten years to finish.”

What’s your point?”

The world, even the smallest parts of it, is filled with things you don’t know.”

Wow. That was a huge idea.

Any town, even one as small as Reardan, was a place of mystery. And that meant Wellpinit, the smaller, Indian town, was also a place of mystery.

Okay, so it’s like each of these books is a mystery. Every book is a mystery. And if you read all of the books ever written, it’s like you’ve read one giant mystery. And no matter how much you learn, you keep on learning so much more you need to learn.”

Yes, yes, yes, yes,” Gordy said. “Now doesn’t that give you a boner?”

I am rock hard,” I said.

*

I suddenly understood that if every moment of a book should be taken seriously, then every moment of a life should be taken seriously as well.

*

I think the world is a series of broken dams and floods, and my cartoons are tiny little lifeboats.

*

When anybody, no matter how old they are, loses a parent, I think it hurts the same as if you were only five years old, you know? I think all of us are always five years old in the presence and absence of our parents.

***

Alt det der jeg har sitert er nydelig skrevet, det syns væffal jeg. Nydelig, viktig og ærlig på samme tid og jeg tror vel i grunnen at hovedpoenget mitt er at jeg vil at denne boka skal leses, elskes, nytes og slukes i store eller små porsjoner avhengig av humøret og hvor sulten man er. Og det er bare 260 sider, det flyter av gårde, jeg hadde lyst til å følge Junior videre etter siste side var bladd om. DET er et kvalitetstegn! Terningkast 6!

5 kommentarer
    1. Takk for anbefalinga! Det virka jo veldig lovende utfra utdraga og alt roset du gir den. Jeg gleder meg forøvrig òg til Les Miserables-filmen. Jeg har riktignok aldri sett musikalen, men den virker jo helt utrolig stilig!

    2. Ja, Les Miserables-filmen ser superstilig ut og hvis den blir så bra som det ser ut så tror jeg den vil være et godt førstemøte med musikalen og 🙂 Ellers værsågod angående anbefalinga, det er en super bok! <3 Tusen takk for kommentaren!

    3. Innimellom har kjæresten min Les Misérables-perioder der han hører på sangene fra musikalen. Det kan virke som vi må se denne på kino sammen!
      The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian hørtes veldig interessant ut, jeg kan ikke si at jeg har vært borte i en lignende hovedkarakter før. Ser frem til å bli overveldet – det kan virke som en bok som har den effekten på mange.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg